Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg skal
få stilla fylgjande spørsmål til sosialministeren:
Er statsråden nøgd med ei utvikling
der stadig fleire kvinner med muskel- og slitasjesjukdomar fell utanfor ein
definisjon som gir rett til trygdeytingar?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
De
endringene som er foretatt i reglene for å få trygdeytelser, må ses i
sammenheng med Regjeringens økte satsing på yrkesrettet attføring og tiltak
for å få sykmeldte tilbake i arbeid og aktivitet.
Målet er å forebygge langtidsfravær
gjennom aktive tiltak i form av opptrening, medisinsk rehabilitering og
yrkesmessige tiltak tidlig i en sykmeldingsfase. All forskning viser at det
er spesielt viktig å sette inn slike tiltak tidlig overfor personer med
muskel- og skjelettlidelser for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet og
overgang til uførepensjon. Samtidig er det et mål å legge til rette for at
den enkelte skal fungere best mulig til daglig.
For rett til sykepenger og
rehabiliteringspenger er det fra 1. juli 1993 presisert i folketrygdloven at
arbeidsuførheten klart skal skyldes sykdom. Med dette menes ikke at
sykdommen må være klar i den forstand at det må foreligge objektive tegn på
sykdom, men at det må være en klar årsakssammenheng mellom arbeidsuførheten
og den medisinske lidelsen.
I 1991 ble det foretatt visse
innskjerpinger i de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon. Disse
innstrammingene innebærer at det skal være klar årsakssammenheng mellom den
medisinske lidelsen og varig arbeidsuførhet. Disse endringene ble vedtatt
av et stort flertall - inklusiv Senterpartiet - i Stortinget.
Det er viktig å være klar over at både
i forhold til diagnose og varighet er vilkårene for å få uførepensjon
strengere enn vilkårene for rett til sykepenger og rehabiliteringspenger.
Det skal mer til for å få en varig trygdeytelse. For eksempel er det ved
lidelser uten objektive diagnostiske funn et vilkår for rett til
uførepensjon at det foreligger medisinskfaglig enighet om vurderingen i det
enkelte tilfellet.
Fra departementets side har det aldri
vært noe siktemål å utforme regelverket slik at noen pr. definisjon
automatisk skal ha rett på trygdeytelser før den alminnelige
pensjonsalderen. Trygdesystemet vårt bygger ikke på en slik tankegang. Det
er opp til legen i det enkelte konkrete tilfellet, etter beste skjønn og
vurderingsevne, å avgjøre om vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom
og om det eventuelt vil være en varig situasjon. Dette gjelder for alle
sykdommer og tilstander, også for kvinner med muskel- og slitasjesykdommer.
Foreløpig registrerer vi en klar
nedgang i langtidssykefraværet og uføretilgangen, mens flere har yrkesrettet
attføring. Uføretilgangen går ned både fordi antallet som søker
uførepensjon, flater ut, og fordi flere får avslag. Tilgangen går mest ned
og avslagene øker mest blant yngre. Videre viser uføretilgangen en klar
nedgang blant dem med muskel- og skjelettlidelser. Disse foreløpige
registreringene er omtrent som regnet med, og det er her vi fortrinnsvis
satser på forebyggende og aktive tiltak i stedet for varig trygd. Vi vil
følge utviklingen nøye.
Departementet har også satt i gang
nærmere kartlegging av hvilke konsekvenser de forskjellige presiseringene og
innskjerpingene i regelverket har, både tilsiktede og eventuelt utilsiktede.
Blant annet har vi initiert prosjekter som tar sikte på å kartlegge hvilke
konsekvenser det har for mennesker med muskel- og skjelettlidelser. På
bakgrunn av dette materialet vil Rikstrygdeverket følge opp og utrede hva
som skjer med dem som får avslag på krav om uførepensjon, og hvilke
oppfølgingstiltak som iverksettes etter at vedtak om avslag er fattet.
Det er ellers mange ubesvarte spørsmål
knyttet til hvilke tiltak og behandlingsmetoder som er best egnet for de
lidelsene vi her snakker om. Det har derfor fra departementets side vært
drevet en omfattende forsøksvirksomhet for å finne fram til
rehabiliteringstilbud og andre tiltak for å få kunnskap om hvordan mennesker
med slike smerter fortsatt kan fungere aktivt og eventuelt i arbeid.
Innsatsen på dette området har økt betraktelig, og for inneværende år er det
avsatt betydelige midler - over 200 millioner kr - til ulike tiltak og
forsøk. Blant annet er utbygging, utvikling og styrking av behandlings- og
rehabiliteringstilbud og rehabiliteringsmodeller prioritert. Videre drives
forsøksvirksomhet hvor søkelyset er satt på hva arbeidsliv og trygdeetat i
samarbeid kan få til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg
takkar for svaret.
Senterpartiet er einig i at det er
viktig å fylgja nøye med på trygdeutbetalingane, det er viktig med ryddige
retningslinjer, og det er viktig med ei god oppfylging og med eit godt
arbeid når det gjeld alternativ. Derfor var vi med og støtta omleggingane
av reglane i 1991.
No viser statistikken at det er eit
fall i talet på uføretrygda frå 30000 i 1990 til ca. 18000 i 1993. På tre
år er altså talet på innvilga uførepensjonar redusert med 40prosent, og
undersøkingar viser at dette særleg rammar kvinner. Det er nyleg, den 10.
mars, presentert ei undersøking i Aftenposten som understrekar dette med
muskel- og skjelettsjukdomar.
Når statsråden no viser til at det er
undersøkingar i gang for å avdekkja dette nærmare, er spørsmålet mitt: Kva
tidsaspekt er det snakk om?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Representanten Kleppa peker på den nedgangen som har vært i antall
uføretrygdede. Til det har jeg lyst til å si følgende: Jeg tror nok både
representanten Kleppa og jeg har som siktemål at færrest mulig skal bli
erklært varig arbeidsuføre. Det må være et viktig mål i et velferdssamfunn.
I så måte kan det synes som om innstrammingen har hatt den virkning som
Stortinget ønsket.
Det som selvfølgelig er viktig å følge
opp, som jeg pekte på i mitt første svar, er hva vi egentlig når fram til
med de rehabiliteringstiltak som vi setter inn nettopp for den gruppen som
det er pekt på i spørsmålet. Det er, som jeg sa, igangsatt kartlegging for
å få fram kunnskap om hva som skjer med dem. Det betyr egentlig at man må
følge opp hvert enkelt tilfelle for å skaffe seg en oversikt over
resultatet.
Det er ikke mulig for meg i dag herfra
å si hvilken dato eller på hvilket tidspunkt vi har ferdig denne
kartleggingen slik at vi kan trekke konklusjoner om hva vi får ut av
rehabiliteringen. Men jeg mener dette arbeidet er så viktig at det må skje
innen rimelig nær tid, og i løpet av få måneder må vi kunne ha skaffet oss
en oversikt over hva som skjer med de aktuelle tilfellene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg
takkar igjen for svaret.
I samband med den undersøkinga som det
er vist til i Aftenposten den 10. mars, er det òg sagt at dei
innstrammingane som no er føretatt, kan føra til at færre søkjer om
uføretrygd, og at fleire vert viste til sosialkontoret. Eg har lyst til at
vi ein liten augneblink stansar ved det å vera pasient med desse plagene.
Smertene oppstår, dei vert verre. Det vert søkt hjelp. Det er snakk om
diffuse sjukdomar og omfattande undersøkingar før det kanskje vert ein
diagnose.
Eit av desse områda er fibromyalgi,
der forskarane har gjort framsteg, men der det er mange enkelteksempel på
kvinner som har blitt avviste. 90 prosent av dei som vert ramma av denne
sjukdomen, er kvinner.
Statsråd Veierød lova i si tid at
desse ikkje utan vidare skulle få avslag. Kan statsråden tenkja seg å sjå
nøyare på forskriftene med tanke på å retta opp det som eventuelt er
urettvist?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Min
vurdering er at det at færre søker uføretrygd, heller ikke er noe tegn på at
ordningene ikke fungerer som de skal. Tvert imot - det er kanskje et tegn
på at vi gjør mer av det vi bør gjøre før det kommer så langt at det
foreligger en søknad der målet er å erklære en person varig arbeidsufør.
Det vi gjør for at disse personene skal få mulighet til å gjenvinne sin
arbeidsevne helt eller delvis, er det som er den aller viktigste innsatsen
fra samfunnets side.
Når det så gjelder konkret søknad om
uføretrygd, er det sånn at det er ingen kriterier som i utgangspunktet
avviser enkelte. Kriteriet er medisinsk vurdering, og det er også sagt
klart i forskriftene at dersom det er faglig enighet, dvs. at to leger
kommer fram til at den sykdommen man snakker om, gjør personen varig ufør,
er også vedkommende berettiget til trygd.
Jeg syns at vi får avvente den
kartleggingen vi gjør, før vi begynner å si om det er noe med våre ordninger
som i dag slår uheldig ut. Det må vi få lov å komme tilbake til etter at
den kartleggingen vi tidligere har vært inne på, er gjennomført.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på
dagens kart ferdigbehandlet.