Marit Tingelstad (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Bibliotektjenesten er en viktig
ressurs som informasjonsleverandør i opplæringsprosessen i videregående
opplæring.
Hva er gjort for at fylkeskommunene
skal kunne bygge ut bibliotektjenesten i samsvar med intensjonene i Reform
94?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg er helt
enig med representanten Tingelstad i at bibliotektjenesten er en viktig
ressurs som informasjonsleverandør i videregående opplæring. I noen av de
tidligere fagplanene i norsk er det under kapitlene om hjelpemidler
beskrevet hva elev- eller klassebiblioteket måtte inneholde av hjelpemidler.
Læreplanene som er utarbeidet etter
Reform 94, forutsetter at biblioteket mer generelt inngår som en naturlig
arena for læring i tråd med vektlegging av elevenes ansvar for egen læring.
I de nye læreplanene i norsk og samisk
er bruk av bibliotek ett av fire hovedmoment knyttet til mål om
studieteknikk, vektlagt eksplisitt. Dette betyr at alle elever i
videregående opplæring skal lære å bruke biblioteket for å finne fram til
stoff de trenger. Bibliotekbruk er særlig viktig i forbindelse med
prosjektarbeid, tverrfaglig arbeid og generelt for å oppøve god
studieteknikk.
Fylkeskommunen har innenfor de
ordinære inntektsoverføringene fra staten ansvaret for arbeidet med å bygge
opp og organisere bibliotektjenesten i videregående opplæring.
Beregninger av økonomien i Reform 94
viser at det i rammeoverføringene til fylkeskommunene er et økonomisk rom
som fylkeskommunen kan benytte til forskjellige styrkingstiltak innen
videregående opplæring. Dessuten følger departementet opp med ekstra
statlige tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler i
forbindelse med gjennomføringen av reformen. I løpet av en treårsperiode
har dette beløpet seg til 421 mill. kr.
Selv om det ikke gis statlige
øremerkede midler til skolebibliotek, mener jeg at de økonomiske
rammebetingelsene for fylkeskommunene ved gjennomføringen av Reform 94 gir
rimelig gode muligheter til også å bygge ut bibliotektjenesten der det er
behov for det.
Det arbeides nå med å lage
støttemateriell til bruk i gjennomføringen av Reform 94. I den forbindelse
har jeg tatt initiativet til at det skal utvikles en egen metodisk
veiledning i bruk av bibliotek. Hensikten er å gi opplæringsansvarlige,
bl.a. fylkeskommunene, tips og råd om hvordan bibliotek kan brukes i
opplæringssammenheng. Arbeidet vil være igangsatt i løpet av høsten 1995.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som både var noe positivt og noe som forventet - og
sånn er det vel når det er forberedte spørsmål, her, akkurat som i skolen.
Jeg vil referere Aasmund Olavson
Vinjes ord: « Det er ikkje den kunnskap du fær, men den du sjølv finn som du
kan bruka. »
Det er vel i erkjennelsen av det
Stortinget har lovfestet i § 12 i lov om videregående opplæring at vi skal
ha skolebibliotektjeneste. Men det er stor frustrasjon i miljøene fordi det
er så stor forskjell fra fylke til fylke hvorvidt de har klart å bygge ut
bibliotektjensten eller ikke. Statsråden nevnte dette med egne mål, og
bl.a. står jo det å kunne nytte biblioteket og kjenne oppslagsverk o.l.
uttrykt som eget læringsmål. Jeg ser det er stor forskjell fra fylke til
fylke. Oslo, Akershus og Nord-Norge-fylkene ligger godt an, mens en del
andre fylker, Vest-Agder, Oppland og flere, har dårlig tilgang.
Et tilleggsspørsmål jeg da vil stille,
er: Ble det tatt hensyn til dette aspektet da beregningene over kostnadene
for Reform 94 ble gjort?
Statsråd Gudmund Hernes:
Tilskuddene
til Reform 94 bygger på objektive kriterier i rammetilskuddene for
fylkeskommunene, hvor en f.eks. ser på hvor mange elever man har i de ulike
alderskategoriene. Etter hvert legges det også inn kriterier f.eks. for
hvor mange lærlingplasser man har. Formålet med dette er selvsagt å gi en
støtte som er i samsvar med behovene, og samtidig ivareta likebehandlingen
mellom fylkene. Der hvor vi kan se at det er problemer, er jo der de midler
som skulle dekke Reform 94, ikke nødvendigvis brukes til Reform 94. Men det
ligger i fylkeskommunenes egen myndighet at de faktisk kan bruke de samlede
midler de får, på et annet vis enn det som Reform 94-pengene gir grunnlag
for.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker nok
en gang for svaret.
Det vil vel alltid være en diskusjon
om dette med objektive kriterier er godt nok for å ivareta akkurat denne
delen som jeg har stilt spørsmål om. Når vi kjenner til de normtallene som
gjelder for de ulike sider ved bibliotektjenesten, er det klart at det lå
inne i kriteriegrunnlaget som departementet kunne ha regnet ut fra.
Jeg vil minne om hva statssekretær
Søgnen nylig sa i et foredrag: « Biblioteket skal være en los og en veiviser
på læringsveien. »
Jeg vil spørre om statsråden nå mer
enn med ord kan være konkret og villig til å si at han vil iverksette noen
praktiske tiltak for å minske forskjellene mellom fylkene, i erkjennelsen av
at det er så nødvendig for alle elever å få del i nettopp den tjenesten som
vi her omtaler.
Statsråd Gudmund Hernes:
Hvis det
representanten spør om, er hvorvidt Regjeringen vil foreslå øremerkede
tilskudd til biblioteker, vil nok ikke det komme på tale.
Det er store variasjoner mellom
fylkene når det gjelder hva de velger å bruke pengene til, også når det
gjelder bruk av penger på Reform 94. Noen har f.eks. en høyere andel av
elevene i de relevante årsklassene inne enn det de er forpliktet til å ta.
Det er et eksempel på at noen fylker satser mer på utdanning enn andre. Men
det er nettopp denne friheten som ligger i rammetilskuddet. Vi kan ikke
både si at de skal ha denne friheten og samtidig begrense den på andre
måter. Så noen spesielle tilskudd til biblioteker vil ikke komme på tale.
Det vil være opp til fylkene hvordan de ønsker å bruke rammetilskuddet.