Ola S. Apeland (Sp):
Eg vil retta
følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen
har tidligere uttalt skepsis til nye større forretningssentre/storsentre,
dette av hensyn til miljø og negative regionale virkninger av slike
etableringer.
Har Regjeringen noen planer for å
redusere nye etableringer av storsentre, som i stor grad fører til
overetablering av næringsareal, svekkelse av sentrumsområder i byer og
nærliggende områder?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Spørsmålet er opprinnelig stilt til nærings- og energiministeren, men siden
spørsmålet i så stor grad angår ansvarsområdet til Miljøverndepartementet og
mine tidligere uttalelser om temaet, fant vi det riktig at jeg besvarte
spørsmålet.
Jeg svarte på et lignende spørsmål i
spørretimen 18. januar i år. Da gikk spørsmålet på om vi har tilstrekkelige
virkemidler til å unngå etableringer av store kjøpesentre som kan ha
uheldige virkninger for miljø, sentrumsområder og utviklingen i nærliggende
områder. Jeg svarte da at vi har rimelig gode virkemidler for å styre
utviklingen gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven i kommuner og
fylkeskommuner. Dersom en kommune lager planer som er i strid med nasjonale
eller regionale mål, skal fylkeskommunene eller statlige etater gi
innsigelse slik at saken legges fram for Miljøverndepartementet til endelig
avgjørelse. Fylkeskommunen har også en viktig oppgave i å utarbeide planer
med regionale retningslinjer som konkretiserer nasjonal politikk, i
samarbeid med kommunene og de statlige etatene.
Og hva er så nasjonal politikk når det
gjelder etablering av store kjøpesentre og forretningssentre? Jo, den finner
vi i retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging som
Regjeringen fastsatte høsten 1993. Her sies det:
Regionale publikumsrettede
offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering
tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.
I klartekst betyr dette blant annet at
det er i strid med nasjonal politikk å lokalisere store bilbaserte
kjøpesentre utenfor sentrumsområder som kan svekke mulighetene for å drive
en aktiv sentrums-, nærmiljø- og transportpolitikk i omkringliggende
kommuner og regioner.
Denne politikken tror jeg også mange i
næringslivet ser nytten av. De er avhengig av en viss forutsigbarhet i sine
investeringer og av at konkurranse skjer under relativt like forhold. Det
blir vanskelig å få en ønsket utvikling av handelen i sentrum og nær
boligområder dersom denne får konkurranse fra virksomheter som nyter godt av
billige arealer og fri parkering.
Jeg mener altså at Regjeringen nå har
blitt ganske klar på dette punktet, og at vi derfor bør unngå uheldige
etableringer vi har sett eksempler på de siste årene. Men dersom kommunene
og fylkeskommunene ikke følger opp denne nasjonale politikken i framtida, må
vi vurdere om virkemidlene for å gjennomføre politikken er gode nok.
Allerede nå vurderer vi å skjerpe kravet til konsekvensutredninger av store
kjøpesentre i forbindelse med revisjonen av forskriftene om
konsekvensutredninger i 1995. Vi vurderer også om det bør gjøres noen
presiseringer i de juridiske planbestemmelsene slik at styringen blir noe
enklere.
Jørgen Holte:
hadde her overtatt
presidentplassen.
Ola S. Apeland (Sp):
Eg takkar
statsråden for svaret. Trass i Regjeringa si samordna areal- og
transportplanlegging skyt kjøpesenterutviklinga stadig fart. Dei to-tre
siste åra har ei rekkje nye bilbaserte kjøpesenter totalt endra den
regionale utviklinga mange stader i landet. Ein kan då undra seg på om ein
manglar butikkareal og tilgang til varer i landet sidan ein har ei slik
utvikling. Situasjonen er faktisk heilt motsett. Vi har nok butikkareal
til å dekka lyster og behov i befolkninga fire-fem gonger. Dette har store
regionale følgjer: svekking av bysentra og endra infrastruktur. Slik eg
oppfattar statsråden, vil altså Regjeringa venta, sjå og vurdera.
Resultatet av ei slik vurdering og ei slik haldning vil overlata
regionalutviklinga til Petter Stordalen & co. Tek miljøvernministeren den
sjansen?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Det er et
akseptert prinsipp i norsk politikk at det er det lokale nivå, først og
fremst kommunene, som skal ha ansvaret for sin egen arealplanlegging. Men
vi har en lovgivning basert på plan- og bygningsloven som stiller opp visse
målsettinger for arealbruken og hva slags prosedyrer som skal brukes for å
behandle arealspørsmålene i plansammenheng. Dette har vi arbeidet veldig
mye med fra Miljøverndepartementets side i forhold til kommunesektoren, dvs.
både kommunene og fylkene. Det er utvilsomt en mer aktiv holdning til disse
problemene nå, en helt klar forståelse av hva disse tingene dreier seg om.
Vi ser det blant annet i forbindelse med etableringen av flyplassen på
Gardermoen, hvor det er nok av liebhabere som har henvendt seg til kommuner
i Akershus for å få bygd storsentre langs motorveien opp mot Gardermoen,
hvor kommunene har gått sammen med fylket for å drøfte på hvilken måte dette
skal skje. Det er nemlig det vi vil få til, og så får vi se om de greier
jobben. Hvis de ikke greier jobben, havner saken på mitt bord.
Ola S. Apeland (Sp):
Eg vil konkret
nemna to eksempel. I Haugesund og Bergen vert det no planlagt to storsenter
- begge er sterkt influerte av Steen & Strøm, Petter Stordalen - i Haugesund
eit senter på 24000 kvm, i Bergen eit endå større med hotell og tilliggande
herlegheiter. Illustrerer ikkje dette at lovverket ikkje tek vare på
Regjeringa sine mål? Eg kunne dessverre ha funne ei rekkje andre eksempel
elles i landet. Vil statsråden framleis ikkje akseptera at plan- og
bygningslova ikkje har tilstrekkeleg heimel for å regulera dei måla han
sjølv har gjeve uttrykk for? Spørsmålet blir då: Vil statsråden sjå nærare
på plan- og bygningslova? Etter det eg forstår, skal blant annet plan- og
bygningslova verta behandla i Stortinget om eit par veker, og der er det ein
særmerknad frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og SV som sterkt tek vare
på nettopp det målet som statsråden har gjeve uttrykk for.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Til det
siste: Den behandlingen som Stortinget skal ha om et par uker, går først og
fremst på spørsmålet om den såkalte bygningsdelen i plan- og bygningsloven.
Her har Stortinget gitt seg i kast med å behandle lovbestemmelser som ligger
under Miljøverndepartementets forvaltningsområde, uten at vi overhodet har
vært inne i bildet. Men det har Stortinget fullmakt til å gjøre akkurat som
det vil med.
Jeg tror at plan- og bygningsloven,
slik som den er utformet nå, er god nok bare den blir praktisert. Vi får se
hvordan det går med disse planlagte storsentrene i Haugesund og Bergen, der
må jo kommunene få sjansen i første omgang. Og som jeg sa i mitt hovedsvar:
Dersom en kommune lager planer som er i strid med nasjonale eller regionale
mål, skal fylkeskommunene eller statlige etater gi innsigelse slik at saken
legges fram for Miljøverndepartementet til avgjørelse. Der har vi etter min
mening en tilstrekkelig sikring for å få bedre styring på disse sakene.
Presidenten: Vi går så tilbake til
spørsmål 9.