Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få til
lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Jernbanetrafikken i østlandsområdet
har i senere tid vært preget av sammenbrudd som har ført til store
vanskeligheter for trafikantene.
Vil statsråden orientere Stortinget om
hvilke tiltak han vil sette i verk som på kort og lengre sikt kan rette opp
situasjonen?
Statsråd Kjell Opseth:
NSB sine
driftsproblem i den seinare tida skuldast i stor grad at den gamle
lokomotivparken ikkje har tolt belastninga den har blitt utsett for i
vinter, med mykje snø og sterkt varierande temperaturtilhøve.
For å betre driftssituasjonen på kort
sikt har NSB leigd inn til saman 28 lokomotiv frå utlandet, i det alt
vesentlege frå Sverige. Lokomotiva er allereie sette i drift. NSB har
dessutan kjøpt tre brukte elektriske lokomotiv og leigd inn ei diesel
motorvogn på prøve. NSB har samstundes sett i verk eit omfattande
vedlikehalds- og reparasjonsprogram på eigne lokomotiv.
På lengre sikt vil NSB betre
driftssituasjonen gjennom kjøp av nye lokomotiv og motorvogner. NSB har
tinga 4 nye motorvognsett, 12 nye diesellokomotiv og 20 nye diesel
skiftelokomotiv, og vil i løpet av dei næraste månadene tinge nye elektriske
lokomotiv og motorvogner i samsvar med dei planane som er trekte opp i Norsk
jernbaneplan for perioden 1994-97 og i vedteke investeringsbudsjett for
1994.
Ny ruteplan frå og med 29. mai 1994
vil mellom anna medføre ei meir effektiv materiellutnytting, og NSB reknar
då med å kunne begynne å utrangere dei eldste lokomotiva.
NSB vil også styrkje informasjonen ut
til kundane mellom anna ved å etablere eit betre og meir formalisert
samarbeid med pendlarforeiningane.
Når det gjeld utbetring av sjølve
infrastrukturen, pågår det anleggsarbeid både på Østfoldbanen, Drammensbanen
og Vestfoldbanen som på lengre sikt vil innebere ei betring av driftstilhøva
for NSB. På Østfoldbanen skal dobbeltsporet Ski - Rustad etter planen opnast
i juni 1994, og vidareføringa fram til Sandbukta i Moss vil stå ferdig i
1996. I 1997 er dobbeltspor på parsellen Dilling - Haug planlagt
ferdigstilt.
Når det gjeld spørsmålet om
orientering til Stortinget, viser eg til at Norsk jernbaneplan for perioden
1994-97 vart handsama av Stortinget i vårsesjonen 1993. I den samanhengen
tok Stortinget stilling til kva slags planar som skal setjast i verk i
planperioden for å betre driftssituasjonen for NSB på lengre sikt.
Når det gjeld dei kortsiktige tiltaka
som NSB har iverksett, vil eg på eit seinare tidspunkt når dei økonomiske
konsekvensane av tiltaka ligg føre, vurdere om det ut frå konsekvensar for
budsjettet for 1994 er naudsynt å fremje forslag for Stortinget om endringar
i vedteke driftsbudsjett for NSB for 1994.
Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret, og jeg er fornøyd med de tiltakene som nå settes inn
på lokomotivsiden, som har vært særdeles vanskelig.
Men det dreier seg om mye mer enn
dette. De som daglig reiser med tog - og jeg er en av dem - ser at
ledninger svikter, kjøreledninger faller ned, at det er signalanlegg som
ikke fungerer, og sporveksler som stadig går i stykker. Det virker som om
selve infrastrukturen er nedslitt i stort omfang, og poenget er også her å
sette i gang et utviklingsarbeid for å få dette på plass.
Det virker som om NSB ikke har
handlefrihet nok. Alt lånefinansieres. I virkeligheten er vel virksomheten
konkurs. Og det jeg vil spørre om, er: Vil statsråden sørge for å
kapitalisere opp selskapet og gi det en selskapsform slik Statens Jarnvagar
i Sverige har, der produktiviteten er dobbelt så stor som i Norge, ifølge
opplysninger vi har fått.
Statsråd Kjell Opseth:
Det er positivt
at det blir stilt krav til NSB og deira produkt. Det er berre det ved det
at dette kravet er kome etter at den noverande regjeringa bestemte seg for å
ruste opp NSB og jernbanen som eit transportmiddel i dette landet. Og det
er no eingong slik at det tar tid å snu ei verksemd som nærast er under
nedbygging, til ei verksemd under oppbygging. Difor må ein vere litt
tolmodig, ikkje minst når det gjeld å utbetre kjørevegen. Det er rett at
det er mykje nedslitt kjøreveg innan NSB. Her er det ikkje spørsmål om lån,
her er det spørsmål om løyvingar, og kor store løyvingar det er råd å ta
hand om på kort sikt.
Ole Johs. Brunæs (H):
Vi må erkjenne
at det er NSBs tilstand vi må ta utgangspunkt i. På den annen side har det
nå vist seg at forsinkelsene i sentrale områder på Østlandet er så store at
publikum ikke lenger kan stole på NSB. Og når det kommer beskjed fra
arbeidsgiver om at dere får ta et tidligere tog, så er ikke det
tilfredsstillende. Her må vi strekke oss alle sammen; Stortinget har et
ansvar, og Regjeringen har et ansvar.
Jeg kan forsikre om at vi skal være
med på å ruste opp NSB slik at NSB fungerer, i hvert fall i de områdene hvor
det er bruk for NSB, og det er det i de sentrale områdene. Vi har et helt
annet trafikkmønster, med langt større pendlervirksomhet på grunn av at
arbeidssituasjonen har endret seg, så dette er helt nødvendig. Vi får
konsentrere oss om de banene vi har, og så får vi la Nord-Norgebanen ligge
inntil vi har fått ordnet opp når det gjelder de banene vi har på Østlandet.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil gje
uttrykk for at det er positivt at representanten Brunæs her signaliserer at
Høgre er innstilt på å medverke til den satsinga som no skal bli gjord på
jernbanen. Det er ikkje det som har vore inntrykket i løpet av dei siste
tre-fire åra, så det er positivt.
Spørsmålet om Nord-Norgebanen blir det
rikt høve til å kome tilbake til om ikkje så svært lenge.