Siri Frost Sterri (H):
Jeg har
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Medfører det riktighet at
departementet truer med å inndra statsstøtte til Adventkirkens skole i
Bergen fordi skolen ved dugnadsinnsats fra ansatte og foreldre har redusert
driftsutgiftene for å kunne foreta nødvendig oppussing av skolebygget?
Statsråd Gudmund Hernes:
Nei, det
medfører ikke riktighet at departementet truer med å inndra statsstøtte til
Adventkirkens skole i Bergen fordi skolen ved dugnadsinnsats fra ansatte og
foreldre har redusert driftsutgiftene for å kunne foreta nødvendig oppussing
av skolebygget.
Adventkirkens skole i Bergen er
godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven og har mottatt
tilskudd etter § 26 tilskuddsregel nr. 7.
Det er en forutsetning for å motta
statstilskudd at de vilkår som loven stiller, er oppfylt. § 25 nr. 4 i loven
har en bestemmelse som sier:
Departementet
skal dra godkjenninga attende dersom vilkår i denne lova ikkje vert fylte innan
den frist som departementet set.
Driftstilskuddet skal gå til løpende
utgifter og kan ikke benyttes til investeringer.
Det stilles bl.a. som vilkår etter
loven at alle driftstilskudd skal komme elevene til gode. Skolen skal gi
elevene en opplæring av en kvalitet som er likeverdig med den opplæringen
som gis i den offentlige skolen. Det stilles også samme krav til utdanning
for undervisningspersonalet som ved den offentlige grunnskolen.
I henhold til bevilgningsreglementet §
17 er det videre gitt pålegg om å kontrollere at tilskudd nyttes etter
forutsetningene.
På grunnlag av tilsynsbesøk ved skolen
og innsendte oppgaver av resultatregnskapet for årene 1992, 1993 og 1994 er
det kommet frem at skolens bokførte utgifter var mindre enn det skolen hadde
mottatt i statstilskudd til vanlige utgifter som går inn i
tilskuddsgrunnlaget, jf. privatskoleloven § 26 tilskuddsregel nr. 7. Det
ble opplyst på tilsynsmøtet at overskuddet ble plassert i et fond som senere
skulle brukes til nytt skolebygg. Som nevnt kan det ikke godtas at det
avsettes midler av statstilskuddet til investeringer.
For skoleåret 1993-94 var 33,3 % av
undervisningspersonalet ved Adventkirkens skole uten godkjent utdanning. I
Bergen kommune var tallet 0,7 %. For skoleåret 1994-95 er 36 % av
undervisningspersonalet uten godkjent utdanning. Mangel på utdanning gir
lave lønnskostnader, men vi kan ikke renonsere på kvalitetskravet når det er
mulig å få kvalifisert personale.
På grunn av dette er styret ved skolen
gitt en frist for å rette opp opplæringssituasjonen ved skolen. Dersom
dette ikke er foretatt innen fristen, kan godkjenningen trekkes tilbake.
Differansen mellom det skolen har
mottatt i statstilskudd og det skolen har bokført som driftsutgifter, skal
benyttes på styrkingstiltak for elevene og til å rette opp kvalitetsmangler
i elevenes opplæring. Her må det legges en plan i forståelse med og under
tilsyn av Statens utdanningskontor. Slike tiltak må settes i verk innen en
frist. Den delen av differansen som ikke benyttes til styrkingstiltak, vil
bli vurdert å gå som fradrag i fremtidige statstilskudd i skolen.
Dersom dette ikke skjer innen angitt
frist, vil det bli vurdert å trekke denne delen av statstilskuddet tilbake
sammen med godkjenningen.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Han startet jo riktig friskt og kjekt
med å si at det ikke medførte riktighet at departementet hadde kommet med
slike trusler gjennom brev til skolen. Allikevel fremkommer det jo gjennom
svaret at det er en åpenbar trussel skolen har hengende over seg fordi man
altså har klart å spare driftsutgifter ved dugnadsinnsats fra skolens egne
lærere.
På ett punkt er jeg enig med
statsråden, nemlig at man kan ikke akseptere en form for spekulasjon - hvis
det var statsrådens påstand - ved å ansette ufaglært arbeidskraft for å
redusere driftsutgiftene. Men utover det kan jeg ikke skjønne annet enn at
det å skulle bruke midler til å pusse opp spesialrom, for øvrig etter pålegg
av utdanningsdirektøren, i høyeste grad er med på å være styrkingstiltak for
elevene. Så spørsmålet er: Innebærer svaret at hvis nå utdanningsdirektøren
og skolen i fellesskap blir enige om en oppussingsplan, så er dette greit?
Statsråd Gudmund Hernes:
Av kartet for
Stortingets møte i morgen har jeg registrert at det da kommer opp en sak som
går under kortbetegnelsen Winix. Jeg ser med interesse frem til det innlegg
som jeg formoder at Siri Frost Sterri da vil holde. Jeg går ut fra at en av
de tingene hun da også vil forholde meg, er at det er en sentral oppgave for
en statsråd å se til for det første at de lover og regler som gjelder for
bruk av statens midler, blir ivaretatt, og for det andre at midler som er
bevilget, ikke brukes til andre formål enn det de er bevilget for. Det er
altså en selvsagt plikt for statsråden å imøtekomme dette, og det gjelder
selvsagt også på dette området.
Når det da er klart at penger bevilget
til drift ikke kan brukes til investeringer, er det også klart at man ikke
kan ta driftsmidler og avsette dem til et fond til investeringer uten at
dette må påtales. Det er det vi har gjort, og vi har også pekt på at de
midler som er avsatt til drift, må brukes til elevenes beste.
Siri Frost Sterri (H):
Å forsøke å
sammenligne denne saken med saken om Winix, som vi forhåpentligvis for siste
gang skal ha til behandling i Stortinget, må da være fullstendig å skyte
spurver med kanoner. Jeg skjønner ikke sammenligningsgrunnlaget og vil på
det sterkeste avvise at disse sakene kan sammenlignes.
Etter mitt skjønn dreier det seg her
om firkantet fortolkning og praktisering av et regelverk - fordi lærerne,
for å forhindre at elevpengene må forhøyes, jo gjør en del gratisarbeid for
å spare driftsutgifter for å kunne omdisponere dem og bruke dem på annet vis
som kommer elevene til gode. Spørsmålet mitt er kort og godt om statsråden
er like nidkjær overfor bruken av midler innenfor de offentlige skolene.
Selv der har man da en viss frihet for å disponere midler innenfor en ramme,
så sant pengene altså kommer elevene til gode, og det gjør de vitterlig her.
Jeg oppfatter at man her er unødig firkantet i en kamp fra statsrådens side
for å bekjempe privatskoler her til lands.
Statsråd Gudmund Hernes:
Nei da, det
er ikke slik at vi bekjemper de private skolene. Det har aldri vært en
periode hvor økningen i støtten til private skoler har vært så sterk som de
senere år. Det er heller ikke slik at vi viser mindre nidkjærhet overfor de
offentlige skoler. Som det tør være kjent av en herværende leser av
Aftenposten, vil det der ha gått frem den senere tid at vi har rettet et
skjerpet blikk f.eks. mot Handelshøyskolen i Bergen og andre høyere
læresteder fordi man ikke har hatt en ryddighet i bruken av offentlige
midler.
Det som her gjelder, og det som er
felles med Winix-saken, er selvsagt ikke størrelser og omfang. Men det er
to ting man må ivareta. Det er at de regler som gjelder, må overholdes, og
at de penger som er bevilget, må brukes til sitt formål. De to tingene står
fast uansett hva slags formål det gjelder. Det jeg også sa i mitt svar, er
at skolen her kan legge en plan i forståelse med og under tilsyn av Statens
utdanningskontor, og at denne planen må iverksettes innen en frist. Jeg går
ut fra at når man gjør det, vil man her komme vel i havn.