Erling Folkvord (RV):
Stortinget har
tidligere forutsatt at ledige arealer etter Spigerverket blant annet skulle
brukes til alternative industriarbeidsplasser. Da Elkem kjøpte arealer i
Nydalen av staten, forpliktet også de seg til å være med og etablere ny
industri i området. Hittil er resultatet mest blitt utredninger som har
gitt en del konsulentsysselsetting.
Vil Regjeringa gjøre noe som fører til
at det blir nye industriarbeidsplasser i Nydalen i 1994 eller 1995?
Statsråd Jens Stoltenberg:
For ordens
skyld vil jeg først få opplyse at Elkems aksjer i Elkem Eiendom A/S høsten
1992 ble solgt til Gjelsten & Røkke Eiendom AS, som nå er den største
grunneieren i Nydalen-området.
Etter avviklingen av stål- og
valseverket i Nydalen er ferdigvareproduksjon fortsatt en vesentlig del av
Christiania Spigerverks virksomhet. Som en del av strategien for å utvikle
alternativ industriell virksomhet i området ble også flere nye selvstendige
selskaper etablert ut fra viktige støttefunksjoner på verket. Før
avviklingen av kjernevirksomheten startet, var det allerede en sammensatt
leietakergruppe av mindre servicebedrifter i området. Størstedelen av disse
leietakerne er der fortsatt. De siste årene har det også vært en betydelig
nyetablering i Nydalen av mediebedrifter. Jeg går ikke her nærmere inn på
disse enkeltetableringene, men viser til det svar statsråd Knapp gav 3. juni
1992 på spørretimespørsmål fra representanten Hammerstad om status i Nydalen
fem år etter nedleggelsen av Spigerverket. Utviklingen av mer tradisjonelle
industriproduksjonsmiljøer har imidlertid stoppet opp.
I august 1992 ble det nedsatt et
utvalg for å se nærmere på Nydalens situasjon og på bakgrunn av dette komme
med forslag til tiltak. nærings- og energidepartementet stilte 200000 kr til
disposisjon for utvalgets arbeid. Utvalget la fram en endelig rapport i
september 1993, hvor hovedforslaget var å etablere et utviklingsselskap for
Nydalen i form av et femårig samarbeidsprosjekt mellom en rekke private og
offentlige institusjoner og bedrifter. De oppgavene som dette
utviklingsselskapet ifølge forslaget er ment å ivareta, er i stor grad
sammenfallende med de oppgavene som berørte offentlige instanser allerede
ivaretar.
Forutsetningene for industri- og
arbeidsplassetablering i Nydalen burde ligge relativt bra til rette ut fra
selve beliggenheten, eksisterende infrastruktur i området samt mulighetene
for medvirkning fra det etablerte offentlige virkemiddelapparatet. Som
følge av svake konjunkturer har det imidlertid vært vanskelig å få folk til
å satse på ny virksomhet de siste årene. Når det gjelder Nydalen, kan jeg
heller ikke se at det bør være noe mål for det offentlige å trekke til seg
eksisterende arbeidsplasser fra andre steder. Man står derfor overfor
spørsmålet om medvirkning til vekst i eksisterende virksomheter i Nydalen
eller å få nyetableringer til området. Etter min vurdering har staten
allerede gjennom det etablerte virkemiddelapparatet muligheter til en
rimelig medvirkning forutsatt at det eksisterer prosjekter eller ideer med
tilstrekkelig utviklings- og lønnsomhetspotensial. I denne anledning vil
jeg spesielt nevnte SNDs nye ordning med investeringstilskudd til små og
mellomstore bedrifter i sentrale strøk, dvs. områder som ikke omfattes av
SNDs ordinære investeringstilskuddsordning.
Nye tiltak som overlapper det allerede
eksisterende virkemiddelapparatets oppgaver, anser jeg som uhensiktsmessig
og lite effektivt med tanke på etablering av nye industriarbeidsplasser i
Nydalen.
På denne bakgrunn mener jeg at statlig
medvirkning til etablering av nye industriarbeidsplasser i Nydalen bør skje
gjennom det eksisterende offentlige virkemiddelapparatet.
Vi er imidlertid innstilt på fra
departementets side å bidra med spesiell innsats for å skape den nødvendige
kontakten mellom de ulike partene for å få fram gode prosjekter, som så kan
få støtte fra det ordinære virkemiddelapparatet.
Erling Folkvord (RV):
Ein middels
morgonandakt i NRK blir reine konkrete talen samanlikna med dette. Så vidt
eg kunne skjønne, kunne statsråden ha spart mye tid på å svare nei på det
spørsmålet eg stilte. I kampen for industriarbeidsplassar i Oslo har vi
tapt mange år, fordi folk trass i alt har festa tiltru til skiftande
statsrådar og politiske sekretærar som lova at det skulle bli nye,
framtidsretta arbeidsplassar i staden for dei som blei avvikla da
stålproduksjonen i Nydalen blei nedlagd. Eg vil derfor no prøve å utfordre
statsråden på dei siste setningane i svaret hans: Kan statsråden vere
konkret og uttrykke seg forpliktande om kva for to, tre eller fire prosjekt
han vil « bidra med » osv, slik han sa på slutten? Vil det føre til at det blir
etablert nye industriarbeidsplassar i Nydalen i 1994-95? Kan han kome med
to, tre eller fire konkrete prosjekt?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Folkvord mente at jeg kunne spart mye tid ved å svare nei.
Det hadde jeg spart tid på, men det ville vært et galt svar. Svaret er ikke
nei. Svaret er at Regjeringen for det første har bidratt til etablering av
nye arbeidsplasser i Nydalen, også industriarbeidsplasser. Dessuten er det
altså slik at Regjeringen har arbeidet for ytterligere etableringer. Men
det vi sier, er at ingen er tjent med at vi konstruerer eller bygger noen
luftslott som viser seg å være ulønnsom virksomhet, som går med underskudd
år etter år, og som så til slutt må nedlegges. I den grad eller når
Regjeringen ønsker å bidra, er det til noe som kan være lønnsomme, varige og
trygge arbeidsplasser i Nydalen.
Det har vært vanskelige konjunkturer i
norsk industri de siste årene. Nå bedrer det seg vesentlig blant annet
fordi Regjeringen har lykkes i å få ned inflasjonen, lykkes i å få ned
rentene og lykkes i å bedre konkurranseevnen for norsk industri. Da ligger
det til rette for flere nyetableringer, og da burde det være mulig ved hjelp
av det eksisterende virkemiddelapparatet å få lokalisert noe av det også til
Nydalen. Vi kan ikke garantere, men vi bidrar i samarbeid med de andre
partene.
Erling Folkvord (RV):
Eg konstaterer
at statsråden heller ikkje nå er i stand til å gi nokon konkret beskjed om
konkrete prosjekt som han i eigenskap av næringsstatsråd vil slåss for å få
gjennomført. Så vidt eg kan skjønne, må det tyde at det er kapitalen som
skal styre næringsstatsråden, og ikkje omvendt - eg kan ikkje skjønne anna.
Dei som fekk arbeidsplassane da
stålverket blei nedlagt, var Mo i Rana. Det dei har fått ut av det, er
rekordarbeidsløyse i Rana-samfunnet, og dei gjenverande, stadig færre,
arbeidarane på Jernverket må sveitte hardare og hardare for eit konsern som
dreg ut verdiar og utarmar økonomien. Eg kan ikkje skjønne anna enn at vi
taper stadig nye år så lenge vi held fram med å tru på sosialdemokratiske
politikarar og rådgivarar som ikkje kan kome med noko konkret. Så har
næringsstatsråden noko som helst konkret å melde til dei arbeidsledige som
treng industriarbeidsplassar i Oslo? Eller er vi nøydde til å finne oss nye
og andre kampformer? Dette må statsråden kunne seie noko konkret om, ikkje
berre teologi.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Regjeringen
gjør svært mye konkret for å få ned arbeidsløsheten i Oslo og i resten av
landet. Norge er nå et av ytterst få eller kanskje det eneste land i
Vest-Europa der arbeidsløsheten ikke vokser, men tvert imot går ned. Det
kommer selvfølgelig også de til gode som vil nyte godt av nye etableringer i
Nydalen. Så Regjeringen gjør altså svært mye konkret for å få ned
ledigheten og sikre flere arbeidsplasser. Vi har allerede bidratt til
etableringen av et relativt stort antall arbeidsplasser i Nydalen, og vi er
klare til å gå inn med mer støtte hvis det kommer opp prosjekter som kan
være lønnsomme og levedyktige. Men det er bare innen planøkonomi at man
vedtar at her skal det være en industribedrift, setter i gang byggingen,
investerer mye penger - og så opplever at det går med underskudd. Det tror
jeg ingen er tjent med, heller ikke de som ville få jobbene i den ulønnsomme
virksomheten.