Rita H Roaldsen (Sp):
Jeg vil få lov
å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge:
Er det tilfelle at personer på
attføring får mindre i utbetaling etter at ansvaret for denne gruppen ble
flyttet fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten?
Statsråd Gunnar Berge:
Personer som
gjennomgår yrkesrettet attføring, får to typer ytelser:
- attføringspenger
til løpende livsopphold
- attføringsstønad
til ulike typer utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltaket
Attføringspengene er den viktigste
ytelsen for å sikre vedkommende et livsgrunnlag under attføringen. Nivå og
beregningsmåte for denne ytelsen er ikke endret i forbindelse med overføring
av ansvaret for yrkesrettet attføring fra trygdeetaten til
arbeidsmarkedsetaten fra 1994.
Forskriftene for attføringsstønad er
derimot blitt endret i forbindelse med ansvarsoverføringen. Siktemålet var
forenkling og standardisering av regelverket ved innføring av standardsatser
og sjabloner for beregning av ytelsene. Det er klart at en slik
standardisering gir en endret fordeling mellom stønadsmottakerne, ved at
enkelte får noe mer enn før, mens andre får noe mindre utbetalt enn etter
den gamle ordningen. Beregningene av de nye satsene ble basert på at det
ikke skulle foretas noen innsparing i forhold til tidligere regelverk.
Det er generelt et gode med et enkelt
regelverk. Dette gjelder både av hensyn til attføringssøkeren, som lettere
vil kunne skaffe seg oversikt over sine rettigheter, og for
administrasjonen, som vil slippe for mange detaljvurderinger. Ved å
forenkle administrasjonen av stønaden frigjøres tid og kapasitet til faglig
arbeid med attføringsplaner og tiltak.
Rita H Roaldsen (Sp):
Jeg vil takke
kommunalministeren for svaret. Han sier i sitt svar at man fikk en
standardisering og forenkling av de ulike ytelsene ved overføringen fra
trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten. Jeg tror overføringen var riktig,
fordi vi fikk en forenkling av saksbehandlingen. Men hensikten med dette
var vel ikke at enkelte - spesielt de med små barn, barnefamilier - skulle
bli skadelidende.
Det er nå dannet et eget forbund,
Norsk Omskoleringsforbund, for personer på attføring. De hevder at
omorganiseringen har ført til en reduksjon i ytelsene fra 2.000 kr til 5.000
kr pr. måned. Og ettersom kommunalministeren hevdet at hensikten med
overføringen ikke var å redusere utbetalingene, har han da tenkt å gjøre noe
for å rette opp det utilsiktede resultatet som overføringen har ført til?
Statsråd Gunnar Berge:
Som jeg nevnte
i mitt svar, innebærer den nye ordningen at en har gått over fra et system
med direkte refusjon til et system hvor en i noen grad baserer seg på
standardsatser. Det er klart at en slik overgang vil måtte ha visse
konsekvenser hvis man stort sett skal holde seg innenfor de samme økonomiske
rammene. Det vil innebære at noen kan få noe mer enn før, men det finnes
også eksempler på at en kan få noe mindre enn før. Men det er ikke
nødvendigvis slik at det man fikk utbetalt før, var det korrekte beløpet,
det kan det være ulike oppfatninger av. Det vil være rimelig, synes jeg,
når dette nye regelverket har virket en tid, å foreta en evaluering for å se
om overføringen kan ha gitt uheldige utslag som gir grunnlag for å foreta
justeringer. Men foreløpig synes jeg ikke det er grunnlag for å trekke en
slik konklusjon.
Rita H Roaldsen (Sp):
Jeg takker for
svaret og har merket meg at man vil foreta en evaluering av overføringen, og
det ser jeg på som svært viktig. Men på kort sikt kan dette få store
konsekvenser for enkelte med hensyn til å klare sine forpliktelser i forhold
til hus og heim, og mange frykter faktisk at de kan bli gjeldsofre hvis det
ikke skjer noe innen kort tid. Det vil selvsagt ta lang tid før en slik
evalueringsrapport foreligger, og mange av dem dette gjelder, vil ikke ha
tid til å vente på den. Kan man gjøre noe på kort sikt for å hjelpe dem som
kommer dårligst ut?
Statsråd Gunnar Berge:
Også de nye
reglene gir etter min oppfatning en akseptabel stønad når det gjelder hjelp
i forbindelse med husleieutgifter. Men tidligere var det slik at en også
kunne få støtte med utgangspunkt i helt andre typer lån og utgifter som ikke
hadde noe med bokostnader å gjøre i det hele tatt. Og i de tilfeller hvor
det var den type kostnader man fikk kompensert, kan det ha blitt betydelige
endringer for enkeltpersoner. Men hvis det gjelder lån som dreier seg om
helt andre ting enn det som er knyttet direkte til livsopphold og
bokostnader, er det et spørsmål om staten egentlig skal dekke den type
utgifter.
For øvrig fastholder jeg det jeg sa i
mitt forrige svar, at etter en tid kan det være naturlig å evaluere
ordningen, og først da kan en vurdere om det skal foretas endringer.