Carl I. Hagen (Frp):
Jeg stiller dette
spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren, som han allerede har forsøkt
å svare på:
Kommunal- og arbeidsministeren refser
norske kommuner for manglende vilje til å ta imot flyktninger og velter
derved ansvaret for Regjeringens egen politikk over på kommunene.
Synes kommunal- og arbeidsministeren
det er ansvarlig og fornuftig å skylde på andre for egne feil?
Statsråd Gunnar Berge:
Det er i
inneværende år behov for å bosette i norske kommuner 12000 - 15000 personer
som har fått oppholdstillatelse her i landet. Blant disse er ca. 10000
bosniske flyktninger. Disse får oppholdstillatelse for 12 måneder av gangen
og skal returnere til sitt hjemland når det blir fred. Da er det
Regjeringens ønske at de skal stille best mulig rustet til å mestre en
tilværelse i et krigsherjet land - og bidra til gjenoppbyggingen.
Dette tror vi de vil greie best dersom
de - som andre - får anledning til å leve et mest mulig normalt liv i Norge,
med vanlig bolig, sosiale relasjoner og muligheter for arbeid og utdanning.
Statlige mottak er ikke noe godt tilbud over lengre tid, og derfor bestemte
Regjeringen i fjor høst at også de bosniske flyktningene skulle bosettes så
fort som mulig i kommunene. Dette er en politikk som det er utstrakt
forståelse for i kommunesektoren, og staten dekker på vanlig måte
gjennomsnittsutgiftene og har ellers tilrettelagt andre ordninger for
eksempel når det gjelder boligfinansiering.
De fleste kommunene har stilt seg
positive til den ekstra store bosettingsanmodningen fra
Utlendingsdirektoratet som dette medførte, og flere har vist stor
fleksibilitet og kreativitet når det gjelder å finne raske og gode
løsninger.
Men fremdeles er det altså bare ca.
2000 som er bosatt i år. Dersom ikke flere kommuner nå anstrenger seg for
raskt å kunne gjennomføre i praksis de positive vedtak som mange steder er
fattet, vil det innebære at et stort antall flyktninger fortsatt vil bli
boende i statlige mottak - med de uheldige følger det har i lengden. Det er
dette jeg har påpekt. Uttrykket « refs » er ikke jeg meg bevisst at jeg har
brukt i det hele tatt i denne sammenheng.
Carl I. Hagen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Ordet « refse » var det vel reporteren som
brukte i introduksjonen til TV-innslaget med kommunalministeren - det ble i
hvert fall tolket slik, ikke av meg, men det var reportere som vanligvis
befinner seg i nærheten av kommunalministeren politisk som oppfattet ham
slik.
Også her er det klart at statsråden
skylder på andre. Dersom ikke kommunene tar seg sammen og tar imot langt
flere flyktninger - 12000 - 15000 - er det eneste alternativ at de fortsatt
blir bosatt i asylmottak. Kanskje det er slik som jeg hevder, at
integreringstilskuddene og den totale ordning er slik at kommunene ikke
lenger våger å påta seg ansvaret, for etter at fem år er gått, vil man ikke
ha noen statlige overføringer. Det er mange kommuner som etter hvert ser at
flyktninger som de har hos seg, vil medføre en vesentlig økt utgift etter at
de fem årene er gått, fordi de aller fleste fortsatt vil leve på sosialhjelp
og andre offentlige støtteordninger.
Er ikke statsråden enig i at hvis det
ikke skjer noe, må Regjeringen se på den totale finansieringsordningen og
gjøre det mer attraktivt for kommunene å påta seg dette ansvaret - at
regjering og stortingsflertallet aksepterer regningen for den liberale
flyktningpolitikk, og ikke dytter regningen over på kommunene.
Statsråd Gunnar Berge:
Det har i
veldig stor grad vært enighet mellom kommunesektoren og Regjeringen om hva
som er de faktiske utgifter. Når integreringstilskuddet i 1994 er 280000 kr
pr. flyktning, utbetalt over en femårsperiode, ligger det for det første et
stortingsvedtak bak det. Dessuten ligger det en nokså omfattende prosedyre
sammen med KS og en analyse av de faktiske kostnadene bak. Jeg må i
rettferdighetens navn nevne at det er en hel rekke kommuner som stiller seg
meget positive, som har fattet vedtak. Det er også eksempler på kommuner
som har tatt imot langt flere enn det de faktisk er blitt bedt om, og de har
ingenting å utsette på de økonomiske betingelser, snarere tvert imot. Det
er klart at bildet kan variere en smule, men jevnt over mener jeg at dette
beløpet gir en rimelig kompensasjon til kommunesektoren for den oppgave de
blir bedt om å påta seg.
Carl I. Hagen (Frp):
Statsråden sier
at det er behov for å bosette 12000 - 15000, og at det hittil i år - etter
fem måneder - kun er fattet vedtak for 2000. Det er altså milevidt unna det
som er behovet. Og da hjelper det vel ikke om KS og kommunene sier at det
er tilfredsstillende, at alt er i orden og at det er bra. Det er nok av dem
som sier det stikk motsatte, i hvert fall ifølge media. Det er vel
handlingen i kommunesektoren som er avgjørende. Og handlingene og de
konkrete vedtakene viser altså at det er milevis avstand mellom behov og det
som er i ferd med å skje. Hvor lenge vil statsråden forholde seg passiv til
dette og ikke vurdere ordninger som gjør at flere kommuner i tilfelle finner
det fornuftig å påta seg ansvaret? Det er handlingene som er av betydning,
og ikke munnsværet.
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg må jo være
enig med representanten Carl I. Hagen i at det å snakke i seg sjøl ikke gir
noen resultater. Men jeg holder fast ved inntrykkene fra den dialogen som
vi har løpende med kommunesektoren om fastsettelsen av
integreringstilskuddet. Men det er jo nettopp uttrykk for en bekymring som
ligger bak mine uttalelser til media, og som representanten Carl I. Hagen og
faktisk også reporteren hadde oppfattet som en refs. La meg gå med på at
det kanskje lå et element av en mild refs i det, i hvert fall en veldig
sterk henstilling til kommunene om å få fortgang i dette arbeidet, for det
er klart det er særdeles alvorlig og problematisk at bare 2000 er blitt
utplassert hittil i år i forhold til det som er måltallet. Men jeg har godt
håp om at det skal komme fortgang i dette arbeidet, også fordi det tar noe
tid for kommunene å skaffe fram de boliger som er nødvendig. Jeg håper
derfor resultatene skal bli langt gunstigere i annet halvår enn i første
halvår.