Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

I St.meld.nr.41 (1991-1992) ble unge toppidrettsutøvere sikret mulighet for å kombinere utdanning og idrett.

Er det mulig innenfor rammen av Reform 94 at toppidrettsutøvere blir sikret denne rettighet, og at de to toppidrettsprosjektene ved Wang Handelsskole og Gymnas og Norges Toppidrettsgymnas sikres de nødvendige rammebetingelser også for framtiden?

Statsråd Gudmund Hernes: For å imøtekomme kompetansebehov på landsbasis - særlig innenfor små fagområder og spesielle tilbud - har lov om videregående opplæring bestemmelser om samarbeid mellom fylkeskommunene og departementets rett til pålegg. Jeg redegjorde for dette i mitt svar til representanten Djupedal i Stortingets spørretime den 8. februar.

Gjennom samarbeid innen regioner og samarbeid mellom regioner synes fylkeskommunene å ha funnet fram til løsninger som ivaretar de nasjonale interessene så vel som den enkelte elevs ønske og behov.

I henhold til læreplan for VK I i studieretning for idrettsfag er det gode muligheter for lokal tilrettelegging. Av de sju timene som er satt av til valgfag, kan fem timer brukes til spesiell fordypning i idrettsfag. Dette kommer i tillegg til de mål og hovedmomenter læreplanen for øvrig fastsetter. Den enkelte skole kan således ved spesiell fordypning, ved periodeundervisning m.m. legge til rette for å kombinere utdanning og idrett for unge toppidrettsutøvere.

Som jeg nevnte i Stortingets spørretime den 8. februar i anledning spørsmålet fra representanten Djupedal, har jeg tatt initiativet til en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal kartlegge de problemene som måtte gjenstå, og vurdere alternative løsninger når det gjelder samarbeid om utdanningstilbud, deriblant i idrettsfag, på tvers av fylkesgrensene.

Når det så gjelder Wang Handelsskole og Gymnas og Norges Toppidrettsgymnas, er disse godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven og mottar statstilskudd etter § 26 tilskuddsregel nr. 4. Skolene er godkjent med hjemmel i privatskoleloven § 3 pkt d.

Begge skolene gir tilbud innen studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag - tidligere studieretning for allmenne fag. Wang Handelsskole og Gymnas gir også tilbud innen studieretning for handel og kontor. Skolene mottar statstilskudd etter forskjellige tilskuddssatser. Wang mottar statstilskudd etter tilskuddssats A - allmennfaglig og Norges Toppidrettsgymnas etter tilskuddssats D - yrkesfaglig.

Departementet har inne til behandling to søknader fra de nevnte skolene. Norges Toppidrettsgymnas har søkt om godkjenning av fag- og timefordeling etter Reform 94. Skolen ønsker tilknytning til studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag med integrert toppidrettssatsing i fag- og timefordelingen. Wang får, som nevnt ovenfor, tilskudd etter tilskuddssats A, men søker nå om økning til tilskuddssats D.

Disse sakene er ennå ikke avgjort. De inneholder en del prinsipielle problemer som jeg trenger noe tid på å vurdere. Det vil derfor ikke være riktig å trekke konklusjonene med henblikk på disse to søknadene nå.

Jeg viser ellers til at Regjeringen om kort tid vil legge fram forslag om endring i privatskoleloven, der § 3 pkt d om kvantitative undervisningsbehov blir omtalt.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret på mitt spørsmål - som han bare delvis besvarer.

Statsråden forsøkte for to år siden å fjerne statsstøtten til privatskolene. Nå foreslår statsråden i høringsdokumentet om privatskoleloven å fjerne § 3 pkt d, en paragraf som disse skolene, Toppidrettsgymnaset og Wang Handelsskole, nettopp kommer inn under. Det er all grunn for at disse skolene nå føler stor uro. Den samme uroen føler Norges Olympiske Komité/Olympiatoppen - det har de gitt uttrykk for gjennom et brev til departementet - og det gjør også Høyre. Da må jeg spørre om ikke statsråden tar St.meld.nr.41 på alvor. Det er nemlig viktig at disse skolene får statsstøtten gjennom privatskoleloven, for det sikrer at de kan rekruttere idrettstalenter fra hele landet. Begge skolene har søknader inne, som statsråden sa. Disse er fra henholdsvis 26. oktober og 9. november 1993. En skulle jo tro at statsråden i løpet av denne tiden hadde hatt tid nok til å vurdere de prinsipielle problemene. Så spørsmålet blir: Hvor lang tid trenger han egentlig?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er ikke riktig som representanten sier at vi har gått inn for å fjerne statsstøtten til privatskolene. Vi har hatt flere diskusjoner om privatskolene. Vi har også hatt diskusjoner om ulike støtteordninger og om støttesatser, men ikke noen diskusjon om fjerning av statsstøtten til privatskolene.

Når det gjelder idrettsmiljøene, har jeg hatt et møte med dem og også invitert til deltakelse i utforming av læreplanene. Det gjelder for eksempel læreplanene for kroppsøving i det nye opplegget for grunnskolen. Men jeg har også bedt om synspunkter og invitert til deltakelse i utforming av opplegg når det gjelder annen opplæring, spesielt innenfor kroppsøving og idrett.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hvor lang tid som trengs, er svaret at man trenger den tid som er nødvendig for å avklare de prinsipielle spørsmål. Det går blant annet på typen satser.

Kjellaug Nakkim (H): Når det gjelder den første delen av mitt spørsmål - der statsråd Hernes henviste til et svar han gav i Stortingets spørretime den 8. februar i år - stilte jeg ham det samme spørsmålet, om de såkalte landsdekkende idrettslinjene, i spørretimen den 13. april 1994. Da svarte statsråden meget positivt at man skulle kunne søke fra forskjellige deler av landet, og at det ikke skulle by på problemer å komme inn på disse landsdekkende linjene for idrett, som også omfatter toppidrett. Men det viste seg ved opptaket at dette var veldig vanskelig. De aller fleste fylkeskommunene vegret seg sterkt for å overføre elever til andre fylker på grunn av økonomien. De henviste også til at de hadde dette som valgfag, og at de timene kunne brukes til fordypning i idrettsfag. Men for utøverne i enkelte toppidretter er ikke de oppleggene som er gjort i VK I eller grunnkurset for idrettsfag, gode nok: de må ha det spesielle opplegget som de landsdekkende linjene har.

Statsråd Gudmund Hernes: Etter Reform 94 har vi ikke beholdt det gamle systemet med landslinjer, men det er helt klart at det vil være spesialiseringer, for eksempel innenfor de idrettsfaglige linjene, også etter Reform 94. Eksempelvis har man spesialisering innenfor skihopp i Melhus og innenfor en annen retning når det gjelder skiidrett, i Oppdal. Vi har registrert at fylkene har hatt visse problemer med å etablere utvekslingsordninger seg imellom, og det er grunnen til at vi har nedsatt den gruppen som skal avgi sin innstilling i løpet av denne måneden. Jeg regner med at denne gruppen vil finne frem til tilfredsstillende løsninger. Hvis det ikke skjer, er det også i regelverket hjemlet adgang for departementet til å gripe inn. Men jeg tviler på at det blir nødvendig.