Siri Frost Sterri (H):
På vegne av
kollega Erna Solberg har jeg følgende spørsmål til helseministeren:
I VG 26. januar 1995 opplyses det at
helsepersonell ved sykehusene skal detaljert føre opplysninger blant annet
om seksuell legning i protokoll/journal ved svangerskapsavbrudd.
Spørsmålene synes unødvendig detaljerte, svært personlige og lite relevante
for spørsmålet om abort.
Kan helseministeren orientere om
behovet for slike detaljerte rapporter?
Statsråd Werner Christie:
Arbeidet med
utvikling av ny standard journal ved svangerskapsavbrudd har pågått over
lengre tid. Det var blant annet et resultat av en henvendelse fra Norsk
Gynekologisk Forening. Målet var å få til et enhetlig, sikkert og forenklet
journal-, protokoll- og meldesystem for hele landet, der hovedvekten er lagt
på å
- sikre
personvernet - sikre at intensjonen i lov om svangerskapsavbrudd om informasjon
og rådgivning blir gjennomført
- sikre
at prevensjonsveiledning blir gjennomført
- effektivisere
kontorrutinene
- sikre
kvaliteten på data som blir registrert - noe jeg skal komme tilbake til
Det nye skjemaet tjener dermed to
formål: for det første at journal og protokoll er i overensstemmelse med
forskrifter til lov om svangerskapsavbrudd, lov om leger § 25 og § 43 samt
forskrifter om leges og helseinstitusjons journal for pasient. For det
andre har det vært et mål å utvikle ett skjema som på en rasjonell måte for
sykehusene ivaretar alle de nevnte hensyn på en ryddig og likeverdig måte
for alle pasienter og alle sykehus.
Før det ble fattet endelig vedtak om
innføring av ny standardisert journal og protokoll, har utkastet vært til
utprøving ved seks sykehus i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Rogaland.
Erfaringene fra utprøvingsperioden har vært overveiende positive, men mindre
forslag til korrigeringer er innarbeidet i det endelige skjema.
På denne bakgrunn er ny journal og
protokoll ved svangerskapsavbrudd innført på landsbasis fra 1. januar 1995.
Til det aktuelle spørsmålet vil jeg si
følgende:
Krav til innhenting av informasjon i
forbindelse med svangerskapsavbrudd er nedfelt i forskrift til loven. I den
nye journal og protokoll er det tatt hensyn til lov om registrert
partnerskap av 30. april 1993 nr. 40. Som en konsekvens av denne loven vil
spørsmål om sivilstand også kunne gi registrert partnerskap som svar.
Muligheten for å kunne opplyse om en lovregulert samlivsform må ikke
forveksles med kartlegging av seksuell legning.
I henhold til lov om
svangerskapsavbrudd § 1 skal samfunnet sørge for at alle får
seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om
familieplanlegging for derved å skape en ansvarsbevisst holdning slik at
antall svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.
Innhenting av bakgrunnsdata om
kvinnens yrkesaktivitet og samboerforhold har til hensikt å gi kvinnene
tilbud om målrettet og adekvat rådgivning og informasjon. Analysen av de
anonymiserte svarene skal også danne basis for å kunne iverksette
målrettede, differensierte og relevante primærforebyggende tiltak mot
grupper i befolkningen i henhold til Regjeringens handlingsplan for
forebygging av uønskede svangerskap og i henhold til behovene i de ulike
gruppene.
Dersom sykehusets rutiner er i samsvar
med gjeldende regler når det gjelder behandling og oppbevaring av
pasientopplysninger, skal dette sikre at ingen andre enn de som har direkte
behandleransvar i forhold til kvinnen, får tilgang til personopplysninger.
Når sykehuset videresender journal og protokoll til Statens helsetilsyn via
fylkeslegen, er de personidentifiserbare data sladdet.
Intensjonen med den nye journalen og
protokollen er å bidra til å sikre kvinnens rettigheter i henhold til lov om
svangerskapsavbrudd, sikre forsvarlig medisinsk behandling og å innfri blant
annet Stortingets ønske om å utvikle bedre svangerskaps- og
abortforebyggende tiltak.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg har i og for seg forståelse for behovet for
effektivisering og standardisering, men jeg går ut fra at også statsråden
ser at det kan være svært sensitive spørsmål som her blir stilt til en
kvinne i en svært vanskelig situasjon. Ikke bare er det spørsmål om hva
slags samliv kvinnen lever i, det er spørsmål om det er den faste partneren
som er barnefaren, eller om det eventuelt er en annen, det er spørsmål om
tidligere aborter, provoserte eller spontanaborter, osv. Problemet oppstår
selvfølgelig her mellom behovet for effektivisering og samtidig behovet for
personvern så lenge slike svært sensitive opplysninger skal gis fra kvinnen.
For at hun skal få en skikkelig behandling mens hun er inne på sykehuset, må
jo svært mange få tilgang til opplysningene. Tilleggsspørsmålet blir derfor
om statsråden vil vurdere å koble de forskjellige typer opplysninger fra
hverandre, slik at det som går på mer følsomme opplysninger, kan holdes for
svært få personer, og det som angår situasjonen under behandling, skilles
fra disse.
Statsråd Werner Christie:
En pasients
journal på sykehus vedkommer kun dem som har direkte med pasientens
behandling å gjøre. I prinsippet skal derfor alle disse opplysningene kun
komme dem til kjennskap som har direkte med pasienten å gjøre. Også innad
på sykehus er det stor oppmerksomhet omkring taushetsplikten og bevaring av
personvernet og integriteten i forhold til bruk av journaler. Praksis på
dette området strammes derfor stadig inn, og skjemaet er også utformet med
tanke på dette. Det kan selvfølgelig diskuteres hva som er nødvendig
informasjon, men vi vet at klager i helsevesenet ikke minst går på manglende
grundighet fra legers side når det gjelder å skaffe seg bakgrunnsinformasjon
og forståelse av pasientens totale situasjon og også når det gjelder å gi
fullstendig informasjon tilbake omkring alle forhold rundt det inngrepet som
skal utføres, og den medisinske situasjon pasienten er i. Derfor er mange
av disse opplysningene nødvendige i en medisinsk sammenheng.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg oppfattet
av tilleggssvaret fra statsråden at han også uttrykker en viss bekymring når
det gjelder at så følsomme spørsmål kan bli forsvarlig sikret, ikke minst av
personvernhensyn. Det er jo nettopp noe av problemet her. Det jeg kunne
tenke meg å høre om statsråden ville vurdere, var å skille disse
opplysningene på to separate ark, slik at de opplysningene som er nødvendig
for behandlingen i sykehus - det angår jo opptil mange personer - på en måte
kan følge pasienten, mens andre og mer følsomme opplysninger som har helt
andre behov, kan kobles fra de andre. Derved sikrer man at at
personvernhensyn ivaretas. Mitt siste spørsmål til statsråden er om han vil
vurdere å koble disse skjemaene fra hverandre.
Statsråd Werner Christie:
Jeg står med
skjemaet foran meg her. Som representanten Frost Sterri kanskje vil kjenne
til, er denne journalen som foreligger på et A4-ark, nettopp basert på
gjennomslagsteknikk, slik at kun det første arket som følger journalen,
inneholder personidentifiserbare opplysninger. Alle de øvrige opplysningene
er helt nøytrale og identifiserer ikke på noen måte pasienten.
Nå kan det selvfølgelig diskuteres
hvilke opplysninger som er nødvendige i klinisk sammenheng og bør følge
journalen, men dette er nokså grundig vurdert gjennom praksis på flere
sykehus under forsøket med og tilretteleggingen av dette skjemaet. Jeg
forutsetter at man der nettopp har lagt vekt på å finne det nødvendige
minimum av sensitive opplysninger. Men vi vil selvfølgelig, slik
representanten anmoder om, følge praksis med dette skjema og løpende
evaluere bruken av det og innholdet i det når vi nå får erfaring etter som
det kommer i bruk.
Presidenten: Me går attende til
spørsmål 4.