Tor Nymo (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:
Mener statsråden det er i samsvar med
Regjeringens såkalte moderasjonslinje at administrerende direktør i Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, Tore Tønne, er gitt et lønnstillegg på
nærmere hundre tusen kroner, dvs. en økning på 11,4 %?
Statsråd Nils Olav Totland:
Først to
saksopplysninger:
- Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, er et statsselskap med hjemmel i særlov,
på samme måte som Norsk tipping A/S, Statkorn, Vinmonopolet m.fl.
- Det
betyr at det er styrets ansvar og plikt å fastsette lønn for direktørstillingen.
Stillingen kommer altså ikke inn under statens lederlønnssystem. Styret er dermed
ikke bundet av de regler, retningslinjer og rammer som finnes for øvrig i statens
lederlønnssystem.
Så en liten repetisjon:
For mindre enn to måneder siden,
nærmere bestemt 15. mars, stilte representanten Erik Solheim et nærmest
analogt spørsmål til statsministeren om topplederlønn og tilleggsytelser.
Jeg besvarte det spørsmålet på vegne av statsministeren og må be om
forståelse for at jeg ikke har så mye å tilføye i dag. Verden har ikke på
dette punktet endret seg så radikalt siden i mars at jeg ser særlige grunner
til det. Men jeg vil uttrykke tilfredshet med at også representanten Nymo
er bekymret for at moderasjonslinjen og solidaritetsalternativet blir
utvannet.
Noen hovedpunkter fra svaret forrige
gang var som følger:
- Urimelige
lønnsforhøyelser og/eller fallskjermavtaler i en tid da vi nettopp av hensyn
til de ledige må bruke forbedringen i økonomien til å få ned ledigheten, kan
vanskelig forenes med kravet om moderasjon.
- Ledere
på den ene siden får betydelige tillegg, mens de ansatte blir møtt med krav om
moderasjon. Det setter hele solidaritetsalternativet i fare.
Så til det konkrete spørsmål: Når det
gjelder direktør Tore Tønne, hører det med i bildet at han fikk betydelig
dårligere lønnsbetingelser da han ble ansatt som ansvarlig leder i SND ved
årsskiftet 1992-93. Selv etter det siste tillegget, som representanten Nymo
refererer til i sitt spørsmål, ligger direktør Tønne fortsatt betydelig
under sitt tidligere totale lønnsnivå fra to år tilbake. Men jeg vil holde
fast ved at styrene både i statsselskaper og i det private næringsliv må ta
på alvor den smitteeffekt høye tillegg til ledelsen kan ha på lønnsnivået
ellers i bedriftene.
Vi er nå i sluttfasen av årets
lønnsoppgjør. Et stort flertall av lønnstakerne har gjennom de store
organisasjonene kommet fram til et anbefalt forhandlingsresultat på sentralt
plan. Oppgjøret har så langt en slik ramme og en slik innretning at vi kan
videreføre solidaritetsalternativet og moderasjonslinjen. Vi kan dermed
også føre videre en politikk som har som fremste mål å få ned ledigheten.
Jeg håper at de gjenstående delene av lønns- og inntektsoppgjørene - de
lokale oppgjørene, de som nå er inne i en meglingsfase, og oppgjørene
innenfor de næringer Stortinget senere skal fastsette rammene for - ikke vil
svekke våre muligheter til å nå våre overordnede mål. Jeg tolker
representanten Nymos spørsmål dit hen at han og Senterpartiet deler denne
forhåpning.
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg må nok gi uttrykk for at jeg syns hans svar på mitt
konkrete spørsmål er som et lite ekko fra styreformenn i private bedrifter
da de på slutten av 1980-tallet bortforklarte sin grenseløse generøsitet
overfor sine direktører. SND-sjefen får 100.000 kr i lønnstillegg, staten
bygger minipark til 40 mill. kr rundt Regjeringskvartalet, og
landbruksministeren gir rundhåndet 360.000 kr til en arkitekt ansatt ved
Landbrukshøgskolen som betaling for konsulentoppdrag ved den samme skolen.
Mange spør seg: Hva er galt? Jo, at de
ansvarlige ikke finner betenkeligheter ved noe av det. Jeg kjenner flere
yrkesgrupper som føler det som nå skjer, som et slag i ansiktet, bl.a.
bønder som Regjeringen krever skal gå ned i lønn, eller kvinner med dobbel
jobb, som får maks. 2,5 % lønnsøkning - SND-sjefen fikk 11,4 %. Ser ikke
statsråden, som jeg formoder står på Arbeiderpartiets såkalte
moderasjonslinje, den negative signaleffekten en slik raushet med offentlige
midler gir?
Statsråd Nils Olav Totland:
Jeg må
bekjenne at jeg synes ikke representanten Tor Nymo har tatt innover seg det
som lå i mitt svar. Han kan ikke ha oppdaget de nyansene jeg prøvde å gi
uttrykk for, men jeg vil håpe at når representanten Tor Nymo får lest
svaret, vil han komme på bedre tanker enn dem han nå la opp til i sitt
tilleggsspørsmål. Jeg vil bare understreke at den insinuasjon han har i
sitt spørsmål, om « Regjeringens såkalte moderasjonslinje », ikke er noe
« såkalt », det er noe Regjeringen står på, og vi har også utvidet det til et
solidaritetsalternativ. Jeg utfordrer Tor Nymo til i sterkere grad å
profilere også sin holdning til disse to begrepene.
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker for svaret.
Vi lever i trengselstider ifølge statsministeren, finansministeren og andre,
som har gjort det til en livsoppgave å fortelle oss at vi alle må snu på
hver krone, også staten. Vi må spare, slik at landet kan møte tiden vi har
like foran oss, som betyr null oljeinntekter og ufattelig mange milliarder
ut av Folketrygdfondet. Vi skal ikke kreve mer, men yte mer.
Men det finnes et nettverk av
departementsråder, ekspedisjonssjefer, ledere for store statlige foretak,
styremedlemmer i de samme foretakene og enkelte toppolitikere som lever
etter George Orwells gamle ord om at alle dyr er like, men noen dyr er mer
lik enn andre. De har skuffen full med forklaringer på hvorfor kravet om
nøkternhet likevel ikke gjelder alle, for slik er det jo, det skal være
forskjell på folk. Det er trist å konstatere at også statsråden tilhører
dem som mener at slik må det være.
Statsråd Nils Olav Totland:
Finansministeren legger i dag fram revidert nasjonalbudsjett. Når Tor Nymo
får sett nærmere på det, vil òg han oppdage at det går rimelig bra for
tiden. Men jeg kan love på vegne av Regjeringen og Det norske Arbeiderparti
at vi ikke skal gjøre de feil som ble gjort i 1980-årene, da noen sa at det
gikk så meget bedre.