Eva Lian (Sp):
« Det er valg til
kommunestyrer og fylkesting til høsten. Ved forrige kommune- og
fylkestingsvalg i 1991 gikk kvinnerepresentasjonen tilbake. Fortsetter en
slik trend, vil mange kommuner ikke følge likestillingsloven. De politiske
partiene har en viktig oppgave å gjøre i denne sammenheng.
Hva kan gjøres fra statens side for å
bidra til økt kvinnerepresentasjon? »
Statsråd Gunnar Berge:
Først må jeg
for ordens skyld bare gjøre oppmerksom på at likestillingsloven ikke gjelder
ved valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgloven har ikke krav til en
bestemt kjønnsmessig fordeling av kvinner og menn blant de valgte
representantene. Kommuneloven har derimot bestemmelser som skal sikre
kvinner og menn rimelig representasjon i nemnder, råd og utvalg som velges
av kommunestyrer og fylkesting.
I nær framtid vil Regjeringen legge
fram en odelstingsproposisjon om endringer i valgloven. I denne
proposisjonen foretar vi også en drøfting av om kvinnerepresentasjonen i
kommunestyrene bør styrkes ved bestemmelser i selve valgloven. Jeg finner
det derfor ikke riktig på dette tidspunktet å gå konkret inn på spørsmålet
med hensyn til hvilke konklusjoner det kan være aktuelt å trekke. Men
spørsmålet vil bli reist i tilknytning til denne saken.
For øvrig vil jeg peke på de
muligheter som partiene har gjennom nominasjonsprosessen til å påvirke den
kjønnsmessige sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting. Ved
kommunestyrevalg kan partiene gjennom for eksempel forhåndskumulering av
kandidatene langt på veg oppheve de muligheter som velgerne har til å øve
innflytelse på personsammensetningen. Ved fylkestingsvalg, der velgernes
rettinger på stemmesedlene ikke har noen praktisk betydning, vil
nominasjonsprosessen faktisk være helt avgjørende for den kjønnsmessige
sammensetningen av partigruppene. Derfor er nok også dette et mindre
problem i fylkestingene enn det er i kommunestyrene.
Avslutningsvis vil jeg understreke at
vi i departementet vil følge nøye med i utviklingen på dette området og
vurdere eventuelle tiltak for å styrke kvinneandelen i kommunestyrene og
fylkestingene dersom dette skulle vise seg nødvendig. Og nødvendig blir det
dersom andelen kvinner i kommunestyrene også etter kommunevalget i høst blir
liggende like lavt som i 1991. Det er i så fall en andel som ingen kan være
bekjent av, og da blir det aktuelt å foreslå endringer i selve valgloven som
kan korrigere dette.
Eva Lian (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg gleder meg til å se det som kommer
når det gjelder valgloven. Men bakgrunnen for mitt spørsmål og for at
spørsmålet i det hele tatt ble reist, er bekymringen over det som kan skje
til høsten, at vi får lavere kvinnerepresentasjon. Der deler nok statsråden
og jeg de samme bekymringene. Jeg tror vi kan være enige om på tvers av
partigrensene at politisk arbeid, det vil si det å arbeide for en positiv
samfunnsutvikling, er både viktig, lærerikt og givende. Dermed har både
partier, kommunestyrer, fylkesting og stat en jobb å gjøre i denne
forbindelsen. Men jeg er opptatt av å prøve å få til litt bedre
tilrettelegging praktisk, og kan staten eventuelt bidra med noe her? Da
tenker jeg på kortere saksutredning. Jeg tenker på møter på dagtid. Jeg
tenker på at politisk arbeid for eksempel kan gi pensjonspoeng, eller at en
opptjener feriepenger, at en kan oppgradere folkevalgtes status. Hva med
medias rolle i den sammenheng? Vil statsråden kanskje tenke på en « det
nytter »-pris til kommuner som legger forholdene spesielt godt til rette?
Statsråd Gunnar Berge:
Uansett hvilke
prinsipielle holdninger vi har, vet vi at det norske samfunn i dag er slik
at kvinnene i langt større grad enn menn er dobbeltarbeidende. De er
yrkesaktive, og så har de som regel en større jobb i familiesituasjon. Det
vet vi - alle undersøkelser viser at slik er det. Hvis de da skal delta i
politikken i tillegg, må de faktisk skjøtte tre ulike jobber. Og det er
klart at når det er utgangspunktet, har det veldig stor betydning at man
også legger virksomheten til rette på en praktisk måte slik at kvinner kan
delta. Der tror jeg det kan gjøres veldig mye. Jeg har vært medlem av
ulike regjeringer nå i mange år. Der behandler vi store og viktige saker på
grunnlag av regjeringsnotater på to-tre sider. I mange kommunestyrer har
jeg inntrykk av at de trenger en halv appelsinkasse med dokumenter for å
forholde seg til ett enkelt og oversiktlig spørsmål, men dette synes jeg nok
kommunene må kunne rydde opp i selv, uten i og for seg å få et pålegg fra
kommunalministeren eller andre om det. Men jeg skal gjerne ta saken opp og
se om det kan hjelpe.
Eva Lian (Sp):
Jeg tenkte meg ikke et
pålegg, men jeg tenkte meg en positiv « det nytter »-pris for de kommunene som
greier å legge forholdene godt til rette. Jeg er veldig enig med statsråden
i at det som skjer med kvinnene, er at de både blir dobbeltarbeidende og
trippelarbeidende. Og da kunne det være interessant å spørre statsråden om
staten kan gå foran med å legge til rette for fleksible arbeidsordninger,
sånn at presset på familielivet også kan minskes og det blir lettere å ta
politisk arbeid.
Statsråd Gunnar Berge:
Når det gjelder
spørsmålet om fleksible arbeidsordninger, har jeg inntrykk av at det kanskje
ikke er de som jobber i offentlig virksomhet, som har de største problemene.
Tvert imot ser det ut til at det i større og større grad skjer en ensidig
rekruttering til offentlige verv i kommunestyrer og fylkesting fra offentlig
ansatte. Det er betenkelig i seg selv at hele den private sektor blir
borte. Men hvis det er slik at private arbeidsgivere er mindre tilbøyelige
til å gi ansatte fri og legge forholdene til rette, er det selvfølgelig mer
problematisk for myndighetene, for de kan ikke da gjøre det i kraft av å
være arbeidsgiver. Men spørsmålet om hvilke rettigheter en har til å kunne
ivareta offentlige verv også i forhold til private arbeidsgivere, er
selvfølgelig også et spørsmål som vi i dette oppfølgingsarbeidet naturlig
bør se nærmere på.
Ellers tror jeg nok at den største
innsatsen som representanten Eva Lian og jeg kan gjøre på kort sikt, er å ta
fatt i våre respektive partier, fordi vi akkurat nå er inne i en kritisk
fase når det gjelder nominasjonsprosessen.