Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 1995

Dato: 08.03.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 8

Martin Stavrum (Sp): Jeg har da dette spørsmålet til kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge:

Mange norske kommuner står foran store investeringer for å være i stand til å levere drikkevann som tilfredsstiller EØS-regler. Kostnadene dette medfører, må betales av innbyggere og næringsliv gjennom kraftige økninger av kommunale vannavgifter.

Vil statsråden gå inn for å innføre en statlig tilskuddsordning som kan gi bedre fordelingseffekt på kommunenes kostnader og virke som en stimulans til å arbeide for bedre vannkvalitet?

Statsråd Gunnar Berge: For ordens skyld: Miljøvernministeren og jeg er enige om at det er jeg som er rette vedkommende når det gjelder dette spørsmålet.

Regjeringen er svært opptatt av at vannkvaliteten skal holdes på et tilfredsstillende nivå. Derfor foreslo Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1995 etablering av et program for vannforsyning. Dette programmet fikk Stortingets tilslutning.

Dette programmet for vannforsyning skal gå over fem år med mulig forlengelse inntil ti år. Det ledes av Sosial- og helsedepartementet. Nærings- og energidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet er representert i styringsgruppen for prosjektet, og Miljøverndepartementet har observatørstatus. Statens Institutt for Folkehelse skal være sekretariat og stå for den praktiske gjennomføringen av programmet.

Programmet skal inneholde følgende elementer: - informere og veilede kommuner og andre vannverkseiere om deres plikter i forhold til drikkevannsforskriften og internasjonale forpliktelser

  • gi tilskudd til kommuner hvor vannforsyningssituasjonen er kritisk, for å sikre at viktige utbyggingstiltak blir gjennomført
  • koordinere og yte økonomisk støtte til videre forskning, blant annet med henblikk på å komme fram til nye, rimelige vannbehandlingsmetoder
  • gjennomføre oppfølgende undersøkelser av grunnvannskilder

For 1995 er det avsatt 100 millioner kr fordelt med 3 millioner kr på budsjettet til Nærings- og energidepartementet, 7 millioner kr på budsjettet til Sosial- og helsedepartementet og 90 millioner kr på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Midlene på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett er en tidsavgrenset tilskuddsordning og skal i sin helhet nyttes som tilskudd til konkrete utbyggingstiltak i kommunene.

Ordningen skal bidra til at viktige utbyggingstiltak blir gjennomført. Det tas hensyn til nivået på vannavgiftene før støtte gis. Nylig utarbeidede retningslinjer for ordningen er sendt fylkeskommunene og kommunene til orientering. Det kan gis tilskudd til både kommunale og private vannverk dersom disse inngår i kommunens hovedplan for vannforsyning eller drives i samsvar med kommunale planer. Ingen vannverk har imidlertid krav på støtte.

Martin Stavrum (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at statsråden påpeker det programmet for vannforsyning som er satt i verk.

Som statsråden sikkert er kjent med, betyr en opprustning av vannverkene så de tilfredsstiller kravene til de nye forskriftene fra 1. januar i år, svært store kostnader. Statens institutt for folkehelse har beregnet kostnadene med en slik opprustning av vannverkene til i overkant av 3 milliarder kr. Da blir det relativt lite med 100 millioner kr på inneværende års budsjett, når det snakkes om sånne summer.

Ser statsråden at det kan bli vanskelig for mange kommuner å oppfylle de nye kravene til drikkevannskvalitet uten å påføre næringsliv og forbrukere store ekstrautgifter, hvis det ikke blir stilt til rådighet betydelig større midler?

Statsråd Gunnar Berge: Ja, det er ingen tvil om at en her står overfor ganske formidable kostnader, men slik jeg ser det, er det ikke noe annet sted å plassere denne regningen enn først og fremst hos dem som er brukere. Det er jo de som må betale også om det skal dekkes over skatteseddelen, og det er jo det som er alternativet hvis en skal etablere en mer omfattende statlig tilskuddsordning enn den som allerede er etablert.

Det som imidlertid kan bli et problem - vi unngår altså ikke at det er forbrukerne som til syvende og sist får regningen - er selvfølgelig fordelingen av kostnader på de ulike kommuner, og det er noe vi vil se nøye på, slik at også kommuner som har en vanskelig økonomi eller får uforholdsmessig store kostnader i forhold til sine budsjetter, kanskje må få del i spesielle statlige overføringsordninger. Det er noe som vi må vurdere løpende under gjennomføringen av dette programmet.

Presidenten: Presidenten tar så opp spørsmål 34.