Johanne Gaup (Sp):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til statsminister Gro Harlem Brundtland:
Ifølge avisa Nordlys torsdag 4. mai
1995 framgår at statsministeren vil engasjere seg i saka om krigspensjon til
veteranene fra Alta bataljon. Spørsmålet om krigspensjon til disse
veteranene var oppe i Stortinget 10. november 1994 og ble avvist.
Har statsministeren fått nye
opplysninger, og hvilket engasjement kan vi forvente oss i denne saka?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Spørsmålet om krigspensjon til veteranene fra Alta bataljon var, som det
framgår av spørsmålet fra stortingsrepresentant Johanne Gaup, oppe i
Stortinget 10. november 1994. Stortingsrepresentantene Johanne Gaup og
Bjørg Hope Galtung foreslo i
Dok.nr.8:54
(1993-1994) at Stortinget skulle be Regjeringen vurdere innvilging av
krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon.
Flertallet i sosialkomiteen bemerker i
innstillingen at deltakere i Alta bataljon som er påført krigsskade, får
krigspensjon, i likhet med andre krigsdeltakere i samme situasjon.
Flertallet understreker at
krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjonsordning for
krigsdeltakere, men at krigspensjon kun kan tilstås etter individuell
vurdering.
Flertallet støtter på denne bakgrunn
ikke forslaget om å be Regjeringen innvilge krigspensjon for veteraner fra
Alta bataljon.
Flertallet bemerker at
Eitinger-utvalgets vurdering ikke underkjenner Alta-bataljonens
krigsinnsats, men at de som gruppe ikke anses å ha vært utsatt for slike
påkjenninger at senskader med rimelighet kan forventes for de fleste.
Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig
påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede.
Jeg vil således understreke at
deltakere fra Alta bataljon har rett til krigspensjon på individuelt
grunnlag, dvs. om uførheten anses forårsaket av krigsinnsatsen. Mange
veteraner fra Alta bataljon har da også fått krigspensjon. En
gruppegodkjenning av hele Alta bataljon, slik at det ikke stilles krav til
årsakssammenhengen i det enkelte tilfellet, vil neppe være forenlig med
gjeldende lover og med rettspraksis. Som presisert i brev av 15. november
1993 til sosialkomiteen, anses det påkrevd med en lovendring og
budsjettmessig oppfølging dersom deltakerne i Narvik-felttoget skal
gruppegodkjennes.
Jeg er for øvrig kjent med at
Rikstrygdeverket nå i vår har omgjort en sak som var brakt inn for
Trygderetten, og som gjaldt krigspensjon til en av veteranene fra Alta
bataljon. Denne saken ble omgjort av Rikstrygdeverket på grunn av nye
medisinske opplysninger i saken.
Saken er et godt eksempel på at man
får krigspensjon etter en individuell vurdering, og at gruppegodkjenning
ikke er avgjørende.
Hva angår de sakene som fortsatt
ligger til behandling i Trygderetten, vil de prinsipper som foran er nevnt,
gjelde også for disse. Jeg kan bare tilrå at man avventer behandlingen av
disse sakene i Trygderetten.
Til slutt vil jeg få lov å framholde
at både statsministeren og jeg har stor ærbødighet for veteranene fra Alta
bataljon og deres krigsinnsats. Noen adgang til å gripe inn i avgjørelsen
av den enkelte krigspensjoneringssak og innvilge krigspensjon utover hva
gjeldende lovgivning tilsier, har vi imidlertid ikke. Det har da heller
ikke statsministeren gitt uttrykk for at hun mener.
Johanne Gaup (Sp):
Jeg kan først takke
for å ha fått referert det som var oppe i Stortinget den 10. november 1994.
Men det var ikke det mitt spørsmål gikk ut på.
Jeg viser til overskriften i Nordlys
som har skapt store forventninger igjen. Det er et meget sterkt signal når
det står i media at « Gro tar saken. Altaveteraner håper på
statsministeren ». Jeg må si jeg syns det er nesten litt flaut med det svaret
som kom i dag, som er et rent referat fra saken den 10. november 1994, og
jeg finner ingen grunn til å stille tilleggsspørsmål.