Sigurd Manneråk (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Rudolf Steiner-skolen i Bergen fikk
etter vurdering av departementets rådgivende organ tilskudd etter sats C fra
1991. De øvrige videregående Steiner-skolene som praktiserer etter samme
læreplan som Bergensskolen, søkte i april 1991 om tilskudd etter samme sats.
I brev til komiteen i november 1993 uttalte statsråden at søknadene ville
bli behandlet « i løpet av kort tid ». Det er ennå ikke kommet svar.
Når vil denne saken bli avgjort?
Statsråd Gudmund Hernes:
La meg først
si at jeg vil være den første til å vedgå at når det tar over ett år når man
skal svare « i løpet av kort tid », er det et meget utvidet « kort tid »-begrep man
opererer med.
Rudolf Steiner-skolene på videregående
nivå er, som andre Rudolf Steiner-skoler, eksamensfrie. De gir imidlertid
en reell studiekompetanse, idet elever fra disse skolene kan tas inn på
universiteter og høgskoler. De gir ingen annen kompetanse.
På denne bakgrunn er de vurdert som
videregående skoler med studieretning for allmenne fag. Slike privatskoler
får sitt tilskudd etter sats for studieretning for allmenne fag. Imidlertid
driver Steiner-skolene etter en læreplan som er vurdert som mer
ressurskrevende enn læreplanen for studieretning for allmenne fag. På denne
bakgrunn anbefalte Rådet for videregående opplæring i sin tid en høyere
sats.
En del av den frihet de private
skolene skal ha, er at de innenfor akseptable rammer skal kunne avvike fra
de læreplaner som gjelder for de offentlige skolene. Med den sats som nå
gis til Rudolf Steiner-skolen i Bergen, gir staten større støtte pr. elev
til denne skolen enn det kostnadene for en elev i vanlig studieretning for
allmenne fag i fylkeskommunal skole er beregnet til.
Jeg er etter det som jeg her har
anført, av den oppfatning at søknadene fra de øvrige Rudolf Steiner-skolene
om tilskudd etter en økt sats, må avvises. Ved en misforståelse har skolene
ikke blitt meddelt dette svaret. Skolene vil få meddelelsen innen en uke.
På bakgrunn av den analyse
departementet nå gjør av kostnadene i offentlige skoler som grunnlag for
eventuelle reviderte satser for de private skolene, slik Stortinget har bedt
om, vil jeg få et grunnlag for å vurdere hvilke variasjoner det er i
kostnadene for de studieretninger for offentlige videregående skoler som gir
studiekompetanse.
Sigurd Manneråk (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Men jeg har lyst til å få litt mer bakgrunnsstoff
for hans konklusjon.
Det er etter vårt syn viktig at vi
behandler likeverdige skoletilbud likt. Da Steiner-skolen i Bergen ble
tildelt tilskudd etter sats C, skjedde det etter at det var klart
dokumentert at normalsats A ikke er tilstrekkelig for å kunne følge opp den
godkjente undervisningsplan. De sju andre videregående Steiner-skolene
driver etter den samme undervisningsplan som skolen i Bergen.
Jeg vil da stille statsråden følgende
spørsmål: Hva er den nærmere bakgrunn for at de andre videregående
Steiner-skoler hittil ikke er - og det hørtes ut som om de fortsatt ikke
skal bli - vurdert på lik linje med Steiner-skolen i Bergen? Ville det ikke
vært naturlig at skolene her hadde fått et likeverdig tilskudd etter sats C,
som ville sette dem i stand til å drive på en forsvarlig måte etter de
læreplaner som de er godkjent etter?
Statsråd Gudmund Hernes:
La meg først
si, slik jeg også gav uttrykk for i mitt første svar, at jeg føler at når
det gjelder saksbehandlingen fra mitt departements side, har den i denne
saken ikke vært tilfredsstillende, i og med at det har tatt så lang tid, noe
jeg selvsagt tar ansvaret for.
Når det så gjelder spørsmålet om
satser, er det departementet har lagt vekt på, å forsøke å få en gjennomgang
av og en sammenligning med det som er mest likt i den offentlige skolen.
Det vi her hele tiden legger vekt på, er at det skal være en likeverdighet.
Det er et prinsipp som vi også forsøker å knesette når det gjelder
tildelingen av midler til høyskolene: Man sammenligner med det som er den
mest likeartede utdanning innenfor det offentlige system, og legger seg på
en tilsvarende ressurstildeling.
Nå kan det gjøres ulike vurderinger i
ulike perioder, og som jeg nevnte, var det i sin tid Rådet for videregående
opplæring som her avgav en vurdering. Men det er klart at også en vurdering
som er gjort på ett tidspunkt, må kunne overprøves senere.