Arne Haukvik (Sp):
Oslo bystyre
vedtok å bygge ut Filipstad som containerhamn. Vedtaket vart anka til
Miljøverndepartementet, som ikkje godkjende utfyllinga, og ein må finne ei
anna løysing for ny containerhamn.
Då Oslo hamn også er sentralhamn for
Austlandet, tillet eg meg å spørje statsråden om han vil ta eit initiativ i
denne saka, og til dømes få vurdert om Fornebu er eit godt alternativ.
Statsråd Jan Henry T. Olsen:
Som
representanten Haukvik peikar på, er Oslo hamn viktig for heile Austlandet
og for transportane til og frå store delar av Sør-Noreg. I
stortingsmeldinga om Norsk hamneplan, St.meld.nr.36 (1988-1989), vart derfor
Oslo hamn, saman med seks andre hamner, peika ut til sentralhamn. I
innstillinga om meldinga, Innst.S.nr.126 (1989-1990), sa stortingskomiteen
særskilt om Oslo hamn:
Komiteen vil også
understreke at det i utarbeidelsen av en nasjonal havneplan er viktig å vurdere
mulighetene for å tilrettelegge transportmønsteret slik at Oslo havn også i framtiden
kan være i stand til å opprettholde status som basishavn i det oversjøiske transportsamarbeidet
mellom linjerederiene.
Komiteen peika samstundes på kor
viktig det er at ein tek omsyn til Oslo hamn ved arealplanlegginga. Om
dette sa komiteen:
Komiteen vil i tilknytning
til den sentrale funksjonen Oslo havn har blant annet som basishavn, understreke
betydningen av at havnen sikres utbyggingsarealer slik at den er i stand til
å møte de utfordringer konkurransen i internasjonal transport stiller den overfor.
Arealproblema for Oslo hamn har etter
dette vorte monaleg større, og hamnedrifta i Oslo har møtt nye vanskar.
I den siste tida har trafikken over
Oslo hamn auka sterkt. Særleg viser det seg at containertransporten aukar
mykje. Frå 1993 til 1994 har aleine talet på containerar til og frå Oslo
hamn auka med nær 8 pst. Containertransport er særs plasskrevjande, og det
er derfor i dag viktigare enn nokon gong at tilstrekkeleg areal i hamna kan
nyttast til hamneverksemd.
For å løyse arealproblema i hamna har
mange prøvd å finne andre areal som kan nyttast til hamneverksemd i
hovudstadregionen. I samband med dette har areala på Fornebu vore nemnde
som eit alternativ.
I dei rikspolitiske retningslinjene
for planlegging i samband med hovudflyplass på Gardermoen er det lagt visse
føringar for arealbruken på Fornebu i framtida. Her er det lagt vekt på
rekreasjon, bustadbygging og avgrensa næringsutbygging. Desse
retningslinjene gjer det såleis ikkje særleg aktuelt å vurdere Fornebu som
alternativ containerhamn.
Eg vil òg peike på handsaminga av
Dok.nr.8:12
(1993-1994) om hamnesamarbeid i Oslofjorden. Komiteens fleirtal sa her at
ein ved skiping av hamnesamarbeid bør vere varsam med å nytte påbod og sette
delar av det kommunale sjølvstyret til sides.
I § 16 første ledd i hamne- og
farvannslova finst ein hovudregel som gjeld kommunane sine oppgåver og
ansvar etter lova. Her heiter det:
Kommunen har ansvaret
for planlegging samt utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger.
Det er derfor kommunane sjølve som har
hand om arealdisponeringa, også i høve til hamneutbygginga. Kommunen må
sjølv sette av dei naudsynte areala til hamneverksemd. Eit eventuelt
samarbeid mellom kommunar om hamneutbygging må i første rekkje springe ut
frå eit ønske frå dei kommunane dette gjeld.
Arne Haukvik (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Ved å få ei containerhamn på Fornebu
kan ein få nytta ut eit godsbehandlingsmiljø som alt er der, på ein enda
betre måte. Det er lett å komme til Fornebu både med bil, jernbane, fly og
skip. Det er ei enkel og grei innsegling til Lysakerfjorden, og jernbanen
kan lett førast heilt fram. Ved ei moderat utfylling kan ein få 400 mål
hamneplass og 2 km bryggeplass, som ein skulle tru er nok for å dekke
behovet. Ein del av lufthamnas 3500 mål kan bli bruka til containerlager og
andre føremål.
Store delar av grunnen under Fornebu
er truleg så forureina at den vanskeleg kan brukast til budstadføremål.
Dette vil òg kunne opne for å halde
ved like ein del av flyplassaktiviteten på den delen som ligg nærmast hamna.
Dessutan er det store område elles som kan brukast til bustad- og
friluftsføremål.
Eg tillet meg å spørje statsråden om
han kan tenkje seg å ta opp med Regjeringa den framtidige utnyttinga av
Fornebu, der også containerhamn er ein del av bruken.
Kommunar likar ikkje statleg påbod -
men i den siste tida har vi sanneleg merka statleg påbod både i samband med
Rikshospitalet og på andre måtar, så det er i tilfelle ikkje noko nytt.
Statsråd Jan Henry T. Olsen:
Jeg kan
ikke gjøre annet enn å vise til det jeg sa i mitt svar, nemlig at det i de
rikspolitiske retningslinjer for planleggingen av Gardermoen flyplass er
lagt visse føringer på arealbruken for Fornebu i framtida. Det går på
rekreasjon, boligbygging og avgrenset næringsutvikling, og det er det som i
dag ligger som politiske retningslinjer. Det betyr at disse retningslinjene
ikke gjør det særlig aktuelt å vurdere Fornebu som alternativ containerhavn.
Min hensikt med å peke på det
kommunale ansvaret for å ivareta havnespørsmål går blant annet også på at
hvis man tenker seg et regionalt samarbeid om havnespørsmålet i Oslofjorden
når det gjelder å finne alternative lokaliteter i forhold til Filipstad, må
det være noe som springer ut av et ønske som kommunene har selv i den
regionen som er berørt.
Arne Haukvik (Sp):
Prinsipielt er eg
heilt einig med statsråden i at kommunen og lokalsamfunnet sjølvsagt skal ta
eit initiativ og prøve mest mogleg å utvikle det som det er behov for i
distriktet, men det er somme tider snakk om overordna føremål. Me ser nå
kor mykje Fornebu er brukt til allmennflyging - ein har 30000-50000
flyrørsler i året, noko som vil bli auka når Gardermoen òg må jage denne
trafikken vekk. I staden for å byggje ein ny flyplass for småtrafikken,
eller allmenntrafikken, kunne jo kombinasjonen med småtrafikk på Fornebu
brukast, og me kunne da ha berga Koksaverkstaden som ligg der nå, som har
450 arbeidsplassar, og som gjev grunnlag for mange tusen arbeidsplassar i
strøket. Det å kunne kombinere bruken av Fornebu med både containerhamn, ei
flystripe og Koksaverkstaden vil eg tippe ville vere fornuftig bruk av
samfunnet sine pengar. Eg tillet meg derfor å be statsråden ta dette opp
til ny vurdering saman med sine kollegaer og komme tilbake til det.