Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren på vegne av
miljøvernministeren:
Innen utløpet av 1995 skulle utslippet
av nitrogen fra landbruket vært redusert med 44 % i henhold til
Nordsjø-avtalen. I Østfold har Fylkesmannens miljøvernavdeling i stedet
registrert en alarmerende økning i utslippene fra landbruket. I tillegg har
Landbrukskontoret i fylket oppfordret bøndene til å øke nitrogentilførselen
ved gjødsling i 1995.
Hva vil statsråden foreta seg i
saken?
Statsråd Gunnar Berge:
I henhold til
Nordsjø-deklarasjonene skal Norge i likhet med de øvrige kyststatene rundt
Nordsjøen redusere de menneskeskapte utslippene av nitrogen og fosfor til
utsatte kystområder med i størrelsesorden 50 % i perioden 1985-1995. I tråd
med prinsippene i St.meld.nr.64 (1991-1992) Om Norges oppfølging av
Nordsjø-deklarasjonene er de nødvendige reduksjoner i utslipp fordelt mellom
alle aktuelle kilder og sektorer ut fra beregninger av tiltakenes
kostnadseffektivitet. Dette sikrer at målene nås på billigst måte totalt
sett. Ett av resultatene av disse beregningene er at landbruket som et
arbeidsmål bør redusere utslippene sine til kyststrekningen fra
svenskegrensen til Lindesnes med ca 44 % for nitrogen og 40 % for fosfor.
Fordelingen mellom de ulike sektorene vurderes imidlertid løpende ut fra
foreløpige resultater og nye kunnskaper om renseeffekter og kostnader.
Miljøverndepartementet og
Landbruksdepartementet etablerte i 1992 et felles resultatkontrollsystem for
jordbruksforurensninger for å følge opp tiltaksgjennomføringen og
måloppnåelsen på dette feltet. Nye kunnskaper om effekter og kostnader ved
tiltak og virkemidler inkluderes løpende i beslutningsgrunnlaget. Fram til
i dag er de sikreste og billigste tiltakene igangsatt, og disse har redusert
fosfortilførslene i større grad enn nitrogentilførslene. I tråd med dette
er det i den siste resultatkontrollrapporten beregnet at landbruket i
perioden 1985-94 har oppnådd 18 % reduksjon for nitrogen og 26 % for fosfor
i et gjennomsnittsår.
Oppslagene i media om at
nitrogenutslippene fra landbruket har økt, synes å bygge på de
nitrogenkonsentrasjoner som er målt i vassdragene i Østfold. Gjennomføring
av tiltak i landbruket kan imidlertid ikke forventes å føre til umiddelbare,
målbare effekter i vassdragene. Dette skyldes først og fremst at forholdene
i vassdragene viser store variasjoner fra år til år avhengig av
værforholdene, men også at utslippene fra andre sektorer og tilførsler med
nedbøren vil spille inn, og at flere tiltak gir full effekt først etter noe
tid. Dette har vi også sett i andre vassdrag hvor tiltakene har fått virke
over lengre tid, f.eks. i Mjøsa. Spesialundersøkelser under kontrollerte
betingelser viser også at landbrukstiltakene har god effekt. Det er
sannsynlig at avrenningen ville vært enda større om tiltakene ikke var blitt
satt i verk.
Et viktig miljøtiltak i landbruket er
å tilpasse gjødslingen nøyaktig til det plantene trenger. En av
aktivitetene som er satt i verk for å oppnå dette, er bruk av målinger og
prognoser slik at man kan ta hensyn til hva som finnes av nitrogen i jorda
om våren når man bestemmer gjødslingen. I år viser det seg at nivåene i
Østfold er lavere enn normalt, og nitrogentilførslene er derfor anbefalt økt
noe for å dekke plantenes behov. Så lenge tilførslene ikke overstiger
plantenes behov, vil ikke økt gjødsling medføre større fare for avrenning.
Rapporteringen foran den nye
Nordsjø-konferansen i juni i år viser at Norge i likhet med de fleste andre
landene for alle sektorer samlet vil nå målet om i størrelsesorden en
halvering av fosforutslippene, mens man for nitrogen oppnår en reduksjon i
størrelsesorden 20-30 %.
Miljøvernministeren har i denne saken
et nært og godt samarbeid med landbruksmyndighetene, som er ansvarlig for
gjennomføringen av tiltak og virkemidler overfor landbruksforurensning. De
vurderer framdriften i arbeidet løpende på grunnlag av bl.a. den årlige
resultatkontrollen og det internasjonale samarbeidet under
Nordsjø-konferansene.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er gledelig at
Miljøverndepartementet nå har lagt på is pålegg om nitrogenrensing av
avløpsvann i kommunene, selv om målet for nitrogentiltakene på
avløpssektoren står fast. Det mange stiller spørsmål om, er nettopp hvorfor
disse kommunale påleggene, som har lav nytte-kost-effekt, blir videreført
når det er jordbruket, bakgrunns- og arealavrenning fra jordbruket, som er
den største synderen.
Landbruket i Østfold står for
halvparten av alt nitrogenutslipp i fylket. Mange mener landbruket får
særbehandling. Mens kommuner og industri må bygge kostbare renseanlegg, får
landbruket tilskudd for ikke å pløye. Til tross for dette og etableringen
av et felles resultatkontrollsystem, som statsråden var inne på, har
landbruket bare oppnådd 18 % reduksjon av nitrogen på ni år. Landbrukets
forurensing er av en helt annen verden, mener mange, enn når det gjelder
kommuner og industri.
Jeg vil spørre statsråden: Hvorfor
skal landbruket slippe billig?
Statsråd Gunnar Berge:
Spørsmålet om
landbruket slipper billig eller ikke, tror jeg ikke jeg vil begi meg inn på
en vurdering av. Men jeg skal love spørgeren å bringe dette spørsmålet
videre til miljøvernministeren, og så håper jeg at det byr seg en anledning
senere til et mer konkret og fyllestgjørende svar på tilleggsspørsmålet.