Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål:
Etter at Eritrea har blitt anerkjent
som selvstendig stat, har en rekke land, blant andre Sverige og Danmark,
opprettet diplomatiske forbindelser med landet.
Hvorfor har ikke Norge gjort det
samme, og hva vil utenriksministeren gjøre for at Norge og Eritrea snarest
etablerer en diplomatisk forbindelse?
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Norge
var blant de første land som anerkjente Eritrea som uavhengig stat etter
folkeavstemningen 27. april i fjor. Jeg hadde selv gleden av å være til
stede, på vegne av Regjeringen, under den formelle uavhengighetsfeiringen i
hovedstaden Asmara 24. mai i fjor. Vi har gjennom flere år hatt et
betydelig bistandssamarbeid med Eritrea. Den samlede norske bistanden til
landet beløp seg både i 1992 og 1993 til om lag 60 millioner kr.
Det er riktig at vi inntil nylig ikke
hadde formalisert de diplomatiske forbindelsene med Eritrea. Jeg kan
imidlertid opplyse at de diplomatiske forbindelsene med Eritrea nå er blitt
formelt etablert ved en brevveksling med den eritreiske utenriksminister.
Vår utenriksrepresentasjon i dette
området av Afrika har i en tid vært til vurdering. Vi har imidlertid
gjennom Kirkens Nødhjelps representant i Asmara hatt en form for
halvoffisiell lokal representasjon, som har forestått kontakten med landets
myndigheter. Stortinget har nylig fått seg forelagt en proposisjon,
St.prp.nr.30, om etablering av en egen ambassade i Addis Abeba, og denne
ambassaden foreslås nå også sideakkreditert til Asmara. Med forbehold om
Stortingets godkjennelse av den nevnte stortingsproposisjonen vil det også i
nær framtid bli utnevnt en norsk ambassadør til landet.
Med dette er det å håpe at vi kan
videreutvikle forbindelsene våre med Eritrea, som er et land som vi i Norge
i lengre tid har hatt nær tilknytning til, ikke minst gjennom den store
innsatsen som Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner har ytet.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
takker bistandsministeren for svaret.
Bakgrunnen for at jeg stilte
spørsmålet, er at jeg var på et besøk i Eritrea i slutten av februar, og da
hadde iallfall ikke Norge inngått noen avtale med Eritrea ennå slik det ble
fortalt oss fra utenriksministeren i Eritrea. Bakgrunnen er også at når vi
som et land ønsker å støtte et annet land i en frigjøringskamp, er det svært
viktig at vi følger opp landet på en skikkelig måte etter at
frigjøringskampen er over. Og etter de opplysningene som jeg fikk, har
Eritrea henvendt seg til Norge flere ganger, en gang sommeren 1993 og en
gang høsten 1993, og bedt om diplomatiske forbindelser.
Jeg er veldig glad for at Regjeringen
har fått fortgang i denne saken. Jeg er glad for at vi kan få i orden de
forbindelsene med Eritrea som vi bør ha når vi følger opp et land som har
vært gjennom de kampene som det har vært gjennom.