Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg har
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Svært mange av dem som dimitterer fra
Forsvaret går rett ut i arbeidsledighet. Ifølge et oppslag i Aftenposten
17. februar 1995 kom det fram at Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker å
fjerne 80-ukersregelen for dimitterte soldater, noe som innebærer at
tidligere vernepliktige bare vil få arbeidsledighetstrygd 8 uker etter
dimisjon.
Mener statsråden at
arbeidsmarkedssituasjonen for tidligere vernepliktige nå er såpass forbedret
at det er rom for å endre regelverket?
Statsråd Gunnar Berge:
Forslaget om å
begrense mulig tid på dagpenger for nydimitterte til åtte uker er ett av
flere forslag som Kommunal- og arbeidsdepartementet sendte på høring 10.
februar. Forslagene er basert på en grundig gjennomgang av dagens
dagpengeordning. Samlet vil forslagene bidra til at utformingen av
ordningen i større grad er i overensstemmelse med formålet.
Dagpengeordningen skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt.
Forslagene som er sendt på høring, innebærer derfor at retten til dagpenger
knyttes nærmere opp mot dagpengemottakerens forutgående tilknytning til
ordinært arbeidsliv.
Så vel arbeidsmarkedsmessig som i
kulturell og sosial forstand er de nydimitterte en del av ungdomsgruppen.
Mange kommer fra skoleverket til førstegangstjeneste, og mange går også
tilbake til utdanningssystemet etter endt tjeneste.
Ungdom som har problemer med å komme
inn på arbeidsmarkedet, er prioritert innenfor arbeidsmarkedspolitikken.
Her vil jeg fremheve at ungdom under 20 år som ikke får tilbud om skoleplass
eller arbeid, er garantert tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Langtidsledig
ungdom over 20 år er også prioritert på arbeidsmarkedstiltak. Gjennom denne
prioriteringen av ungdomsgruppen er nydimitterte høyt prioritert fra
arbeidsformidlingens side når det gjelder oppfølging og tilbud om tiltak.
Arbeidsformidlingen har for øvrig et omfattende samarbeid med Forsvaret
rundt dimisjon.
Når en også tar i betraktning at det
er for aldersgruppen 20-25 år at ledigheten er sterkest redusert det siste
året, og at ungdom gjennomgående har kortere ledighetsperioder enn andre
arbeidssøkere, har jeg stor tro på at de nydimittertes behov vil bli
forsvarlig ivaretatt også med en kortere dagpengeperiode enn i dag.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg vil takke
for svaret, og håper at forslaget om å kutte ned perioden for
arbeidsledighetstrygd fra 80 til åtte uker for folk som er ferdig med
verneplikten, aldri vil bli satt ut i livet. Jeg konstaterer også at
forslaget ikke er begrunnet med noen bedre arbeidssituasjon for dem som
dimitterer. Det er fortsatt veldig mange som går direkte fra Forsvaret og
ut i arbeidsledighet. Derfor har det også reist seg en sterk opposisjon mot
forslaget. Mange har karakterisert det både som usosialt og kynisk overfor
denne vanskeligstilte gruppen som her vil bli rammet. Jeg har foran meg et
innlegg i Nordlys 7. mars 1995, fra AUF i Nordland, der en spør om ikke
Berge var på landsmøtet, med hard kritikk av statsråden for forslaget. AUF
har hevdet at forslaget er i strid med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak.
Jeg har sett at flere ledende folk innenfor Arbeiderpartiet hevder det
samme, og jeg vil spørre om ikke statsråden mener det er galt straks etter
landsmøtet å gå ut med et forslag som i hvert fall svært mange mener er
direkte i strid med landsmøtevedtaket.
Statsråd Gunnar Berge:
Til spørsmålet
om dette er i strid med landsmøtevedtaket eller ikke: Avgjørende for det er
hva som til syvende og sist blir vedtatt. Det som nå skjer, er at det
gjennomføres en høringsrunde. Høringsnotatet var altså sendt ut før
landsmøtet, og det er klart at høringsrunden må gjennomføres. Det er ingen,
så vidt jeg har sett iallfall, som har protestert på det. Men selvfølgelig
må for Arbeiderpartiets og Regjeringens del vedtak på partiets landsmøte
vurderes og tas hensyn til når de endelige konklusjoner skal trekkes, også i
forhold til dette konkrete forslaget.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
På bakgrunn av
svaret vil jeg spørre statsråden om han ikke, i og med at høringsnotatet var
sendt ut før landsmøtet, vil kunne tenke seg å trekke dette forslaget, nå
etter at landsmøtet har gjort sitt vedtak. Jeg vil spørre om ikke det vil
være en klar konsekvens av det landsmøtevedtak som ble gjort, i og med at
forslaget da vil være i strid med det.
I tillegg kan vi jo si at de som
utfører førstegangstjenesten, gjør en viktig jobb for samfunnet. I dag er
det bare ca. halvparten av dem som er i vernepliktig alder, som gjennomfører
verneplikten. Flere har ikke Forsvaret bruk for. For den halvdelen som må
bruke tid på verneplikt innenfor Forsvaret, mens andre kan disponere tiden
fritt til arbeid eller utdannelse, vil det være en ekstra straff. Mener
ikke statsråden at det vil være galt å straffe dem ytterligere som avtjener
verneplikten, og som utfører en viktig samfunnsmessig funksjon, i forhold
til dem som slipper, og som dermed har fordelen av å kunne disponere tiden
fritt?
Statsråd Gunnar Berge:
Først til
spørsmålet om det ville være naturlig å trekke hele høringsnotatet på
bakgrunn av det vedtaket som ble fattet på Arbeiderpartiets landsmøte. På
det spørsmålet er svaret nei. Det er nemlig slik at dette høringsnotatet
inneholder en rekke andre forslag enn dagpenger for soldater, for eksempel
enkelte punkter med en betydelig forbedring i dagpengeordningen blant annet
for langtidsledige. Jeg går ut fra at representanten Rolf Ketil Bjørn ikke
er av den oppfatning at det forslaget skal trekkes tilbake. Derfor må
selvfølgelig hele høringsrunden med en samlet vurdering av disse forslagene,
som er en samling av både plusser og minuser, gjennomføres. Selvfølgelig må
den det. Det er bare det som kan gi en ryddig behandling av hele saken.
Til syvende og sist er det Stortinget som i en budsjettmessig sammenheng må
ta stilling til spørsmålet.
Når det gjelder den gruppen vi her
snakker om, nydimitterte soldater, er det verst tenkelige alternativet at de
havner ute i arbeidsledighet. Det er det vi vil unngå, og følgelig setter
vi inn alternative tiltak, slik at de skal slippe å havne i en slik
situasjon, i en passiv trygdetilværelse, allerede i denne alder.