Astrid Marie Nistad (A):
Eg skal få
lov å stille følgjande spørsmål til finansministeren:
Dagens Næringsliv avslørte 17. februar
1994 at på grunn av ny regnskapslov er det avdekka ei gigantisk ekstragjeld
i børsnoterte selskap på grunn av for lite avsett til pensjonsfond, midlar
som dei skuldar dei tilsette og som bør vere sikra til ei kvar tid
tilfredsstillande i desse bedriftene.
Kva tiltak vil finansministeren sette
i gang for at desse selskapa snarast sett av midlar for å dekke sine
pensjonskostnader tilfredsstillande?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det er ikke
en ny eller endret regnskapslov som ligger til grunn for en endret
regnskapsføring av pensjonsforpliktelser. Utgangspunktet er et utkast til
regnskapsstandard om pensjonskostnader som er utarbeidet av Norsk
RegnskapsStiftelse, og den er de regnskapssakkyndiges presisering av hvordan
såkalt god regnskapsskikk bør være. Regnskapslovgivningen inneholder et
generelt krav om regnskapsføring i samsvar med god regnskapsskikk. Oslo
Børs har gitt sin tilslutning til utkastet til regnskapsstandarden om
pensjonskostnader og har bedt om at den foreløpige regnskapsstandarden, som
ventes ferdig i slutten av april, blir gjort gjeldende i de børsnoterte
norske selskaper.
Jeg syns det er verdifullt at fagfolk
på denne måten gjennom Norsk RegnskapsStiftelse har tatt initiativ til å
høyne regnskapenes informasjonsverdi. Spørsmålet om bedriftenes
pensjonskostnader er blant de viktigste temaer som RegnskapsStiftelsen kunne
ha tatt fatt i, både med hensyn til omfang, vanskelighetsgrad og betydning
for de ansatte.
Regnskapslovgivningen gir valgfrihet
mellom enten å innarbeide pensjonsforpliktelsene i resultatregnskapet og
balansen eller å gi opplysninger om disse i tilknytning til balansen. I
standardutkastet tas det til orde for at netto pensjonsforpliktelse skal
vises som langsiktig gjeld i balansen. Netto pensjonsforpliktelse er
verdien av foretakets pensjonsforpliktelser fratrukket verdien av de midler
som bedriften har innbetalt til dekning av pensjonsforpliktelsene, for
eksempel i et forsikringsselskap eller i en egen pensjonskasse.
Formålet med standarden er først og
fremst å synliggjøre at det er slike pensjonsforpliktelser. En slik
synliggjøring vil gi informasjon om i hvilken grad pensjonsforpliktelsene er
sikret med innbetalte pensjonsmidler. En må være oppmerksom på at etter
utkastet til regnskapsstandard er det den forventede forpliktelse som skal
legges til grunn for balanseføringen. Denne vil vanligvis være høyere enn
rettighetene de ansatte til enhver tid har opparbeidet. Standarden legger
derfor opp til en forsiktig regnskapsførsel.
En sideeffekt av en slik balanseføring
vil være at kravene til egenkapitaloppbygging i bedriftene blir skjerpet.
Når netto pensjonsforpliktelse blir innarbeidet som gjeld i balansen,
reduseres egenkapitalen eller overskuddet som eierne kan disponere til
utbytte. Dette vil virke i retning av å ivareta de interesser som
representanten Nistad er opptatt av.
Som nevnt er det spørsmål som her er
reist, særdeles viktig. For min egen del vil jeg nøye følge virkningen av
endringene i tiden framover.
Astrid Marie Nistad (A):
Eg takkar
statsråden for svaret, og eg er glad for at statsråden vil følgje utviklinga
nøye framover.
Med dei enorme forskjellane som er
avdekte i det dokumenterte materialet som Aktuar-Consult har lagt fram, er
det viktig at alle tilsette i våre 131 noverande børsnoterte selskap vert
sikra. Samstundes ser eg at dette kan vere eit problem for ein del av desse
selskapa dersom det slår ut på den eigenkapitalen som dei har disponibel til
kvar tid.
Mitt tilleggsspørsmål er: Kva
retningsliner kan statsråden tenkje seg som vil gje høve til fordeling over
ein periode for å tilfredsstille krava som Norsk RegnskapsStiftelse no har
lagt fram for å dekke dei tilsette sine rettar, og som samtidig vil gje
tilfredsstillande driftskapital i selskapa?
Likeins kan eg tenkje meg å spørje om
det er grunnlag for å få fastlagt ei gjennomsnittleg avkastning til
pensjonsfonda i desse selskapa.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Et sentralt
spørsmål i denne forbindelsen er den såkalte innbetalingsprofilen på premier
til pensjonsordninger i bedriftene. Her er det slik at jo yngre
arbeidstakerne er, jo billigere blir premien, og så stiger premien kraftig
når arbeidstakeren nærmer seg pensjonsalderen. Et av de spørsmål som da kan
reises, er om en skal endre innbetalingsprofilen. Dette er et veldig
omdiskutert spørsmål, og det er et av de forhold som er tatt opp i det
såkalte Hylland-utvalget, som har sett på de private tjenestepensjonene.
Denne utredningen vil nå bli sendt på høring, og Regjeringen vil for sin del
vurdere forslagene i denne utredningen sammen med høringsuttalelsene i den
meldingen om velferdsordninger som Regjeringen planlegger å legge fram om en
tid. Da vil vi komme tilbake til blant annet spørsmålet om
innbetalingsprofil. Selv om det er et vanskelig spørsmål, må vi nok gå inn
på det.