Terje Sandkjær (Sp):
Jeg vil få stille
miljøvernministeren følgende spørsmål:
I konfliktsituasjonen rovdyr/beitende
bufe er det blant annet behov for forebyggende tiltak mot rovdyrskader, samt
økt kunnskap om tapsårsaker. Dette gjelder for eksempel gaupe i Aust-Agder.
Det trengs her midler både til økt oppfølging og ekstraordinært tilsyn i
beiteperioden. Dette vil i seg sjøl virke konfliktdempende, og det vil
høyne nivået i rovdyrforvaltningen.
Ser statsråden behov for å bruke mer
ressurser på dette feltet?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Siden
behandlingen av rovviltmeldingen i 1992 er det lagt stor vekt på
forebyggende tiltak, og det har vært en jevn økning i satsingen på dette
området. Mest markert har økningen vært fra i fjor til i år, og det er for
1995 avsatt 10,4 mill. kr til forebyggende tiltak over
Miljøverndepartementets budsjett. Av disse er ca 3,4 mill. kr avsatt til
sentrale FoU-tiltak, mens de resterende 7 mill. kr er avsatt til tiltak ute
i fylkene. For øvrig ble det ved jordbruksoppgjøret i 1994 avsatt totalt
3,5 mill. kr til forebyggende tiltak mot rovviltskader i 1995.
Midlene til forebyggende tiltak i
fylkene er fordelt på bakgrunn av innspill fra fylkesmennene. Fylker med
kjerneområder for bjørn og jerv er prioritert. Aust-Agder er i likhet med
Buskerud tildelt 50.000 kr over jordbruksavtalemidlene.
Når det gjelder kunnskapsnivået
vedrørende tapsårsaker, anses dette pr. i dag å være rimelig bra.
Skadedokumentasjonen er vesentlig bedret de senere år, samtidig som
innsatsen på bestandsregistrering og skadedokumentasjon fortsatt trappes
opp. Erstatningsordningen for rovdyrskader omfatter som kjent både
dokumenterte og sannsynliggjorte skader, og gaupeskader er
erstatningsberettiget på linje med skader forvoldt av de andre store
rovdyra.
Jeg ser ikke bort fra at behovet for
ressurser til forebyggende tiltak vil øke ytterligere i årene som kommer.
Målsettingen om levedyktige rovviltbestander står fortsatt ved lag, og økte
bestander av f.eks. bjørn og ulv vil naturlig nok bidra til et større
tiltaksbehov. Den største utfordringen i tida framover er imidlertid å
iverksette de « riktige » tiltakene, dvs. tiltak med størst mulig
tapsreduserende effekt og tiltak som virker på lang sikt. Vi har i dag
langt bedre kunnskap enn for få år tilbake om hvilke tiltak som gir best
resultater, slik at det heretter vil kunne være mulig å få til mer effektiv
bruk av de ressursene vi setter inn på dette feltet.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret, men jeg er litt overrasket over det. Det forekommer meg at det må
være betydelig bedre å forebygge enn å erstatte. Det som har skjedd i
Aust-Agder, er tydeligvis en voldsom eksplosjon av gaupebestanden fra
1993-94. Etter å ha foretatt en undersøkelse snakker man om bortimot 20
avlsdyr i 1994 mot kanskje to-tre året før.
Det er registrert til dels voldsomme
skadeverk. For eksempel har en saueeier mistet 66 lam pluss 7 sauer, revet
i hjel av gaupe, og han måtte ta hjem buskapen før tiden. Lidelsene som er
involvert, har jeg ikke tid til å komme inn på. For å følge opp, sendte man
fra fylkesmannen i Aust-Agder en søknad til direktoratet om 81225 kr for å
få vite mer og for å forebygge. Man fikk blankt avslag, til tross for at
departementet har oppfordret til å søke.
Rapporter i vår gir foruroligende
meldinger om ytterligere ekspansjon av gaupa, og det rapporteres allerede om
gaupeskader på innmark.
La meg stille følgende
tilleggsspørsmål til statsråden i forhold til at beitesesongen nå står for
døren og dyrene skal ut på utmarksbeite: Er statsråden enig i prinsippet om
at det må stilles ressurser til disposisjon slik at saueeierne i det minste
holdes økonomisk skadesløse?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg sa på
slutten av mitt svar:
Den
største utfordringen i tida framover er imidlertid å iverksette de « riktige »
tiltakene, dvs. tiltak med størst mulig tapsreduserende effekt, og tiltak som
virker på lang sikt.
Dermed er jeg enig i det utsagnet som
spørreren kom med, at det er bedre å forebygge enn å betale erstatninger, og
det er jo det som ligger i uttrykket « tapsreduserende effekt ».
Nå er det uenighet om hva som gir de
beste tapsforebyggende effekter. Noen er jo av den oppfatning at det beste
ville være å kvitte seg med disse rovdyrene og så å si gi dem en kule i
pannen alle sammen, så var vi ferdig med dem. Men det har vi altså vedtatt
at vi ikke skal gjøre. Da er det spørsmål om å finne de metoder som på en
måte reduserer de skadene som vi på en måte må være forberedt på vil komme.
Og jeg regner med at Direktoratet i Trondheim foretar en faglig forsvarlig
avveining når det gjelder disse sakene, for det er på forebyggingssiden, og
da kunnskaper om hva som er det beste forebyggende arbeidet, vi må bruke
mest ressurser.
Morten Lund:
hadde her overtatt
presidentplassen.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker igjen
for svaret. Det hadde vært fint hvis det var mulig å konkretisere litt.
Jeg vil hekte meg opp i det uttrykket som ble brukt - de « riktige » tiltakene.
Det er akkurat det det gjelder. Etter min oppfatning er det da slik at man
skal ha respekt for og at det må gis mulighet for å drive næringsvirksomhet
basert på beitende bufe i utmarka. Det er det ene. På den andre siden har
man internasjonale forpliktelser som skal tas alvorlig, omkring dette med
våre store rovdyr - selvfølgelig skal det det.
Så er spørsmålet: Hva med gaupa oppi
dette? Man har et forvaltningsregime som ser ut til å fungere brukbart for
bjørn og muligens også for ulv, men det forekommer meg at det flyter
fullstendig ut når det gjelder gaupe. Kan statsråden signalisere i det
minste med noen stikkord - det blir jo ikke mer - i disse korte sekvenser
hvordan han tenker seg forvaltningsregimet når det gjelder dette rovdyret -
gaupa - som er naturlig i vår fauna, men som synes å flyte ut i Sør-Norge på
en måte som ikke kan aksepteres i forhold til muligheten for å utøve
næringsvirksomhet?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Når det
gjelder de store rovdyrene, er det jo sånn at antall individer innenfor de
forskjellige artene ikke skal vokse i det uendelige. Vi snakker her om
bærekraftige stammer, dvs. at artene er i stand til å reprodusere seg på en
naturlig måte. Derfor blir det også spørsmål om å regulere bestandene, noe
vi bl.a. gjør når det gjelder jerv i enkelte av de nordlige fylkene. Vi har
også hatt lisensjakt på gaupe. Dette spørsmålet om hvor langt bestanden
skal vokse, er til stadig vurdering, og det blir ett av tiltakene. Det
andre blir å sikre bufeet på best mulig måte gjennom forskjellige ordninger,
bl.a. har gjeterordningen vært brukt, og den er fortsatt aktuell for å passe
på bufe. Det er spørsmål om å finne egnede områder hvor dette viltet ikke
opererer i så stor grad, og en rekke andre ting. Men jeg vil helt til slutt
si at dette er et spørsmål vi selvfølgelig tar svært alvorlig, for vi
forstår jo at dette er et problem for mange bufeeiere.