Spørsmål 37
Inger-Marie Ytterhorn (Frp):
På vegne
av representanten Røsjorde vil jeg gjerne få stille sosialministeren
følgende spørsmål:
Under budsjettbehandlingen høsten 1994
vedtok Stortinget følgende: « Stortinget ber Regjeringen fastsette regler for
egenbetaling for hjemmetjenester. Reglene skal inneholde skjerming av
personer med inntekt under 2 G, og slik at det settes utgiftstak på maksimum
50 kroner pr. måned som egenbetaling for denne gruppen. » I forskriften fra
Regjeringen og i praksis tar man utgangspunkt i « husstander med inntekt under
2 G
Mener statsråden dette er i
overensstemmelse med Stortingets vedtak? »
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Spørsmålet om vederlag for hjemmetjenester skal beregnes på bakgrunn av
husstandens inntekt ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med at det i
1991 ble åpnet adgang for kommunene til å kreve vederlag for hjemmesykepleie
og hjelp i hjemmet. Flertallet i Stortingets sosialkomite gav sin
tilslutning til at ektepar og samboende skulle anses å ha felles økonomi,
jf.
Innst.O.nr.40
(1990-1991). Ved senere utforming av egenbetalingsordningen har en lagt
denne beregningsmåten til grunn. I forbindelse med at Stortinget høsten
1994 bad Regjeringen om å innføre regler som skjermet personer med inntekt
under 2 G, ble det ikke fra Stortingets side uttrykkelig forutsatt at det
skulle foretas noen endring i beregningsgrunnlaget. Departementet har
derfor holdt seg til tidligere vedtatte beregningsmåte.
Ved å beregne vederlaget ut fra
husstandens inntekt tar man hensyn til ektefellers forsørgelsesplikt. Når
en person i en husstand mottar en tjeneste i hjemmet, vil dette normalt være
til hjelp også for andre i husstanden. Videre vil husstandsmedlemmer også
ha lavere leveomkostninger enn enslige. Det er følgelig også gode reelle
grunner for å benytte husstandsbegrepet.
Jeg må så til slutt få si at dersom
Stortinget ønsker et annet beregningsgrunnlag enn det som i dag legges til
grunn, vil jeg selvfølgelig være innstilt på å følge opp dette.