Morten Lund (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til landbruksministeren:
Landbruksministeren har ved flere
anledninger gjennom media skapt inntrykk av at matvareprisene vil bli sterkt
redusert ved et norsk EU-medlemskap.
Når vil det foreligge undersøkelser
som viser virkningen av EU-medlemskap på en vanlig families matvarebudsjett,
samt konsekvensene for sysselsettinga i jordbruket, næringsmiddelindustrien
og tilknyttede næringer?
Statsråd Gunhild Øyangen:
I
forhandlingene med EU har Norge lykkes i å få innarbeidet nordlig landbruk
som en ny dimensjon i EUs landbrukspolitikk.
Avtalen med EU på jordbruk vil føre
til prisnedgang på matvarer, blant annet som følge av at jordbrukets
produksjonskostnader vil bli redusert. Prisnedgangen vil variere mellom
ulike produkter, og den vil bli størst for kraftfôrbaserte produksjoner. I
Europa-utredningen ble det anslått at nedgangen i forbrukerprisene vil
resultere i en utgiftsreduksjon for husholdningene på 5-7,5 milliarder kr.
Det utgjør 8-12 prosent av de samlede forbrukerutgiftene til matvarer i
1990.
I avtalen med EU har Norge fått
gjennomslag for et støttesystem for det nordlige landbruket som sammen med
EUs egen støtte til vanskeligstilte områder og omfattende miljøprogrammer
gir muligheter for å ta hensyn til de spesielle forhold jordbruksnæringen
har i Norge. Også i områdene utenom nordlig landbruk hvor det er betydelige
vanskeligheter med å integrere norsk landbruk i EUs felles
landbrukspolitikk, kan det gis direkte nasjonal støtte.
EU-avtalen innebærer videre en
styrking av aktiviteten overfor jordbrukets tilknyttede næringer. EU vil
bidra med 1,2 milliarder kr som delfinansiering av alle strukturfondtiltak
utover det spesielle programmet for målområde 6. Midlene omfatter tilskudd
til bygdeutvikling, omstilling av områder med industriell tilbakegang,
arbeidsmarkedstiltak og tilskuddsordninger til primærjordbruket og
næringsmiddelindustrien.
I tillegg til dette har vi fått
overgangsordninger som gir næringsmiddelindustrien muligheter til å
gjennomføre de nødvendige omstillingene. For primærjordbruket har vi fått
en periode på fem år til gradvis å avvikle de nasjonale ordningene som i dag
ikke er en del av eller tillatt etter EUs regelverk.
Det arbeides nå med en detaljert
fastsettelse av området for nordlig landbruk og såkalte vanskeligstilte
områder, samt nærmere bestemmelser om overgangsordningene for
næringsmiddelindustrien. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid på en
forsvarlig saksbehandling for å sikre norske interesser best mulig.
Støtteområdene vil bli fastsatt av Kommisjonen i samarbeid med norske
myndigheter og vil bli gjort kjent i god tid før en folkeavstemning.
Jeg er overbevist om at avtalen gir
gode muligheter for å utforme virkemidler som vil kunne sikre sysselsetting
og bosetting i hele landet, et livskraftig jordbruk og arbeidsplasser i
næringsmiddelindustrien. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme
tilbake til Stortinget med en melding om EU-avtalen. I den forbindelse vil
det bli gjort rede for de videre klargjøringer med EU-kommisjonen og de
konsekvenser EU-avtalen vil ha.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret og vil bare slå fast at det er behov for en nærmere undersøkelse av
den prisutviklingen. Det vi har sett i media de senere ukene, er en tipping
på at prisene kan komme til å bli redusert med 8 - 50 prosent.
Jeg har kontaktet mange av de
fagfolkene som media har referert til, i Forbrukerrådet, Statens institutt
for forbruksforskning og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i
Bergen, for å få de data de bygger på. Beskjeden tilbake er at lite er
fakta. Det er mye som er synsing. Det er imidlertid enighet om at
prisforskjellene mellom Norge og utlandet også skyldes andre ting enn ulike
matvarepriser. Som eksempel er nevnt at varer som er importert fra samme
sted i utlandet til Oslo og Brussel, kan være 50-100 prosent dyrere i Oslo.
Det gjelder blant annet frukt og grønnsaker på den tiden av året da Norge
ikke har egne varer. Her må da årsaken finnes andre steder enn på norske
gårdsbruk.
Også internt i EU er det konstatert
store prisdifferanser. En undersøkelse viste at det var større forskjell på
prisene mellom Tyskland og Danmark enn mellom Danmark og Norge.
Mitt tilleggsspørsmål er da følgende:
Vil landbruksministeren sørge for at det blir igangsatt en kritisk
gjennomgang av prisdannelsen på matvarer i Norge uavhengig av et eventuelt
norsk EU-medlemskap?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg kan
svare bekreftende på det. Regjeringen har allerede tatt initiativ til at
slike prisundersøkelser kan settes i verk. Vi har allerede sett gjennom en
del undersøkelser som er gjort, at det på enkelte varer som er importert, er
veldig store påslag og avanser. Dette mener jeg må følges nøye opp, slik at
vi kan sette et press på dem som oppfører seg på den måten.
Morten Lund (Sp):
Jeg vil litt tilbake
til det som gjelder sysselsetting.
Av bondens lønn er det en liten del
som belastes matvareprisene i dag - ca. 9 øre pr. matvarekrone. Resten av
lønna får bøndene gjennom overføringene. Ved sterkt reduserte produktpriser
til bøndene fra dag én - som det heter etter den nye tidsregninga til
Regjeringa - må overføringene øke med store beløp, vel å merke hvis vi skal
beholde like mange bønder med samme lønn som i dag. I tillegg må vi betale
et betydelig beløp til EU, nær 10 milliarder kr, i hovedsak for å støtte
bønder i Europa. Vår overføring til norske bønder kan vi spare noe på ved
at antallet årsverk eller årslønna eller begge deler reduseres. Det er det
som er grunnlaget for matvareprodusentenes innvendinger. Deres bekymring
for sysselsettinga er det landbruksministeren i norsk fjernsyn i går kalte
« toillprat ».
Med grunnlag i at hver ledige i dag i
gjennomsnitt koster staten 130000 kr, er det vurdert hva den billige maten
vil koste oss hvis det går slik med sysselsettinga i jordbruket og i
næringsmiddelindustrien som talsmenn for disse næringer har uttalt?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg tror de
som tilhører landbruket, skal være litt forsiktige med å snakke for høyt om
sysselsetting, for der er det slik at det i stor grad er en
dobbeltsysselsetting, i og med at 60 prosent har store inntekter utenom
bruket.
Det Stortinget allerede har vedtatt,
er at det i sentrale strøk skal legges opp til større enheter, og der er det
i høy grad full sysselsetting utenom bruket fra før. En slik utvikling vil
ikke ramme sysselsettingen. Det vi derimot vil oppnå gjennom en EU-avtale,
er at vi vil få tilført flere midler til å drive distriktspolitikk med som
kan gi et variert arbeidsliv på bygdene våre, og som i sum - føler jeg - vil
trygge en bedre utvikling for distriktene enn det vi har i dag.
Presidenten: Vi går til spørsmål 35.