Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til barne- og familieministeren:
Bidragspliktige fedre har fått en
større økonomisk belastning etter innføringen av skattereformen. Dette
bidrar til at fedre som ønsker å oppfylle sine forpliktelser, ikke makter
det, og samtidig opparbeides en bidragsgjeld det er umulig å komme ut av.
Hva kan statsråden bidra med for å
rette opp skjevhetene som er et resultat av skattereformen?
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Før
skattereformen varierte verdien av fradrag for bidrag med den
bidragspliktiges inntekt. Fradraget skjedde i inntekt som var gjenstand for
progressiv beskatning. Verdien av fradraget økte derfor med inntekten, på
samme måte som fradrag for gjeldsrenter. I dag er fordelen ved fradraget
proporsjonal og lik for alle skattytere. Verdien av fradraget er normalt 28
pst.
Skattereformen førte således til at
muligheten for skattetilpasning gjennom avtaler om fiktivt høye bidrag falt
bort, og skatteletten er prosentvis like høy for lavinntektsgrupper som for
høyinntektsgrupper. Begge disse følgene av reformen anser jeg som positive
og i tråd med hovedintensjonene i skattereformen.
Det er imidlertid riktig at
skattereformen fører til at bidraget isolert sett utgjør en større reell
utgift for bidragspliktige med gode inntekter enn tidligere. Jeg antar at
dette er de skjevheter spørreren sikter til. Departementet har i samarbeid
med blant annet Finansdepartementet og Skattedirektoratet vurdert følgene
for bidragsytere av endringene i skattesystemet. Noe forenklet kan det
uttrykkes slik: De bidragspliktige som har fått den største reduksjonen i
verdien av fradraget som følge av satsreduksjonen, tilhører samtidig de
gruppene som fikk generelt den største skatteletten som følge av
skattereformen.
Beregninger viser at de
bidragspliktige - etter at de har betalt skatt og bidrag - på så å si alle
inntektsnivåer vil ha mer igjen enn før reformen. Dette gjelder også hvis
man trekker inn gjeldsforpliktelser. Konkrete unntak finnes, blant annet
der de samlede fradrag tidligere var meget store på grunn av for eksempel
store gjeldsforpliktelser. For nærmere detaljer kan jeg vise til
nasjonalbudsjettet for 1992 hvor det framgår hvilken betydning størrelsen på
samlede fradrag får for skatteforpliktelsen før og etter skattereformen.
Det er altså ikke grunnlag for
generelt å hevde at bidragspliktige har fått en større økonomisk belastning
etter innføring av skattereformen, og følgelig heller ikke grunnlag for å
hevde at bidragsgjelden har sammenheng med dette.
På den annen side er den store samlede
bidragsgjelden som i alt overveiende grad er opparbeidet før skattereformen,
et problem. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med en revidering av
barneloven. I denne sammenheng skal også bidragsnivået vurderes.
Departementet vil under dette arbeidet se nærmere på om det er behov for
justering av bidragsreglene - både på grunnlag av endringer i samværs- og
ansvarsforhold i skilte familier og økonomiske forhold, inkludert spørsmålet
om enkelte bidragspliktige i dag har en uforholdsmessig stor økonomisk
belastning.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg konstaterer at svaret ikke er i samsvar med de
mange henvendelser jeg har fått fra bidragspliktige fedre, og de beregninger
de har lagt fram for meg, så noen tar altså feil i denne saken. De fleste
fedre ønsker nemlig å gjøre opp for seg, men mange makter det ikke fordi de
er satt i en økonomisk situasjon som er helt uholdbar. Skattereformen
reduserte verdien av fradragene fra 100 prosent til 28 pst.
Mange mener at departementet har vist
unnfallenhet i denne saken på grunn av at komiteen som behandlet den, sa at
departementet løpende skulle vurdere disse spørsmålene. Det har jo gått
relativt mange år nå. Det jobbes nå med en revisjon av barneloven, opplyste
statsråden, men spørsmålet er jo hvor mange som skal gå personlig konkurs,
og hvor mange bidragspliktige fedre som skal over på sosialbudsjettet før
det skjer en endring. Hvor lang tid vil det gå før departementet endelig
kan ha noe på bordet i denne saken?
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
La meg
først si det slik: I en skilsmissesituasjon er det ofte en fordeling av
fattigdom en skal ta fatt på, fordi både den som er bidragspliktig, og den
som skal motta bidrag, ofte er i en økonomisk vanskelig situasjon. Men jeg
vil gjenta at det ikke er grunnlag for generelt å hevde at spesielt
skattereformen har gjort det vanskeligere for dem som skal betale bidrag,
selv om jeg, som jeg også sa i mitt svar, er kjent med at visse grupper - og
spesielt grupper med høye inntekter og store fradrag - kan ha kommet
dårligere ut.
Når revidering av barneloven vil være
ferdig, er jeg ikke nå i stand til å gi representanten Hedstrøm noe helt
konkret svar på. Jeg kan bare forsikre at arbeidet er i gang, og dette er
ett av de områdene som en vil se spesielt på.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret. I forkant av skattereformen ble det fra
Stortinget gitt Regjeringen pålegg om å se på de skattemessige konsekvenser
for bidragspliktige, og som jeg sa i mitt forrige innlegg, har det nå gått
mange år, og de bidragspliktiges situasjon er dramatisk forverret i en del
tilfeller. Det har jeg fått skriftlig bekreftet.
Så til spørsmålet: Vil Regjeringen
bidra til å redusere bidragssatsene med beløp som tilsvarer den forverring
skattereformen medførte, eller bidra med andre tiltak for å hjelpe de
bidragspliktige hvis man ved denne gjennomgangen finner at det har skjedd en
forverring? Det er jo et meget viktig spørsmål for dem det gjelder, om de da
vil få dette kompensert.
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
La meg
først få si at det som er temaet for dette spørsmålet, er først og fremst
virkningen av skattereformen, og det er klart at skattereformen hadde visse
omfordelende effekter, som det var meningen at den skulle ha.
Spørsmålet i dag reiser en
problemstilling om forholdet mellom skatt og bidragsnivå, og det er det
siste punktet som vil bli vurdert i forbindelse med revidering av
barneloven. Jeg går ut fra at representanten Hedstrøm ikke regner med å få
et konkret svar på resultatet av disse analysene her og nå, og hvordan
eventuelle forbedringer skal fordeles.