Inge Myrvoll (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
Regjeringas og Stortingets
forutsetninger ved behandling av televirksomheten har vært at Televerket
skal ha enerett på blant annet basistjenester som vanlig telefoni. Med
bakgrunn i EU-møtet 17. november 1994 varslet samferdselsministeren i
Aftenposten 19. november 1994 at alle monopoldeler vil bli oppheva innen
1998.
Opprettholder samferdselsministeren
dette klare brudd på Stortingets forutsetninger når medlemskap ikke er
aktuelt?
Statsråd Kjell Opseth:
Både
representanten Myrvoll og eg har som mål at det skal sikrast eit best mogleg
teletilbod til heile landet til lågast mogleg pris. Av den grunn har
Stortinget mellom anna slutta seg til eit prissystem for telefoni og visse
andre tenester som inneber ei geografisk utjamning og ei subsidiering av
teletilbodet i distrikta. Så langt har det òg vore oppslutning om å sikre
dette tilbodet gjennom einerett for Televerket.
Norge vil i framtida berre ha ei
teoretisk moglegheit til å halde fram med monopolet. Bakgrunnen for dette
er den teknologiske og marknadsmessige utviklinga globalt. Det er til liten
nytte for telebrukarane å halde fram med eit monopol som i liten grad vil
vere mogleg å handheve. Då er det viktigare å sikre samfunnsmessige mål
samstundes med at vi tar ut dei fordelar konkurransen gjev gjennom mellom
anna auka effektivitet og tenesteutvikling. Målet må som sagt vere å sikre
abonnentane i heile landet eit best mogleg teletilbod til lågast mogleg
pris. Klarer vi ikkje å leggje til rette for ei slik utvikling, vil det
undergrave moglegheitene for norsk næringsliv til å utnytte
telekommunikasjonstilbodet, som er i rask utvikling. Næringslivet i
distrikta blir hardast råka.
Det som alle teleministrane i EU vart
samde om den 17. november, var at ein innan 1. januar 1998 skulle etablere
dei naudsynte regulatoriske rammevilkår for å mogleggjere ei deregulering av
tilbodet av teleinfrastruktur på dette tidspunkt. Eg støtta dette synet,
som mellom anna hadde som følgje at delar av infrastrukturen ikkje vart
deregulert på eit tidlegare tidspunkt. Kommisjonen og fleire større land
meinte at dette burde gjerast allereie neste år. Denne saka er eit klart
døme på at dei små land i EU-systemet har reell påverknadskraft, og at dei
kan blokkere løysingar som dei ikkje er tente med.
Eg vil kome tilbake til Stortinget med
denne saka i vårsesjonen, og ventar at Stortinget då vil drøfte kva som skal
vere norsk politikk på dette området framover.
Inge Myrvoll (SV):
I Aftenposten sier
samferdselsministeren at
vedtaket
stort sett er i samsvar med gjeldende norske regler og praksis
Jeg vil minne statsråden om hans egne
ord tre år tilbake, i St.meld.nr.8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge:
| « Med
Norges geografi og befolkningsstørrelse samt bosettingsmønster ser Samferdselsdepartementet
det pr. i dag som mest hensiktsmessig å realisere et slikt tilbud hvor en også
ivaretar viktige distrikts- og sosialpolitiske mål, ved å opprettholde den enerett
televerket har på selve nettene og den offentlige telefontjenesten. |
| ...
fortsatt monopol på nettet og telefontjenesten anses nødvendig for å kunne oppnå
landsdekkende tjenestetilbud til lik pris » over hele landet - ikke lavest
mulig, men lik pris. |
Jeg går ut fra at geografien og
befolkningsstørrelsen ikke har endret seg på de tre åra. Det som var
nødvendig for tre år siden, anses ikke lenger nødvendig. Er det da de
distrikts- og sosialpolitiske mål som ble endra nå i november, meget brått,
da Opseth deltok på ministermøtet i EU? Eller ble han rett og slett tatt på
senga og tvunget til å gjøre noe som ikke var ønska, når han sier at han har
støtta det vedtaket?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg står ved alt
eg sa for tre år tilbake. Det er ikkje dei distriktspolitiske målsettingane
som har endra seg, men det er ein del andre vilkår som endrar seg. Så er
det spørsmål om ein skal ta det inn over seg eller ein skal late som ingen
ting har skjedd. Den teknologiske utviklinga går så fort at ein skal vere
tidleg oppe om morgonen skal ein følgje med i svingane. Eg skjønar at det
for enkelte går litt for fort, men dersom vi ikkje er i forkant og tilpassar
rammevilkåra den nye teknologiske utviklinga, er vi i alle fall heilt sikker
på, som eg sa i mitt hovudsvar, at det er næringslivet i distrikta som blir
taparen.
Inge Myrvoll (SV):
For å få med seg
alle endringene i politikken til Arbeiderpartiet, bør man være tidlig oppe
om morgenen og seint oppe på kvelden, drive helkontinuerlig uten avløsning.
Denne teknologiske utviklinga
statsråden snakker om, har tydeligvis skjedd fra august til november. For i
bladet Nytt om EØS og samferdsel, utgitt av departementet i august i år,
står det:
EØS-avtalen endrer
ikke på Televerkets enerett til drift av selve telenettet og den offentlige telefontjenesten.
Med en slik enerett kan man best oppnå et landsdekkende tjenestetilbud til samme
vilkår for alle landsdeler.
Det var budskapet i august i år, mens
nå i november har statsråden funnet ut at den teknologiske utviklinga ikke
gjør det mulig å ha sånne målsettinger om enerett og bruke dette som
virkemiddel. Nå skal teletjenestene over hele fjøla gjøres til en vare,
ikke til et virkemiddel for å oppnå distriktspolitiske og sosialpolitiske
mål.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg skjønar at
representanten Myrvoll og eg ikkje blir samde om korleis ein skal styre
telepolitikken i tida som kjem. Vi får sikkert rikeleg høve til å kome
tilbake til det her i huset. Men det å stå med hælane i bakken og tru på at
dei gamle løysingane og dei gamle styringssystema er det einaste rette, er
eg overtydd om er galt. Det er, anten representanten Myrvoll likar det
eller ikkje, ein realitet at alle våre naboland er innstilte på ei
deregulering frå 1998, men det er mogleg at representanten Myrvoll vil vere
i annleislandet også på dette området.
Presidenten: Vi vil så ta for oss
spørsmål 19.