Erik Solheim (SV):
Hva slags
utenrikspolitisk tenkning ligger bak at Norge bygger ut kontakten til Saudi
Arabia og starter kornimport fra Sudan samtidig som vi trapper ned
forbindelsene med Iran, og på hvilken måte blir disse kontaktene brukt til å
fremme menneskerettene i fundamentalistiske diktaturer?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Det
er en hovedlinje i vår utenrikspolitiske tradisjon at tiltak som
myndighetsbestemt stans i handel og økonomiske sanksjoner normalt skal ha
sitt grunnlag i internasjonale vedtak. Det er bred oppslutning for en
tilsvarende praksis i alle andre land. Med andre ord, dette er en del av
den utenrikspolitiske tenkning verden over.
Norge har - når det gjelder de land
som er nevnt spesielt - jevnlige kontakter med Saudi-Arabia for å utveksle
synspunkter på olje- og energipolitiske spørsmål. Saudi-Arabia er verdens
største oljeprodusent, og landets politikk har derfor stor betydning for
norsk økonomi.
Import av korn fra Sudan er basert på
en rent kommersiell beslutning som Statkorn som selskap har fattet på egen
hånd, i samsvar med de nye reglene som åpner for økt u-landsimport.
Når det gjelder Norges politikk
overfor Iran, viser jeg til mitt innlegg i gårsdagens utenriksdebatt.
Regjeringen må i hvert enkelt tilfelle
og løpende vurdere hvordan den på mest hensiktsmessig måte kan bruke både
sine tosidige og flersidige kontakter for å fremme menneskerettighetene.
Her er ikke minst arbeidet i FNs menneskerettighetskommisjon svært viktig.
Erik Solheim (SV):
Jeg tror det var en
amerikansk politiker som en gang sa om en av diktatorene i Mellom-Amerika at
« han er en kjeltring, men han er vår kjeltring ». Og det er nettopp dette
inntrykket som det er så farlig å skape overfor de demokratiske kreftene i
den muslimske verden, at Vesten bare bryr seg om de diktaturene som plager
oss, ikke de diktaturene som plager sin egen befolkning. Og det er dette,
at vi ikke skaper et slikt inntrykk, jeg er opptatt av må være en linje i
norsk utenrikspolitikk, for skaper vi det, klarer vi ikke å bygge noen
allianse med demokratiske krefter innen islam mot diktaturet. Mitt konkrete
spørsmål er da: På hvilken måte ble oljeminister Jens Stoltenbergs besøk i
Saudi-Arabia brukt til å ta opp de mange grove brudd på menneskerettighetene
i Saudi-Arabia som Amnesty International stadig påpeker?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
har ingen problemer med den prinsipielle analyse som representanten nå la
til grunn. Det er klart det påligger oss et ansvar for
menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden, og ikke bare i de land
som « plager oss », for å sitere representanten mer direkte.
Når det gjelder næringsministerens
besøk i Saudi-Arabia, så ble den reisen foretatt som ledd i arbeidet med å
videreutvikle samarbeidet med Saudi-Arabia på det olje- og energipolitiske
området. Og selv om næringsministeren ved den anledning, så vidt jeg vet,
ikke drøftet menneskerettighetsspørsmål med sine saudiske samtalepartnere,
betyr ikke det at vi stiller oss likegyldig til
menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia eller noe annet sted.
Når det gjelder Sudan og Statkorn,
mener vi det må være relativt naturlig at Statkorn som et kommersielt
foretak har sine forbindelser med det landet, uten at de skal være overlatt
den oppgave å ta opp menneskerettighetssituasjonen. Det er en
myndighetsbestemt oppgave å finne fora og virkemidler i den forbindelse.
Presidenten: Presidenten vil minne om
at dette spørsmålet om Sudan vil bli tatt opp i spørsmål 5 og besvart av
handelsministeren senere i dag.
Erik Solheim (SV):
Spørsmålet om Sudan
har jo mange sider, men det har også den viktige utenrikspolitiske side at
det sender et signal fra Norge om at samtidig som man trapper ned kontakten
med Iran - noe jeg synes er riktig og positivt - bygger man opp en kontakt
som ikke eksisterte, en kommersiell kontakt riktignok, med det antagelig
nest mest brutale diktaturet i den muslimske verden, og faktisk det
diktaturet som har vært den nærmeste samarbeidspartner for Iran. Mitt
spørsmål vil da være: Når Arbeiderpartiets tidligere parlamentariske leder
som styreformann i Statkorn står fram på fjernsynet og sier at denne
bedriften ikke kan ta noe annet enn kommersielle hensyn, viser det noe om
hvor tett denne bedriften er knyttet til det politiske miljø og det
politiske apparat i Norge, og kan det være slik at en privat bedrift eller
en statlig bedrift ikke skal pålegge seg selv noen moralske hensyn eller
noen menneskerettighetshensyn? Vil utenriksministeren gi det råd til
Statkorn at dette ikke er det landet vi først og fremst bør bygge ut videre
kommersielle kontakter med?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Fra
norsk side er vi kjent med at menneskerettighetssituasjonen i Sudan er
sterkt kritikkverdig på flere punkter. Det har vi også gitt uttrykk for i
innlegg og avstemninger i ulike FN-fora foruten i tosidige kontakter med de
sudanske myndigheter. Dette er noe vi vil fortsette med i dertil egnede
fora og kanaler. Men det er ikke en oppgave som vi synes det er naturlig å
overlate til Statkorn. Jeg synes heller ikke det er naturlig å pålegge
Statkorn å fremme myndighetenes synspunkter i slike sammenhenger, hvis de på
et rent kommersielt grunnlag i samsvar med stortingsvedtak åpner for en
import av det slaget som tas opp ved flere korsveier i dagens spørretime.
Presidenten: Spørsmålene 4 og 5 vil
bli besvart senere.