Lars Sponheim (V):
Jeg skal få stille
utenriksministeren følgende spørsmål, som jeg forstår vil bli besvart av
handelsministeren:
Verdens Helseorganisasjon har bedt den
internasjonale domstolen i Haag vurdere om bruk av atomvåpen er i strid med
den internasjonale folkeretten. Norge stemte mot dette initiativet i
Verdens Helseorganisasjon i fjor, men er nå blitt bedt om å gi en uttalelse
til Haag-domstolen om saken.
Hvordan stiller Regjeringen seg til
spørsmålet, og er det tenkelig at Regjeringen mener bruk av atomvåpen ikke
er i strid med folkeretten?
Statsråd Grete Knudsen:
Spørsmålet om
kjernevåpnenes folkerettslige status berører svært vanskelige avveininger,
men er etter norsk syn i første rekke et politisk spørsmål. Det er således
i spørsmålet fra Verdens Helseorganisasjon til Den internasjonale domstol i
Haag ikke bare tale om eventuell bruk av kjernevåpen, men også trusler om
bruk. Dermed berøres spørsmålet om disse våpnenes politiske rolle.
Kjernevåpnenes folkerettslige status
må ses i sammenheng med vår generelle tilnærming til nedrustningsarbeidet.
Kjernevåpennedrustning er ønskelig, det er nødvendig, og det må finne sted
under effektivt innsyn og kontroll. Den norske regjeringen arbeider aktivt
med dette siktemålet. Fra norsk side har man konsekvent gått inn for å
minske vår avhengighet av kjernevåpen. Etter den kalde krigens avslutning
er dette i dag noe som ligger til grunn for NATOs forsvarsstrategi, som også
Norge omfattes av.
Regjeringen har i arbeidet med
kjernefysisk rustningskontroll og nedrustning lagt sterk vekt på å styrke
ikke-spredningsregimet og få gjennomført en fullstendig stans i alle
kjernefysiske prøvesprengninger. Fremgangen i disse spørsmål var for øvrig
begrunnelsen da et lignende forslag fra en gruppe alliansefrie land om
prøving for domstolen i Haag ble trukket tilbake under FNs generalforsamling
i fjor høst.
Arbeidet for et folkerettslig forbud
er ment å skulle bidra til en tryggere verden uten kjernevåpen. Spørsmålet
i denne sammenheng er om et folkerettslig forbud mot kjernevåpen fremmer en
slik målsetting. Et rettslig forbud vil i seg selv ikke fjerne våpnene. Vi
vil ikke kunne være sikre på at et forbud blir etterlevd. Ikke minst
gjelder dette de land som har evne til å utvikle kjernevåpen, og som står
utenfor det avtaleverket som i dag finnes.
Fra norsk side stemte vi mot forslaget
i Verdens Helseorganisasjon fordi dette er et politisk spørsmål, som det
derfor er lite hensiktsmessig å behandle i faglige sammenhenger. Slike
spørsmål bør etter vårt syn behandles i det forum de hører hjemme, det vil
si FNs generalforsamling.
Når det så gjelder den direkte
anmodningen fra representanten Sponheim om å avgi en uttalelse her, har man
fra norsk side ikke tatt endelig stilling til det. Men det arbeidet som nå
pågår, foregår sammen med våre øvrige allierte, og vi holder også nær
kontakt med de andre nordiske land for på denne måten å kunne stå sammen.
Gunnar Breimo:
hadde her overtatt
presidentplassen.
Lars Sponheim (V):
Jeg takker for
svaret og forstår at statsråden ikke var beredt til å gi en endelig
konklusjon. Det er vel i midten av juni det skal avgis en uttalelse fra den
norske regjering.
Regjeringens politikk for å arbeide
for å forlenge ikke-spredningsavtalen og prøvestansavtalen er riktig, men vi
kan ikke slå oss til ro med at det er det eneste vi kan utrette. Vi må
komme til en rettsorden der vi ikke har atomvåpen. ikke-spredningsavtalen
gir på sett og vis enkelte stater lov til å ha atomvåpen, mens andre ikke
har lov. Atomvåpen har grenseoverskridende effekter som visker ut
forskjellen mellom de stater som har atomvåpen, og de som ikke har det.
Dette erfarer vi også her i Norge i nordområdene, der Venstre har hatt et
stort engasjement vedrørende atomtrusselen fra Kola. Derfor er det grunn
til å spørre om ikke Regjeringen ser behovet for en folkerettslig avklaring
av atomvåpnenes stilling, og om den ikke vil medvirke til det nå, når
anledningen er der.
Statsråden la i sitt svar vekt på at
en vil ta hensyn til hva som skjer i de andre nordiske land. Kan statsråden
si noe om hvor langt det arbeidet er kommet?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg er helt
enig med representanten Sponheim når det gjelder realitetene. Og det er
faktisk ikke bare Venstre som har stått på barrikadene når det dreier seg om
frys av atomvåpnene og et aktivt nedrustningsarbeid. Ikke minst har den
norske regjering gått i bresjen for dette. Men det vi også har lært oss
gjennom alle de årene, er å diskutere og finne fram til de rette strategiene
for å oppnå en reell nedrustning og en reell stans. Vi vet at det ikke er
nok med resolusjoner alene, og derfor er det også spørsmål om å finne fram
til de rette fora der de ulike land og stater forplikter seg. Og det er her
det nå pågår arbeid fra norsk side med sikte på samhandling både med våre
allierte og med de øvrige nordiske land.
Lars Sponheim (V):
Jeg takker igjen
for svaret og må få avslutte med en oppfordring i et spørsmål som jeg synes
er veldig viktig:
Nå er det slik at det overfor den
svenske riksdagen er fremmet et privat forslag av Ingvar Carlsson - en av
handelsministerens partifrender i Sverige - som nettopp går på dette
spørsmålet, og som har utgangspunkt i et forslag som Olof Palme fremmet i
samband med FNs 40-årsjubileum. Dette har da senere fått tilslutning fra de
aller fleste partiene i den svenske riksdagen, med unntak av de to svenske
høyrepartiene.
Det er sterke krefter, iallfall i
Norden, som mener at Norge bør komme med en slik stemmegivning som det kan
se ut som om Sverige vil gjøre. Så min oppfordring til handelsministeren er
at hun bringer dette med seg tilbake til Regjeringen og sørger for at dette
vil skje.
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg har vært
så heldig å få de nevnte dokumentene, som er meget positiv lesning. Jeg vil
bare gjenta at vi er i nær kontakt med de øvrige nordiske land, selvfølgelig
også med Sverige, og jeg skal ta synspunktene til Sponheim med i det videre
arbeid.
Presidenten: Vi går så over til
spørsmålene 19 og 20.