Ellen Chr Christiansen (uavh):
Helseplan for Oslo ble oversendt departementet til godkjenning 25. mai 1994
- den er fremdeles ikke ferdigbehandlet av departementet. I tillegg er det
problemer med å få fylkeslegen i Oslo og Akershus til å godkjenne flere
institusjoner for psykiatri som bystyret har vedtatt åpnet før helseplanen
er godkjent.
Vil helseministeren sørge for at
helseplanen for Oslo umiddelbart blir behandlet og godkjent?
Statsråd Werner Christie:
Arbeidet med
godkjenningen av Oslos helseplan har dessverre tatt litt for lang tid, bl.a.
fordi departementet har funnet det riktig å innhente faglige synspunkter fra
Statens Helsetilsyn og Fylkeslegen i Oslo til planens innhold.
Departementet vil vurdere planen i forhold til de gjeldende helsepolitiske
retningslinjer. I dette inngår bl.a. samarbeid mellom somatiske sykehus, en
desentralisert utbygging av psykiatrien og mer vekt på samarbeid med
kommunehelsetjenesten.
Fremstillingen av det psykiske
helsevernet er en omfattende del av helseplanen for Oslo og dekker en del
kompliserte problemstillinger. Jeg vil i denne sammenhengen vise til
St.meld.nr.50 (1993-1994), der det er understreket at Regjeringen ikke
legger opp til ytterligere reduksjon i antall behandlingsplasser på våre
psykiatriske sykehus eller avdelinger. Sosialkomiteen har som kjent gitt
dette temaet stor oppmerksomhet i sin innstilling til denne meldingen nylig.
Dette er viktige signaler om de premisser som må ligge til grunn ved
vurderingen av planer for psykiatri både i Oslo og andre steder i landet,
særlig sett i forhold til at Oslo nå planlegger en nedbygging og overføring
av funksjoner og plasser ved Dikemark til institusjoner i Oslo.
Dokumentene som er nevnt ovenfor, vil
sammen med Helsetilsynets uttalelse og uttalelsen fra Fylkeslegen i Oslo
være helt sentrale som grunnlag for den vurdering av planen som nå pågår i
departementet.
Helsetilsynet har imidlertid tatt
initiativ til at søknader om godkjenning av institusjoner for psykiatri blir
undergitt rask og effektiv saksbehandling, selv om helseplanen foreløpig
ikke er ferdig behandlet i departementet.
Jeg vil også sørge for at
sluttbehandlingen av helseplanen gis høyeste prioritet i departementet, og
regner med at godkjenning med eventuelle merknader vil bli gitt ved kongelig
resolusjon innen utgangen av juni, umiddelbart etter at planen er
ferdigbehandlet hos oss.
Ellen Chr Christiansen (uavh):
Jeg vil
takke statsråden for svaret. Det er jo hyggelig om vi iallfall innen
utgangen av juni kan få et svar.
Når det gjelder prioritering av
psykiatri, er det så vidt jeg kjenner til, en enstemmig oppfatning i Oslo
bystyre at psykiatri er viktig å prioritere. I den sammenheng har det altså
fra mai og juni 1994 ligget inne søknader til fylkeslegen om godkjenning for
tre psykiatriske poliklinikker og to distriktspsykiatriske sentre, som jeg
tror ville styrke psykiatrien i Oslo - søknader som det ikke var kommet svar
på ved påsketider i år. Det sier seg selv at hvis en kommune eller et fylke
skal kunne prioritere psykiatri og avsette midler til dette på sitt budsjett
og må vente opp til ett år for å få godkjenning av statlige myndigheter, her
ved fylkeslegen, er det et problem for fylkene å tro at staten egentlig tar
psykiatri på alvor.
Jeg vil gjerne få lov til å spørre
helseministeren om han kunne tenke seg at det ble innført frister for svar
også fra statlige myndigheter, f.eks. fylkeslegen, iallfall rådgivende
frister, for hvor snart slike søknader fra fylkene om godkjenning skal
behandles.
Statsråd Werner Christie:
Jeg er enig
i at dette har tatt noe for lang tid, men det må også ses i relasjon til de
sammenhenger denne godkjennelsen skal foregå innenfor. Hvis man godkjenner
enkeltinstitusjoner hvis plansammenheng senere ikke blir godkjent, er det
like meningsløst som å vente for lenge på å få en godkjenning. Dette må ses
i en helhetlig sammenheng.
Når det gjelder frister generelt, har
forvaltningsloven de nødvendige bestemmelser. Jeg er enig i at disse bør
anvendes, og de gjelder selvfølgelig fullt ut også for statlige etater,
herunder fylkeslegen. Jeg vil som sagt påse at det ikke nå skjer noen
unødig forsinkelse i denne saken, verken fra vårt eget departement eller
fylkeslegens side.
Ellen Chr Christiansen (uavh):
Jeg vil
igjen få takke helseministeren for svaret. Jeg er selvsagt helt enig med
helseministeren i at det er dumt å godkjenne institusjoner hvis man senere
ikke skal kunne la dem bli anvendt i den sammenheng de er tenkt. Men når
det gjelder flere av disse institusjonene, bl.a. de psykiatriske
poliklinikkene, har staten tidligere i år bevilget 2 mill. kr til Oslo
kommune i statlige omstillingsmidler for å gjennomføre flere av de overfor
nevnte tiltakene, og jeg kan vanskelig se hvorfor staten bevilger disse
pengene hvis man ikke har til hensikt at tiltakene skal gjennomføres. Jeg
ville tro at når det gjelder disse tiltakene, må departementet ha hatt en
viss oppfatning om at det er riktige tiltak. Jeg vil gjerne ha en
bekreftelse på at disse 2 mill. kr som er bevilget til Oslo kommune, er
bevilget ut fra at de tiltakene de er bevilget til, også skal gjennomføres.
Ellers har jeg også lyst til å bemerke
at når det gjelder det helseministeren var inne på tidligere om nedleggelse
av Dikemark, ble det vedtatt i 1987, uten at det den gang ble tatt til orde
mot dette fra statlig hold, og det har vært et ledd i Oslos psykiatriplan
siden 1987. Synes ikke helseministeren at det er litt sent hvis staten skal
gripe inn åtte år etter at vedtak er fattet?
Statsråd Werner Christie:
Staten har
ingen sterke oppfatninger om hvor psykiatrien skal foregå, og således er det
i prinsippet ingen innvendinger til at man eventuelt velger å nedlegge
Dikemark. Poenget må være at ikke det samlede psykiatriske tilbudet bygges
ned, og det er i den forbindelse man må vurdere min merknad i den
sammenheng.
Når det gjelder omstillingsmidler til
psykiatri, er de bevilget til formålet og ikke til helt spesifikke
enkeltinstitusjoner. At det er bevilget penger til omstillingstiltak eller
til en sektor, til en virksomhet, kan ikke forhindre at også den enkelte
institusjon må godkjennes, når nå lovene engang er laget slik de er på dette
området. Men vi bør sørge for at det blir sammenheng mellom disse tingene,
og dermed at de godkjenninger som kan gis nå, skal bli gitt. Det har jeg
som sagt villet påse skal skje snarest mulig.
Presidenten: Tida for føremiddagsmøtet
er snart over. Presidenten vil føreslå at møtet held fram til kartet for i
dag er ferdigbehandla. - Det blir rekna som vedteke.
Presidenten vil òg oppmode dei
spørjarane som no står att, om å medverke til at forlenginga av møtet blir
så kort som mogleg.