Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 1995

Dato: 22.02.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 27

Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

I den såkalte minibank-liga-saken er det kommet frem at påtalemyndigheten har vært svært tilbakeholden med inndragningskrav.

Vil justisministeren sørge for en mer pågående praksis når det gjelder krav om tilbakebetaling av utbytte og erstatning, slik at ikke kriminalitet lønner seg?

Statsråd Grete Faremo: Jeg tillater meg å spørre om presidentens tillatelse til å bruke noe lengre tid enn tre minutter.

Presidenten: Presidenten har forståing for det.

Statsråd Grete Faremo: Takk!

Svaret på representanten Foss' spørsmål er ja. Jeg ønsker å bruke inndragning av straffbart utbytte som et kriminalpolitisk virkemiddel langt mer aktivt enn det som gjøres i dag.

Omfattende kriminalitet gir ofte meget stort utbytte. Det gjøres i dag for lite på etterforskningssiden for å klargjøre vinningens omfang og spore opp eiendeler. Det har vært en tendens - både hos politi og påtalemyndighet - til å anse den personlige straff som det altoverskyggende. Resultatet er at kriminelle for ofte sitter igjen med utbytte av de straffbare handlingene. Dette er uheldig, og virker støtende.

Det er bakgrunnen for at både Riksadvokaten og jeg har fokusert på hva som kan gjøres og bør gjøres for å hindre at utbytte fra kriminelle handlinger forblir hos lovbryteren.

Flere viktige tiltak og lovendringer som skal gjøre det lettere å klarlegge omfanget av og etterspore utbytte fra straffbare handlinger, er allerede gjennomført. Som eksempler nevnes:

  • For det første: Fra 1. januar 1994 trådte de nye reglene om hvitvasking i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 i kraft. Finansinstitusjoner skal etter denne bestemmelsen innrapportere til Økokrim mistanke om at penger stammer fra bestemte former for straffbare handlinger.
  • For det andre: Ved lov av 11. juni 1993 ble straffeloven § 317 om heleri endret slik at blant annet hvitvasking av utbytte fra alle straffbare handlinger er straffebelagt både i sin forsettlige og uaktsomme form. Disse endringene muliggjør en mer aktiv kamp mot at kriminelle skal kunne skjule sitt straffbare utbytte.
  • For det tredje: Som et kompetansehevende tiltak for ansatte i politiet og påtalemyndigheten arrangerte Justisdepartementet og Økokrim i desember 1994 en todagers konferanse med tittelen « Forbrytelser skal ikke lønne seg ». Konferansen fokuserte på betydningen av å etterspore utbytte av kriminell virksomhet og å få fratatt de kriminelle dette utbyttet.
  • For det fjerde: Regjeringen ratifiserte høsten 1994 FN-konvensjonen av 1988 om ulovlig håndtering av og handel med psykotrope stoffer og Europarådskonvensjonen av 1990 om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av økonomisk utbytte fra straffbare handlinger. Europarådskonvensjonen vil tre i kraft 1. mars i år og legger opp til et bredt og effektivt internasjonalt samarbeid for å bidra til at stater skal kunne få kjennskap til midler som kriminelle har i andre konvensjonsstater, og videre at det ytes bistand mellom konvensjonsstatene til å ta beslag i og inndra slike midler. Konvensjonen kan bli et meget praktisk og nyttig virkemiddel i saker om inndragning av ulovlig utbytte. Økt konsentrasjon om etterforskning av hvitvasking vil lettere lede til bakmennene og til bedre dokumentasjon av inndragningskrav.

Så litt om det videre arbeid. De iverksatte tiltak er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Jeg er derfor glad for at Riksadvokaten har understreket nødvendigheten av kompetansehevende tiltak og endrede holdninger i politiet og påtalemyndigheten, slik at det legges større vekt på straffesakens økonomiske sider. Riksadvokaten har pekt på at politiet og påtalemyndigheten ikke er dyktige nok til å sikre seg det ulovlige utbyttet innenfor rammen av gjeldende regler. Jeg er derfor enig med Riksadvokaten i at inndragningsreglene i straffeloven § 34 flg. må anvendes mer, særlig overfor omfattende profittmotivert kriminalitet.

Av andre tiltak nevnes at det vil bli etablert et nytt etterforskningsteam til hvitvaskings- og inndragningssaker ved Økokrim. Teamet vil blant annet bistå politikamrene med å etterforske de økonomiske sider av omfattende, profittmotivert kriminalitet. Det nye teamet vil måtte legge stor vekt på å spre kunnskap til politiet og påtalemyndigheten om metoder for etterforskning og iretteføring av saker om hvitvasking av straffbart utbytte og om inndragning.

Finansdepartementet vurderer å fremme ytterligere forslag om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Blant annet vurderes endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 når det gjelder bestemmelsens virkeområde og rapporteringspliktens omfang. Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon om dette i vår.

Avslutningsvis nevnes at kriminaletterretning er et sentralt virkemiddel også når det gjelder å avdekke og spore opp utbytte fra straffbare handlinger. Vi arbeider nå med å bedre organiseringen av kriminaletterretningen. Det skal opprettes en fast organisert kriminaletterretningstjeneste ved alle landets politikamre. I tillegg vil det bli opprettet en sentral kriminaletterretningsenhet som skal samarbeide tett med politikamrene og de øvrige sentrale politiorganer.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg syns svaret iallfall viser at spørger og svarer i hovedsak er enige om at inndragning bør benyttes i økt grad som et kriminalpolitisk virkemiddel.

Statsråden pekte i sitt svar på en rekke lovendringer som er gjort delvis som følge av norske myndigheters initiativ og delvis som følge av vår EØS-tilpasning for å komme økonomisk kriminalitet til livs. Jeg er enig i alt som der er gjort. Men dette konkrete spørsmål tok utgangspunkt i en sak som overhodet ikke hadde krevd noen lovendring, nemlig noe så enkelt - tillat meg å bruke uttrykket « enkelt » - som et bankran, eller i dette tilfelle et titalls bankran, med et utbytte som var verifisert og, så vidt jeg forstår, langt på vei tilstått, men hvor det største politikammer i landet, Oslo politikammer, ikke fant å ville reise krav om at utbyttet skulle tilbakebetales, langt mindre at de ødelagte minibanker skulle erstattes. Da var det kanskje et understatement når statsråden pekte på at det trengs « kompetansehevende tiltak » i politiet.

Mitt spørsmål er rett og slett hvordan statsråden vil sørge for at denne justisministerens holdning instrueres i større grad overfor landets politikamre og påtalemyndighet. (Presidenten klubber) Ærede president, jeg ber ikke om lengre tid, men hvis uttrykket « instruere » kanskje ikke passer i forholdet mellom justisministeren og Riksadvokaten, kan jeg gjerne bruke et uttrykk som « anmode », men med den samme faktiske virkning.

Statsråd Grete Faremo: Jeg er glad for at representanten Foss understreket at det er enighet om at spørsmålet om inndragning av utbytte vunnet ved kriminelle handlinger må høyere opp på dagsordenen. I mitt svar viste jeg også til at dette er noe som opptar både Riksadvokaten og justisministeren, og at vi faktisk deltok sammen på denne konferansen nå rett før nyttår.

Jeg tror det er en rekke tiltak som er nødvendige for at vi skal lykkes bedre her, og at det ene tiltaket ikke utelukker det andre. Tvert imot, man må se helhetlig på det. Både med de lovendringer som er gjort, og med de ressurser som nå tilføres, tror jeg vi er bedre stilt, og at vi bør se på dette i to trinn - både hva vi kan gjøre bedre innenfor gjeldende regelverk og heller ikke utelukke endringer, om nødvendig.

Per-Kristian Foss (H): Jeg syns nok at det forberedte svaret bar mer preg av klarhet og fasthet enn siste svar.

For mitt spørsmål er rett og slett følgende: Hvordan skal en holdning som åpenbart har bred dekning i det politiske miljø, og som statsråden nå gir uttrykk for, kunne gjennomsyre arbeid og praksis i politi og påtalemyndighet? Det er nok riktig at det også er et kompetanseproblem. Statsråden berørte ikke det faktum at for eksempel Oslo politikammer har en omløpshastighet når det gjelder politijurister, som er urovekkende høy. Deres arbeidstid er gjennomsnittlig, så vidt jeg forstår, i overkant av et år. Det er jo noe av årsaken til at det i den aktuelle sak jeg tok utgangspunkt i i mitt spørsmål, hadde gått fire år fra den faktisk skjedde til det ble reist påtale. Det ble brukt uttrykk som at sakene vel hadde støvet ned, og at Oslo politikammer uttaler at de ikke benytter erstatning i særlig grad, er ikke lenger tilbake enn ca. to uker siden. Da etterlyser jeg sammenhengen mellom statsrådens uttrykte vilje her i Stortinget og praksis i vår politietat.

Statsråd Grete Faremo: Det er ulike ting som kan nevnes i den sammenheng. Foruten Riksadvokatens normale rundskriv er det selvsagt av betydning hvilke ressurser som brukes både sentralt og lokalt. Økokrims rolle er sentral i så henseende, og ikke minst måten de samarbeider med lokale politikamre på. Vi satser på å styrke både Økokrim sentralt og - ikke minst - den lokale kompetansen.

I tillegg vil jeg nevne at ved Politihøyskolen her i Oslo er det utviklet et såkalt poenggivende studium i økonomisk kriminalitet. Jeg tror faktisk det er satt i gang en rekke tiltak som over noe tid vil vise at vi er langt bedre til å hanskes med dette problemet.