Inge Myrvoll (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til administrasjonsministeren:
Regjeringens forslag til redusert
bevilgning til pristilskudd, kap. 1580, ble vedtatt med støtte fra Høyre.
Dette har medført en betydelig økning i prisforskjellene på blant annet
bensin mellom sentrale strøk og distriktene.
Mener statsråden at denne
prisforskjellen er tilfredsstillende, og hvilke eventuelle tiltak vil
statsråden vurdere for å redusere uønsket store prisforskjeller?
Statsråd Nils Olav Totland:
Ordningen
med fraktutjevning for bensin ble innført i 1963. Da ble den finansiert av
Prisdirektoratets alminnelige prisreguleringsfond. Fra 1970 har ordningen
vært finansiert over statsbudsjettet. Da ordningen kom inn på
statsbudsjettet, ble de godkjente fraktutgifter for bensin og autodiesel i
Nord-Norge dekket fullt ut, og godkjente fraktutgifter utover 4 øre pr.
liter eksklusiv merverdiavgift ble dekket i Sør-Norge. Sistnevnte
tiltaksgrense er faktisk høyere enn dagens når vi tar hensyn til utviklingen
i prisnivået siden den gang. Siden 1970 har ordningen blitt utvidet gjennom
at tiltaksgrensen har stått stille i lengre perioder med prisstigning. Selv
med en tiltaksgrense på 20 øre for 1995 vil de fleste distrikter få et
større bidrag til dekning av fraktutgifter enn da ordningen kom inn på
statsbudsjettet i 1970. Og jeg vil streke under at vi altså ikke er mindre
distriktsvennlig i dag enn den gang.
I en tid hvor det er nødvendig å
husholdere på statsbudsjettets utgiftsside - og det er vårt felles ansvar -
har Regjeringen på denne posten valgt å foreta en innsparing. Men samtidig
har en beholdt et nivå som fortsatt tar de største toppene av
fraktutgiftene. Bruken av bevilgningen blir på denne måten konsentrert til
de områder hvor fraktutgiftene er høyest. Jeg synes de priskonsekvenser
dette får, er forsvarlige. Prisøkningen av endringen i fraktstøtteordningen
blir maksimalt 13 øre pr. liter, slik jeg sa i mitt hovedsvar på forrige
spørsmål. I dag varierer bensinprisene etter bensinkvalitet, blant annet er
avgiftene differensiert for ulike typer. Og for å ta et annet regneeksempel
enn jeg gjorde til representanten Restad: Går vi ut fra en bensinpris på 8
kr pr. liter, utgjør dette vel 1 1/2 pst.
Slik frakttilskuddsordningen er i dag,
kan prisene variere med inntil 20 øre pr. liter på grunn av frakt fra ett
sted i landet til et annet. Lokale konkurranseforhold kan også påvirke
prisbildet. Videre finnes det en rekke rabattordninger. Disse forhold kan
gi et vel så stort bidrag til prisforskjeller som fraktutgiftene.
En vil i tiden som kommer, følge med i
utviklingen i drivstoffprisene. Virkningen av endringen i
tilskuddsordningen og andre forhold som påvirker prisene, vil bli vurdert.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg takker for
svaret, som var litt mer skuffende enn jeg hadde forventet tidligere på
dagen etter ei melding i NRK, som dessverre viser seg å være feilaktig, om
at man var villig til å vurdere dette på nytt.
Det som er litt skremmende, er
tankegangen bak - ikke nødvendigvis økningen i ører for hver gang, men at
man gir opp et forsøk på et likhetsprinsipp som man har praktisert. Man gir
en budsjettbegrunnelse for det, at det er for å spare penger, men det kunne
man ha gjort ved å legge inn en jevn avgift som hadde fungert likt over hele
landet. Dersom det er sånn at det er ønskelig med prisdifferanser på
drivstoff, burde det faktisk ha vært motsatt, at det var billigst i
distriktene, hvor man ikke har et kollektivt alternativ, så dette blir det
en omvendt logikk i. Men hvorfor skal det på de fleste områdene koste mer
og mer å bo i distriktene? Har Regjeringen gitt opp å bruke virkemidler ut
fra den gamle tankegangen om by og land hand i hand? Er det sånn at man
ønsker gradvis å gjøre det vanskeligere å drive næringsliv og å bo i
distriktene?
Statsråd Nils Olav Totland:
Hvis en
nå ser mer samlet på de hovedsvar jeg har gitt representantene Inge Myrvoll
og Restad, med de tilleggsopplysninger som er gitt, så er jeg litt forbauset
over at representanten Myrvoll gir inntrykk av at vi har oppgitt våre
prinsipper, når jeg etter evne prøver å gi uttrykk for at regnestykkene i
dag er enda mer til fordel for Distrikts-Norge enn da ordningene ble
gjennomført.
Arbeiderpartiet har på ingen måte gitt
opp - for å gjenta det uttrykket - å drive en aktiv distriktspolitikk, og
det går jammen fram av mange av de andre tiltakene som Stortinget etter
Regjeringens forslag har lagt inn i budsjettbehandlingen. (Presidenten
klubber.) Så nå må jeg appellere til at man også ser helheten og ikke lar
seg forblinde av en økning på i verste fall 13 øre pr. liter bensin.
Presidenten: Presidenten vil
understreke at både spørgerens og statsrådens merknad skal begrenses til 1
minutt.
Inge Myrvoll (SV):
Det er ikke bare
de 13 ørene som gjør at man blir bekymret. Tidligere i dag fikk jeg
inntrykk av at statsråd Opseth har gitt opp det nasjonale
mobiltelefonnettet. Vi har en stor debatt om Posten på gang, om nedbygging
av postnettet i distriktene.
Her er det snakk om fraktutjevning.
Vi driver fraktutjevning i Norge. Når vi for eksempel frakter krafta fra
distriktene til sentrale strøk, driver vi fraktutjevning, men her hvor man
skal prøve å gi distriktene muligheter og rammebetingelser for næringsliv og
bosetting, så fjerner man steg for steg de ordningene som gjør at
distriktene skal ha levelige kår. Det som bekymrer meg, er at dette er et
av mange steg i en prosess. Jeg lurer da på, når statsråden viser til andre
rabattordninger som er et vel så godt bidrag til prisforskjeller, om ikke
det også er slikt som ikke kommer distriktene til gode, men stort sett er
rabattordninger som nettopp nyttes i sentrale strøk. Med andre ord: Det er
mange ting som gjør at distriktene også på dette området kommer dårligere ut
enn sentrale strøk.
Statsråd Nils Olav Totland:
Jeg får
prøve å gi et kort svar denne gangen. Det går da ut på at ser man helheten
i budsjettbehandlingen totalt sett når det gjelder Distrikts-Norge - og det
er det representanten Myrvoll nå inviterer til - synes jeg at vi trygt kan
se Distrikts-Norge « i øynene », ikke minst når det gjelder tiltakene knyttet
til den styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd.