Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Bioenergi er en ressurs som passer
særlig godt til store prosjekter. På den måten kan norsk næringsliv få vist
sitt særpreg og sin kompetanse i utnyttelse av naturressursene.
Vil samferdselsministeren på denne
bakgrunn medvirke til at bioenergi blir brukt på den nye hovedflyplassen på
Gardermoen?
Statsråd Kjell Opseth:
I juni 1994
vart det inngått avtale mellom Oslo Hovedflyplass AS og områdekonsesjonæren,
Gjermå Energiverk, om fordeling av oppgåver på energiområdet, som ligg til
grunn for konsesjonssøknaden til NVE. Denne avtalen omtalar òg bruk av
termisk energi.
Etter denne avtalen skal Oslo
Hovedflyplass AS eige, byggje og drive eit termisk varme- og kjølesystem for
forsyning av eigne område. Eit slikt anlegg vil omfatte energisentral med
varmepumpe og elektrokjele, energilager i grunnvatnet og
distribusjonssystem. Målet er å få eit effektivt energisystem som tek vare
på overskotsvarmen i ekspedisjonsbygget om sommaren for å lagre dette i
grunnen for bruk om vinteren.
Det er vidare avtalt at
områdekonsesjonæren, Gjermå Energiverk, med eventuelle samarbeidspartnarar
vil søkje å etablere eit termisk fjernvarme-/fjernkjølesystem som skal
forsyne både flyplassområdet og tilliggjande område med termisk energi.
Oslo Hovedflyplass AS vil i tilfelle knytte seg til og bli abonnent i eit
slikt framtidig større termisk energisystem for området.
Det er elles områdekonsesjonæren,
Gjermå Energiverk, som vil måtte vurdere å byggje eit eventuelt
produksjonsanlegg for termisk varme med t.d. biobrensel. Skulle Gjermå
Energiverk velje å bruke biobrensel som energikjelde i eit slikt anlegg,
veit eg at Oslo Hovedflyplass AS vil sjå positivt på det.
Reidar Sandal:
hadde her teke over
presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H):
Norges Bondelag og
Norges
Skogeierforbund fremhever i et brev
til Næringsdepartementet at bioenergi vil gi større fleksibilitet i
energisystemet, innebære etablering av ny næringsvirksomhet og
arbeidsplasser i bygdene og være fordelaktig i klima-, miljø- og
forurensningsmessig sammenheng. De to organisasjonene ber departementet
medvirke til at bioenergi blir en tredje pilar i det norske energi- og
varmesystemet.
Nå velger statsråden - kanskje ikke
overraskende - å overlate ansvaret til Gjermå Energiverk. Men hver gang man
diskuterer bioenergi, synes det som om man støter bort i noen murer som det
ikke er mulig å trenge gjennom. Jeg vil derfor spørre statsråden: Vil
statsråden fra Stortingets talerstol gi det klare signal til utbyggerne at
han - samferdselsministeren - forutsetter at bioenergi blir utredet fullt ut
på linje med andre energikilder, det være seg elkraft eller varmepumpe
basert på varme fra grunnvannet?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg er nokså
viss på at Gjermå Energiverk, som har ansvaret for dette, er interessert i å
greie ut alle alternativ iallfall så langt at dei kan sjå om det er ein
aktuell energiberar eller ikkje. Å seie at ein skal greie ut bioenergi
fullt ut, er noko anna. Ein kan i ein tidleg fase av utgreiinga sjå om
dette er interessant eller ikkje. Difor vil ikkje eg gå så langt som
representanten Hernæs, men eg er nokså viss på at energiverket av eiga
interesse vil greie ut dei moglegheitene som ligg i bioenergi, ikkje minst
på bakgrunn av det store engasjementet som er vist i det spørsmålet gjennom
lengre tid.
Bjørn Hernæs (H):
For de norske
bygdene er trærne i skogen like viktig som fisken i havet er for
kystbefolkningen. Dette spørsmålet er derfor av særdeles stor betydning.
Og nå velger jeg som en velvillig mann å tolke statsråden dit hen at selv om
han ikke vil strekke sin autoritet til å pålegge Gjermå Energiverk å foreta
en full utredning, vil han ikke ha noe imot at Gjermå Energiverk utreder
bioenergi på linje med de andre aktuelle energiformene.