Per Olaf Lundteigen (Sp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Utviklingen av spisskompetanse
innenfor dypvannsdykking er et øremerket innsatsområde. Av 135 gyldige
norske klokkedykkersertifikat er nå kun et fåtall i arbeid som dykkere.
Hvordan skal denne spisskompetansen
sikres over tid dersom ikke flere norske dykkere kommer i arbeid?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det er
riktig at det er færre norske dypvannsdykkere i aktivitet nå enn det var for
noen år siden. Aktivitetsnivået for dypvannsdykking har gått noe ned siden
midten av 1980-årene. Viktigere er de endringene som har skjedd i type
dykkeoppdrag og dykkerkontraktenes lengde. I 1980-årene var det omfattende
bruk av langsiktige kontrakter i forbindelse med langsiktig inspeksjon og
vedlikehold. Til dette benyttet man i stor grad norske dykkere. I de
senere årene har imidlertid behov for dykkere til inspeksjon og vedlikehold
blitt ivaretatt av fjernopererte dykkerfartøyer, såkalte ROVere. I tillegg
har behovet for denne type tjenester blitt redusert som en følge av stadig
større driftserfaring og bruk av vedlikeholdsfritt utstyr. I stedet har man
fått økt bruk av kortsiktige dykkerkontrakter. Dette har sammenheng med økt
behov for konstruksjonsdykking og undervannssveising som en følge av høy
utbyggingsaktivitet, tilsvarende situasjonen på 1970-tallet. Oppdragene her
er knyttet til spesifikke prosjekter av begrenset varighet. For denne type
dykkeoppdrag benyttes i større grad utenlandske dykkere, i første rekke
britiske. Hovedårsaken til dette er at dykkerfartøyene som benyttes, gjerne
har oppdrag på britisk sokkel - som har betydelig høyere aktivitetsnivå på
dykkersiden - med norske og britiske dykkere som kommer over til kortere
oppdrag på norsk sokkel sammen med mannskap, før de går tilbake til britisk
side. Norske dykkerfartøyer har i stor grad flagget ut for å redusere
kostnader, og utenlandske dykkere er i den forbindelse i større grad tatt i
bruk.
Dypvannsdykkere er en yrkesgruppe som
dessverre har vært svært utsatt for yrkesskader. På norsk sokkel, ikke i
like stor grad på britisk sokkel, har fjernstyrte dykkerfartøy i stor grad
erstattet dypvannsdykking, blant annet for å bidra til å redusere
skadefrekvensen. Dette er med på å redusere behovet for dykkere. I disse
dager med høy arbeidsledighet skulle jeg selvfølgelig ønsket at flere var i
arbeid, men akkurat for denne type arbeid tror jeg på sikt det kan være en
fordel at teknologien tar over.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Jeg vil
takke statsråden for svaret.
Etter mine informasjoner er det ikke
riktig at det totale omfanget av dykkertjenester har gått ned - i hvert fall
ikke etter 1987. Det har holdt seg stabilt på ca. 175000 mannstimer. Det
som imidlertid har skjedd, er at den norske andelen har blitt redusert fra
71 pst. i 1987 til 22 pst. i fjor. Hittil i år er andelen nede på rundt 10
pst. Pr. 15. juli vil fire fartøyer være i operativ drift og da med norsk
deltakelse på 19,3 pst. Kun 15 norske dykkere har tariffmessig
ansettelsesordning i dag, noe som er om lag 10 pst. av de som har
sertifikat.
Det er investert enorme beløp. Det er
sagt at dette er et innsatsområde, og det brukes mye midler til forskning.
I henhold til petroleumsloven § 54 er det i forskriftens § 38 gitt nærmere
redegjørelse for bruk av norske varer og tjenester. Mitt spørsmål er: Vil
statsråden kreve en høyere deltakelse av godkjente norske klokkedykkere ved
oppdrag på norsk sokkel når disse er konkurransedyktige?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Som jeg
pekte på i mitt svar, er det flere årsaker til at det er mindre bruk for
norske dykkere i dag enn for noen år siden. Dels har det å gjøre med at det
totale aktivitetsnivået har gått ned - hvor mye det har gått ned, er
selvfølgelig avhengig av hvilket år man sammenlikner med, dels fordi
karakteren av oppdrag er endret, og dels fordi det er mer omfattende bruk av
dykkere på britisk sokkel, og fordi de fleste dykkerfartøyene har flagget
ut, leier man nå inn dykkerfartøy for kortere oppdrag istedenfor å ha fast
ansatte dykkere i Norge. Alt dette til sammen forklarer nedgangen.
For øvrig legger myndighetene stor
vekt på å bidra til å gjøre norske leverandører, enten det gjelder
dykkeroppdrag eller andre oppdrag, konkurransedyktige på norsk sokkel. Det
har vi lykkes godt med på de aller fleste områder. Vi har en andel på over
50 pst. av leveranser fra norske bedrifter. Jeg har ikke planer om å
iverksette noen spesielle tiltak i forhold til leveranser av
dykkertjenester.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, men beklager at ikke statsråden tar den dramatiske
reduksjonen av andelen norske dykkertjenester på norsk sokkel med større
alvor. Dette har også et beredskapsmessig perspektiv. I § 46 i
petroleumsloven slås det fast: « Rettighetshaver skal til enhver tid
opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte ulykkes- og
faresituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade,
forurensning eller stor materiell skade. »
Rettighetshaverne er pålagt å
samarbeide om en effektiv beredskap, og dette eksisterer ikke i dag på
undervannssiden.
Mitt spørsmål blir da: Vil ikke
statsråden se det som naturlig at oljeselskapene på norsk sokkel oppretter
et felles beredskapsfartøy med fast bemanning som er kvalifisert og trent
for denne type oppgave? Et slikt fartøy må også kunne brukes til alle
regulære undervanns- og arbeidsoppdrag, blant annet for dypere
opprensingstiltak for SFT.
Statsråd Jens Stoltenberg:
At det er
mindre bruk av norske dykkere, betyr ikke at det ikke er dykkere
tilgjengelig for norske oljeplattformer og for virksomheten på sokkelen, men
det er altså større bruk av utenlandske dykkere. Jeg har litt vanskelig for
å se at det skulle bidra til å svekke beredskapen.
For øvrig er det slik at i lengden er
det virksomheten på norsk kontinentalsokkel som avgjør om det er behov for
dykkertjenester, enten fra norske eller utenlandske selskaper og norske
eller utenlandske dykkere. Og gjennom å opprettholde et aktivitetsnivå på
norsk sokkel kan man bidra til å opprettholde etterspørselen etter
dykkertjenester. Representanten Lundteigen representerer et parti som
stadig kritiserer Regjeringen for å ha et for høyt aktivitetsnivå på
sokkelen, mens han i denne sammenheng etterlyser et større aktivitetsnivå
for å ha større etterspørsel etter dykkertjenester.