Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få lov
til å stille følgende spørsmål til handelsministeren:
Stortingets samferdselskomite er
orientert om at årsaken til skipsuhell i stigende grad skyldes en høyere
andel av menneskelige feil, og i mindre grad tekniske feil, til tross for
handelsflåtens høye gjennomsnittsalder.
Hva vil statsråden gjøre for å få
redusert risikoen for skipsulykker?
Statsråd Grete Knudsen:
Regjeringen
legger stor vekt på å øke sikkerheten til sjøs. Det arbeides aktivt med
dette både nasjonalt og internasjonalt. Fra norsk side har man nettopp lagt
vekt på å få redusert de menneskelige feilene, og et nært samarbeid med så
vel organisasjonene som hele vårt utdanningssystem er både nødvendig og
ønskelig i denne sammenheng.
Vi har videre søkt å få internasjonal
enighet om konkrete og forpliktende kompetansekrav, kvalitetssikring og
kontroll av både utdanning og sertifisering. Det arbeides også med å få en
presisering av flaggstatens ansvar ved kontroll av sjøfolk fra andre stater.
Disse synspunktene har i økende grad fått internasjonal forståelse.
Norge har for sin del skjerpet
kontrollen med utenlandsk personell som skal om bord i norske skip. Det er
blant annet opprettet en stilling ved ambassaden i Manila for å teste
kunnskapsnivået til offiserer som søker om norske kvalifikasjonsbevis.
Norge har lagt ned et omfattende
arbeid i IMO, som er FNs sjøfartsorganisasjon. Dette gjelder både i forhold
til en internasjonal kode for sikkerhetsledelse og driftsstyring og i
forbindelse med utviklingen av prosedyrer for havnestatens kontroll av
operasjonelle forhold om bord.
Regjeringen vil også bruke moderne
teknologi for å redusere farene for menneskelige feil. Et sentralt område
er utviklingen av elektroniske sjøkart som vil kunne bidra til å redusere
antallet grunnstøtinger. Målet er at norskekysten skal være dekket innen
1998. I 1995 vil det foreligge slike kart for de viktigste ledene.
Et aktivt samarbeid mellom
myndigheter, sjøfolkenes organisasjoner og rederinæringen vil være helt
avgjørende for å få gode resultater i sikkerhetsarbeidet. Men - og det vil
jeg understreke - i tillegg til at vi legger vekt på gode og skjerpede
rammeforhold og kontrollrutiner, dreier dette seg til syvende og sist om
holdninger til sjømannskap.
Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg takker også for den offensive holdning
statsråden la for dagen, og er meget tilfreds med det.
Det bildet samferdselskomiteen har
fått, har den fått fra Kystverket, som forklarte om bakgrunnen for den
utviklingen som spørsmålet er grunnet i. Vi kan jo også stille oss følgende
spørsmål: Hvis man hadde redusert kvalifikasjonskravene, og særlig
erfaringsbakgrunnen, for de ledende offiserer og mannskap om bord på samme
måte innenfor luftfarten, hadde man kunnet akseptere det? Jeg tror ubetinget
at svaret ville vært nei.
Jeg har et tilleggsspørsmål. Når tror
statsråden man har opprettet et internasjonalt nivå som er akseptert, og som
er krav som skal oppfylles over hele linjen?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg er helt
enig med representanten Brunæs når det gjelder behovet for å være svært
offensiv på dette området. Og det har Norge all grunn til å være, for vi
leder an når det gjelder å øke kompetansekravene.
I den senere tid har vi imidlertid
også i Norge merket en overgang til å hyre stadig flere utenlandske sjøfolk
som vi ikke helt har visst om har hatt den samme kompetansen som våre norske
sjømenn. Det betyr også at det nære samarbeidet med organisasjonene som
myndighetene nå har innledet enda mer intenst enn tidligere, er meget
nødvendig. Samtidig tar ting tid i internasjonalt arbeid. Og det betyr at
jeg ikke kan tidfeste noen dato for det spørsmålet Brunæs her stilte.