Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om
arbeidarpartiregjeringa trekker lærdom av Esbjerg-streiken:
I Esbjerg har privatisering av
bussdrifta ført til langvarig streik mot lønnsnedslag. Streiken har fått
massiv støtte, blant annet gjennom landsomfattende sympatistreiker i
Danmark, men også fra norske fagforeninger som frykter privatisering.
Mener statsråden at disse erfaringene
bør få konsekvenser for planene om privatisering av offentlig virksomhet her
i landet?
Statsråd Gunnar Berge:
Ettersom
spørsmålet er stilt til meg, antar jeg at det er privatisering av kommunal
og fylkeskommunal virksomhet det her er tale om. Jeg vil derfor ikke gå inn
på spørsmålet om privatisering av statlig virksomhet i mitt svar.
Hvordan kommunene og fylkeskommunene
vil organisere virksomheten som de tar på seg frivillig, er et spørsmål som
kommunene og fylkeskommunene i stor grad har frihet til å avgjøre sjøl. Det
ville være et inngrep i det kommunale sjølstyre dersom staten skulle binde
kommunene og fylkeskommunene til å organisere slik virksomhet på bestemte
måter. Jeg ser ingen grunn til å foreslå endringer her.
Når det gjelder virksomhet som er lagt
til kommunene og fylkeskommunene i lov, stiller saken seg selvfølgelig
annerledes. Hvilken frihet kommunene eller fylkeskommunene har til å
privatisere slik virksomhet, vil her bero på en tolkning av den loven som
legger oppgaven til kommunen.
Erling Folkvord (RV):
Statsråden
avslutta liksom da han nærma seg poenget. Esbjerg-streiken viser jo at i
den sektoren inneber marknadsliberalisme senking av lønningane, svekking av
tariffavtalene, dårlegare arbeidsmiljø og arbeidstidsordningar. På litt
sikt vil det i den bransjen svekke tryggleiken og gje dårlegare kvalitet på
tilbodet til trafikantane. Kort sagt, det handlar om å la profitten styre
utviklinga, i Esbjerg-tilfellet, av kollektivtrafikken. Erfaringar frå
Stockholm og København stadfester det samme.
Spørsmålet er derfor enkelt: Vil
statsråden frå Arbeidarpartiet legge til rette for eller forhindre at vi i
Noreg kan få ei utbreiing av desse verste privatkapitalistiske metodane vi
ser i Esbjerg? Ser statsråden behov for lovendringar eller lovfortolkingar
som kan hindre at den slags spreier seg i det som blir drive av kommunar og
fylke i dag?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg kan godt
tenke meg å ha oppfatninger om dette, for så vidt både som kommunal- og
arbeidsminister og som politiker. Men jeg tror jeg vil holde fast ved at
den kompetanse som kommuner og fylkeskommuner har i dag til å avgjøre denne
type spørsmål, bør ligge fast, altså at de som har et politisk ansvar
lokalt, og som har fått dette ansvar ved at de er direkte folkevalgte, bør
ha det. Jeg har tillit til at de vil treffe fornuftige avgjørelser også på
disse områdene. Hvis de ikke gjør det, har jo velgerne den muligheten at de
kan velge andre til å representere seg i neste periode. Jeg tror derfor at
de prinsippene med fordel bør kunne ligge fast.
Erling Folkvord (RV):
Statsråden tar
til orde for fornuftige løysingar. Men nå er det jo slik at fornuften,
anten den finst hos ein statsråd eller hos ein rådmann eller hos ein
ordførar, også har eit klassestempel. Det som avgjer om ein synest at
privatisering, som vil seie lønsnedslag for arbeidarane, er fornuftig eller
ikkje, blir altså ikkje avgjort av om personen eller politikaren pr.
definisjon er fornuftig. Det er ingen tvil om at kommunalministeren er
fornuftig, men det er spørsmål om kva slags klasseinteresser den politikaren
vil fremme. Det eg spør om, er om kommunalministeren vil bruke og
representere ein arbeidarfornuft, eller om han vil representere
kapitalistane sin fornuft når det gjeld den vidare handteringa av slike
spørsmål. Det er ikkje eit formalspørsmål om kompetanse, det er eit
klassespørsmål.
Statsråd Gunnar Berge:
Det er mulig at
representanten Erling Folkvord og jeg nå snakker litt forbi hverandre. Men
det kan ikke være et klassespørsmål hvorvidt det er bystyret i Oslo som
avgjør og definerer hva som er fornuftig i et spørsmål av denne karakter,
altså hvor det dreier seg om en frivillig oppgave for Oslo kommune. Det er
jo ikke slik at Regjeringen kunne oppheve et flertall som var skapt i Oslo
bystyre av velgerne i denne byen. Hva slags prinsipp skulle det være? Jeg
vil derfor holde fast ved at det kommunale sjølstyre må fungere på en slik
måte at det flertallet som kommer til uttrykk, og som er resultat av et
demokratisk valg, må ta også denne type beslutninger og stå ansvarlig for
beslutningene i forhold til de som har valgt dem.