Syver Berge (Sp):
Eg vil stille
fylgjande spørsmål:
Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond har fordelt 900 millionar kroner til
omstillingsmidlar for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Mønsteret ved tildelinga er at det i hovudsak vert satsa på store sentrale
foredlingsanlegg.
Har SND så gjennomarbeidde planer at
dei har ei dødsliste over foredlingsanlegg som det offentlege meiner ikkje
har framtid?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg vil for
ordens skyld peke på at SND ikke har fordelt 900 millioner kr, men 875
millioner kr, som var det beløp som Stortinget forutsatte at SND skulle
disponere. Resten ble stilt til disposisjon for Godt Norsk. Både større og
mindre foredlingsanlegg har fått støtte over omstillingsbevilgningen.
Anlegg er lokalisert både i sentrale strøk og i mindre sentrale strøk.
Støtteintensiteten varierer, fra laveste sats i sentrale strøk, til høyeste
sats i Nord-Norge. SND har i prioriteringen mellom prosjekter lagt vekt på
lønnsomhetspotensialet i det enkelte prosjekt, samt prosjektets betydning
for bedret konkurransesituasjon for næringen. Her har SND i samråd med
søkerne prioritert prosjekter i anlegg som søkerne sjøl har prioritert.
SND har basert sine vurderinger på en
grundig analyse av næringen, en analyse som påpeker at næringen sliter med
et lønnsomhetsproblem på grunn av for store produksjonskostnader sett i
forhold til konkurrentene i våre nærmeste naboland. For å bedre
konkurranseevnen til næringen, er det påpekt at det er behov for tiltak som
vil gi bedre utnyttelse av dagens produksjonsutstyr. Med utgangspunkt i
hovedkonklusjonene i analysen har SND diskutert strukturelle
problemstillinger og utfordringer med søkere som har flere
produksjonsanlegg. Flere av søkerne hadde også klare oppfatninger om en
framtidig struktur allerede før søknadstidspunktet, noe som har vist seg ved
en klar anleggsprioritering i søknaden til SND ved søknadsfristens utløp den
1. september 1994. Andre søkere har under høsten jobbet med slike spørsmål,
og har foretatt prioriteringer underveis parallelt med søknadsbehandlingen i
SND.
Som det fremgår av det jeg allerede
har sagt, har SND selvfølgelig ingen dødsliste over foredlingsanlegg i den
landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. SND har i samsvar med
forutsetningene i St.prp.nr.60 (1993-1994) behandlet søknadene basert på
bedriftenes egne planer og strategier. Den informasjon som måtte foreligge
om anlegg som er planlagt nedlagt, er således informasjon som er kommet fra
bedriftene selv. Jeg finner grunn til å understreke at det er næringen
selv, og ikke SND, som har ansvar for anleggsstrukturen.
Syver Berge (Sp):
Grunnen for mitt
spørsmål er at sterke distriktsanlegg som er leiande industribedrifter i
sitt distrikt, som til dømes Otta slakteri, som var av dei fyrste anlegga i
landet som starta varmskjering, og som økonomisk går svært godt, får avslag
når dei søkjer om tilskot for å tilpasse si varmskjeringsline til EØS-krava
som er vedtekne i dette hus. Informasjonssjefen i SND, Geir Øvrevik, har
uttala til Hamar Arbeiderblad: « Det er ikke lønnsomt å varmskjære kjøtt på
Otta. Vi tror det vil være mer rasjonelt å foreta denne produksjonen et
annet sted »
Byggjer denne trua til SND på å
sentralisere samvirkebedriftene på ei bedriftsøkonomisk vurdering eller på
ei samfunnsøkonomisk vurdering? Vi skal vere klåre over at Hed-Opp, som eig
slakteriet i Otta, ønskjer å halde fram her. Då blir mitt spørsmål: Vil
distriktsanlegg som no ikkje vart med i tildelinga, for framtida vere
svartelista også når ordinære tilskot frå det offentlege gjennom SND blir
delte ut? Ein annan ting er - der er eg ikkje samd med statsråden i det han
sa: Det er jo dei sentrale organ som dirigerer strukturen.
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg er alltid
litt forsiktig med å ro meg for langt utpå når jeg svarer på vegne av en
statsrådkollega. Men jeg kan iallfall si det rent generelt at en virksomhet
som er bedriftsøkonomisk lønnsom, som regel også er å foretrekke for
distriktenes del. Slik at denne sterke grensedragningen mellom hva som er
bedriftsøkonomisk fornuftig og samfunnsøkonomisk fornuftig, har jeg for min
del ikke alltid så stor sans for. Det vil også gå fram av de dokumenter om
norsk regional- og distriktspolitikk som har vært lagt fram og som jeg er
ansvarlig for.
Når det gjelder denne uttalelsen som
det ble referert til fra informasjonssjefen i SND, er ikke jeg kjent med den
og kan følgelig ikke kommentere den. For øvrig er det meg bekjent heller
ikke slik at det opereres med svartelister i denne sammenheng. Jeg skal
selvfølgelig informere næringsministeren om de synspunkter som er tatt opp
her.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret. Eg håper at dei anlegg som ikkje vart med i vurderinga no, blir med
i vurderinga når det gjeld ordinære tilskot seinare. For det er viktig
dette med sysselsetjingseffekten. Eg stiller spørsmålet: Kva skal ein i
distrikta sysselsetje folk med dersom dei ikkje skal foredle sine eigne
varer? Det er dette som er så håplaust når vi stadig trekkjer ut
foredlingsanlegg. Og er det i tråd med dei distriktspolitiske
retningslinene som vi arbeider etter i dette huset når det blir ymta om at
Hed-Opp på Rudshøgda kan få større summar om ein legg ned anlegga på Otta og
Tynset?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg antar at
bedrifter som ønsker å søke om støtte via de virkemidler som er stilt til
disposisjon for SND, selvfølgelig også kan gjøre det i framtiden. Det er
klart at mulighetene til å få innvilget slike søknader var ulike mye større
når Stortinget hadde bevilget et så vidt stort beløp konkret til dette
formål, men for øvrig må det vel foretas - vil jeg anta - en konkret
vurdering av søknader som måtte komme inn.
Når det gjelder striden mellom
anlegget på Rudshøgda og anlegg i Oppland, tror jeg ikke jeg tar sjansen på
å gå nærmere inn i en vurdering av dette. Det får heller representanten
Syver Berge ta opp senere direkte med næringsministeren.