Solveig Sollie (KrF):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til kulturministeren:
Vil kulturministeren ta initiativ til
at norske TV-kanalar skal vera frie for vald- og sex-innslag før kl. 21, og
slik innføre eit tidsmessig « vannskille » slik nokre av våre naboland no
gjer?
Statsråd Åse Kleveland:
De norske
fjernsynsselskapene, dvs. NRK, TV2 og TVNorge, opplyser at de legger vekt
på at de programmene som sendes før kl. 21.00, skal være egnet til også å
kunne ses av barn. Dette sikres blant annet ved at de først sender
spillefilmer etter kl. 21.00. Innslag av sex og vold vil særlig kunne
forekomme i denne typen program.
Spesielle problemer kan også oppstå i
forbindelse med nyhetsprogram hvor man på den ene side skal gi en troverdig
dekning av det som skjer og samtidig unngå at det i unødig grad fokuseres på
vold.
Så langt jeg kan se, fungerer den
praksis de norske selskapene følger, bra. Ifølge selskapene selv mottar man
da også svært få klager fra publikum på disse forholdene.
Departementet er imidlertid generelt
bekymret over omfanget av voldsinnslag i de ulike billedmediene og har
derfor styrket innsatsen for å motvirke spredning av vold i disse mediene.
I samarbeid med Justisdepartementet er Kulturdepartementet nå i gang med å
revidere lovverket på dette feltet. Blant annet vil det om kort tid bli
lagt fram en proposisjon med forslag om felles vurderingsnorm for film og
video. Videre vil det i 1995 bli satt i gang en langsiktig handlingsplan
mot vold i billedmediene. Det forberedende arbeidet med denne
handlingsplanen er godt i gang, og midler til iverksettelse ligger inne i
Regjeringens budsjettforslag for 1995.
Den problemstillingen som
representanten Apelthun Sæle tar opp, har sin naturlige plass i denne
sammenheng og blir vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av
handlingsplanen mot vold i billedmediene.
I en tid hvor den grenseoverskridende
kommunikasjonsteknologien utvikler seg eksplosjonsartet, vil jeg imidlertid
si at den som eventuelt tror at voldsinnslag i mediene er et problem som kan
løses av myndighetene alene, kan bli skuffet, for det vil de ikke kunne.
Med de langt mer direkte linjer som teknologien har skapt mellom på den ene
side programformidler og mottaker, må en vesentlig del av ansvaret ligge
dels hos foreldre og voksne, som i større grad enn i dag må sette seg inn i
hva barna ser av programmer. På den annen side må også fjernsynsselskapene
ta et større ansvar for hva de sender på lufta. Det bør seerne kreve at de
gjør.
Solveig Sollie (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg er helt enig med statsråden i at
voldsproblemene ikke kan løses av myndighetene alene - dette går på
holdninger i samfunnet. Men myndighetene har et stort ansvar for å hjelpe
til at foreldre får en annen holdning og har mulighet til å skjerme sine
barn, men da er vi også inne på spørsmålet: Hvordan kan en skjerme sine barn
når man ikke vet hva en film inneholder, som plutselig kommer inn i ens egen
stue?
I USA kan en få kjøpt programblad med
klar definisjon av innholdet. I flere av våre europeiske land har vi en
grense på kl. 21.00 for å kunne sende volds- og sexinnslag. På den måten er
det mulig for foreldre å ta et valg. Jeg opplever at det er her noe av
problemet ligger, at foreldrene ikke har denne muligheten i dag. Og da vil
jeg spørre statsråden: Vil kulturministeren gå inn for og påvirke til at det
skal komme programblad som gir opplysning om innhold i filmene som sendes?
Statsråd Åse Kleveland:
Det er
selvsagt et spørsmål som vi må ta opp nå når vi går gjennom alle de
muligheter vi har for å skjerme barn og unge i forhold til vold i
billedmediene, og ikke minst å informere foreldre. Men jeg vil gjøre
oppmerksom på at i veldig mange av de europeiske land er denne 21.00-regelen
en regel som selskapene langt på vei har pålagt seg selv, og det har norske
TV-selskaper også, slik at i stor grad er det ikke de norske TV-selskapene
som her er problemet, men det kan være selskaper som sender fra andre land.
Der er vi selvfølgelig helt avhengig av de regler som finnes akkurat der.
Men jeg vil også nevne i forhold til
den aktualitet som spørsmålet om medievold har fått de siste dagene, at
etter kringkastingsloven § 4-5 punkt c kan norske myndigheter nedlegge
forbud mot videresending av kanaler som sender program som kan være
skadelige for barn og unge. Og det er også hjemmel til å nedlegge forbud
mot videresending av kanaler som sender program med pornografi eller vold i
strid med norsk lov, dvs. loven § 4-5 punkt b. Den muligheten finnes
allerede i dag.