Jan Simonsen (Frp):
Jeg skal få lov
til å stille følgende spørsmål til justisministeren:
Politireserven er i dag ikke utstyrt
med våpen og er ikke tildelt eget verneutstyr. Politireserven skal ikke
settes til oppgaver den ikke er utrustet for, med unntak av nødrettslige
situasjoner.
Hva vil justisministeren gjøre for å
gjøre politireserven operativ og sikre at den kan utføre nødvendige oppdrag
i nødssituasjoner uten unødvendig risiko for mannskapene?
Statsråd Grete Faremo:
Etter lov om
tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952 nr. 3 kan menn som er pliktig
til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret, i stedet pålegges å gjøre tjeneste i
politiet.
Nye mannskaper til politireserven
gjennomgår et tre ukers kurs i regi av Politihøgskolen. Formålet er å gi
mannskapene en grunnleggende teoretisk og praktisk faglig opplæring. Denne
omfatter undervisning om det regelverk som gjelder for politiets virksomhet,
og praktisk øving innen blant annet vakt- og patruljetjeneste. Bruk av
straffeprosessuelle tvangsmidler og annen legal maktanvendelse inngår også
som viktige elementer i grunnutdannelsen. Mannskapene får også en innføring
i bruk av politiets tjenestevåpen og verneutstyr.
Politireservemannskapene skal ikke
settes til oppgaver de ikke er utrustet eller opplært for å kunne utføre,
med unntak av nødrettslignende situasjoner.
Departementet foretar for tiden, i
samarbeid med politimestrene, en ny behovsanalyse for politireservene.
Denne er planlagt ferdig i løpet av 1995. Her vil også spørsmål om
utrustning og utdannelse bli nøye vurdert.
Med bakgrunn i disse analysene vil
disponering av politireserven bli vurdert. Departementet har som mål å
modernisere, målrette og effektivisere tjenesten. Dette omfatter å innpasse
politireserven i den nye langtidsplanen for kurs- og øvelsesvirksomhet i
politioperative disipliner. Arbeidet med å anskaffe
politireservemannskapene tidsmessig standardutstyr videreføres. Jeg kan
vise til langtidsplanen for det sivile beredskap, St.meld.nr.48 (1993-1994),
som ligger til behandling i Stortinget nå, og hvor dette er omtalt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt:
hadde her
teke over presidentplassen.
Jan Simonsen (Frp):
I Ot.prp.nr.50
(1990-1991), som justisministeren refererte til, går det fram at
politireserven skal brukes « ved eventuelle terror- og sabotasjehandlinger
eller trusler om/risiko for slike, før krigsberedskap er erklært ». Dette
antar jeg er nettopp slike nødrettslige situasjoner hvor det kan bli aktuelt
å innkalle politireserven. Det jeg da lurer på, er følgende: Hvordan skal
politireserven kunne gripe inn i forbindelse med terror- og
sabotasjehandlinger med tre ukers kurs i ryggen, uten våpen, uten
verneutstyr - riktignok har de uniformer - uten at det skal påføre
mannskapet unødvendig risiko?
Mitt råd til justisministeren er at vi
snarest får et forslag om en opprustning av politireserven med tilstrekkelig
verneutstyr og nødvendig våpen. Hvis ikke er det i alle fall unødvendig med
opplæring i våpenbruk og verneutstyr.
Statsråd Grete Faremo:
Som
representanten Simonsen viste til, drøftet Stortinget politireserven i
tilknytning til Ot.prp.nr.50 (1990-1991). Jeg prøvde i farten å finne det
sitatet som Simonsen brukte, men klarte ikke det. Jeg vil derfor
understreke at departementet tvert imot ser det som en klar forutsetning at
det er de ordinære politistyrkene som settes til å løse de svært vanskelige
oppgavene ved for eksempel masseopptøyer og eventuelle terror- eller
sabotasjehandlinger. Skulle politireserven måtte kalles inn, ville det i
tilfelle bare bli som et supplement til de ordinære politistyrker.
Politireservens oppgaver skal være begrenset til de helt enkle
politioppgavene.