Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille barne- og familieministeren følgende spørsmål:

Vil kjennelsen i EU-domstolen angående kjønnskvotering kunne få innvirkning på norsk likestillingslovgivning, og om så er tilfelle, vil Regjeringa under enhver omstendighet motsette seg en endring som innebærer en svekkelse av dagens mulighet til moderat kjønnskvotering i arbeidslivet?

Statsråd Grete Berget: La meg først slå fast at det er helt på det rene at EF-domstolens avgjørelse i kjønnskvoteringssaken ikke er formelt bindende for Norge. Hvis spørsmålet kommer opp i en EØS-sammenheng, f.eks. som en anmodning fra en norsk domstol om forhåndsuttalelse om norsk lovgivning og forholdet til EØS-forpliktelsene, er det EFTA-domstolen og ikke EF-domstolen som i så fall skal gi uttalelsen. I EFTA-pilaren i EØS er det dessuten bare EF-domstolens avgjørelser fra tiden før undertegningen av EØS-avtalen som skal være bindende for fortolkningen av tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen. Imidlertid er det klart at EF-domstolens avgjørelser også fra tiden etter undertegningen av EØS-avtalen rent generelt må tillegges vekt i EFTA-landene for å ivareta hensynet til en mest mulig enhetlig regelutvikling.

Denne avgjørelsen fra EF-domstolen sier at en nasjonal lovgivning som gir kvinner en absolutt og ubetinget fortrinnsrett ved utnevnelse eller forfremmelse i stillingsgrupper hvor kvinner er underrepresentert, og når søkerne er like kvalifisert, går lenger enn til å fremme like muligheter, og overskrider dermed grensene for unntaksregelen i direktivet. På denne bakgrunn sier EF-domstolen i sin konklusjon at direktivet er til hinder for nasjonale regler som gir fortrinn til kvinner i sektorer hvor de er underrepresentert, dvs. utgjør mindre enn 50 % av den aktuelle stillingsgruppen, og to kandidater av forskjellig kjønn er like kvalifisert.

Jeg vil presisere at positiv særbehandling fortsatt vil være tillatt etter EUs direktiv av 1976. Det man her står overfor, er en viss innskrenkning i adgangen til å bruke moderat kvotering. Kvoteringsbestemmelser av mindre omfattende karakter må fortsatt kunne brukes. Mange europeiske land har dessuten gode erfaringer med andre former for positiv særbehandling, f.eks. stillingsutlysinger hvor kvinner særlig oppfordres til å søke, og yrkesveiledningsprosjekter som stimulerer til utradisjonelle valg av yrke og utdannelse. Dette er virkemidler som ikke blir berørt av dommen.

Etter den norske likestillingsloven er forskjellsbehandling tillatt, men ikke påbudt, hvis den fremmer likestilling mellom kjønnene. Likestillingsloven gir altså en rett, men ikke en plikt til forskjellsbehandling av kvinner. Reglene i likestillingsloven skiller seg derfor vesentlig fra de reglene som var til prøving for EF-domstolen, idet disse fastsatte at dersom kvinneandelen var under 50 %, skulle man automatisk foretrekke kvinner der to søkere av forskjellig kjønn var likt kvalifisert.

EF-domstolens avgjørelse er med rette betegnet som et tilbakeslag for likestillingsarbeidet i EU. I denne saken er jeg likevel overbevist om at dommen vil lede til en politisk prosess innad i Den europeiske union som vil sikre at den positive utviklingen vi hittil har sett på likestillingsområdet, ikke vil bli reversert. Jeg har merket meg at kommisjonsmedlemmet Flynn, som har ansvaret for likestilling, uttaler at kommisjonen vil se nærmere på avgjørelsen, og at man vil vurdere hvilket skritt man vil ta. I en eventuell regelendringsprosess vil også Norge gi sine innspill i henhold til EØS-avtalens informasjons- og konsultasjonsprosedyrer. Vi vil da selvsagt arbeide for at hensynet til likestilling blir styrket.

Jeg er derfor overbevist om at man heller ikke i Den europeiske union vil akseptere en svekkelse på dette området. Tvert imot forventer jeg en opprydning i den rettslige situasjonen ved en endring av EFs regelverk.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret og konstaterer at hun slår fast forskjellen på å være EU-medlem og å være EØS-medlem. Det kan jeg komme tilbake til.

Kjennelsen i EU-domstolen har fått mye oppmerksomhet, og ekspertenes uttalelser har sprikt i forskjellige retninger når det gjelder hvilke konsekvenser dette ville kunne få for norsk likestillingslov og likestillingspolitikk. Uttalelsene fra statsminister, statsråd og likestillingsombud har også sprikt i forskjellige retninger i de siste dager. Problemstillinga er jo selvfølgelig hvor langt den norske regjering er villig til å gå for ikke å svekke norsk likestillingspolitikk.

Hvis kjennelsen i EU-domstolen fører til at vår lovgivning må prøves overfor EFTA-domstolen og resultatet blir at vi blir pålagt endring av likestillingspolitikken vår, hva vil Regjeringa da gjøre? Vil man ta i bruk den såkalte beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen? Er dette av så vital interesse for Norge at man vil bruke denne klausulen?

Statsråd Grete Berget: La meg nå understreke en gang til at etter vår oppfatning vil ikke EF-domstolens avgjørelse foranledige noen endring i norsk lovgivning, avtaleverk eller praksis knyttet til kvoteringsreglene. Det er da lagt vekt på at EF-domstolens avgjørelse ikke formelt er bindende for forståelsen av EØS-avtalen. At avgjørelsen har fått en mottakelse som reduserer sannsynligheten for at den vil bli lagt til grunn utenom det spesielle tilfellet som det her direkte angår, og at norske kvoteringsregler i større eller mindre grad skiller seg fra kvoteringsreglene i Bremen, er vårt utgangspunkt når vi nå jobber videre med den saken gjennom de formelle og uformelle kanaler vi har. Allerede neste onsdag skal jeg til Madrid på en ungdomsministerkonferanse der jeg møter henne som har EU-formannskapet når det gjelder likestilling, og jeg vil da benytte anledningen til å få et møte med henne om det.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker for svaret og konstaterer at statsråden ikke svarte på mitt spørsmål. I den tenkte situasjon hvor noen bringer saker inn for EFTA-domstolen - enten norsk domstol gjør det eller ESA selv tar det opp - når det gjelder norsk likestillingslovgivning, og vi blir pålagt å endre, altså svekke vår likestillingslov, hva vil Regjeringa da gjøre? Og jeg spurte: Er man villig til å ta i bruk beskyttelsesklausulen i et slikt tilfelle?

Statsråd Grete Berget: Som representanten Hageler selv nevnte, er dette en tenkt situasjon. Mitt utgangspunkt er at denne tenkte situasjonen ikke skal oppstå, og vi setter inn de kreftene vi har, som vi har gjort så langt, i arbeidet for at norsk lovgivning - som jeg sa - ikke skal endres på dette området.

Når det gjelder bruk av beskyttelsesklausulen, er det som statsministeren tidligere har sagt: Her utelukkes ikke noe virkemiddel for å beholde kvoteringsreglene våre.