Lars Sponheim (V):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til fiskeriministeren:
Kristiansund kommune har ilagt
Kristiansund Småbåtlag en leieavgift på 90 øre pr. kvadratmeter for
« disponering av sjøarealer ». Avgiften omfatter deres småbåthavneanlegg.
Finnes det lovhjemmel for en slik
avgiftsinnkreving, og anser statsråden en utvikling i retning av
avgiftsbelegging av arealbruk på sjøen som ønskelig?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Etter
havne- og farvannsloven kan en kommune, innenfor sitt havnedistrikt og
avgiftsområde, kreve anløpsavgift for fartøyer som anløper havnen og dermed
bruker farleden og havnefasilitetene. Det er også adgang til å beregne
månedsavgift for fartøyer som anløper hyppig. For fartøyer som hovedsakelig
oppholder seg i havnen uten å forlate avgiftsområdet, kan det alternativt
beregnes en årsavgift. Andre hjemler for å kreve betaling for bruk av
farled og sjøareal som ligger utenfor grunneiers eiendomsrett, er ikke gitt
i lov eller forskrift under Fiskeridepartementets ansvarsområde.
Det vil alltid være kostnader
forbundet med å drive en havn, også når det gjelder sjøarealet. Slike
kostnader kan gjelde oppmerking av farled og innseiling, mudring, oppsyn og
orden i havneområdet, og det kan være generelle kostnader ved administrasjon
o.l. Slike kostnader bør havnen få dekket, og anløpsavgiften er opprettet
til dette formålet. Ifølge havne- og farvannsloven er det de enkelte
fartøyer som er avgiftspliktige, og som kommunen kan sette i verk sanksjoner
overfor dersom betalingen uteblir. Avgiftsbelegging utover det å dekke de
faktiske kostnader er det ikke hjemmel for.
I Kristiansund har kommunen pålagt
båtforeningen å betale leie for sjøareal. Etter de reglene jeg har
redegjort for her, kan ikke kommunen ensidig pålegge båtforeningen å betale
for sine medlemmer, men det er fullt mulig for kommunen og båtforeningen å
inngå en frivillig avtale om at båtforeningen skal stå som innkrever av
avgiften fra sine medlemmer.
Kristiansund kommunes vedtak er
påklaget, og saken ligger nå i departementet til behandling. I den
sammenheng vil det også bli vurdert hva slags beregningsgrunnlag og
betalingsmåte som skal kunne benyttes.
Lars Sponheim (V):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg synes gikk ganske langt i å imøtekomme det
som er litt av min hovedbeveggrunn for å stille dette spørsmålet, nemlig at
en her med stor sannsynlighet har beveget seg utenfor det lovverket gir
hjemmel for. Jeg tror ikke det er noen uenighet om at det for
havnemyndigheter må være adgang til å få dekket sine kostnader med å drive
en havn, men så flytter man dette utover til nye områder. Spørsmålet mitt
er om statsråden vil sørge for at den avgiftsinnkreving som her foregår, vil
bli stoppet inntil de juridiske forhold er endelig avklart. Jeg synes også
det vil være interessant å få høre statsrådens svar på mitt
tilleggsspørsmål, om det ikke etter hvert vil være behov for en mer tydelig
avklaring enn i dag av hvem som skal få opptre som grunneier på vår felles
allmenning og det felleseie som sjøområdene er.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Etter
havne- og farvannsloven kan en kommune innenfor sitt havnedistrikt og
avgiftsområde kreve anløpsavgift for fartøyer som anløper havnen. Jeg mener
at dette er rimelig klart i vårt lovverk. Det som jeg sa, og som for så
vidt er en imøtekommelse av det spørsmålsstilleren Lars Sponheim tok opp, er
at den måten kommunen har pålagt båtforeningen å betale leie for sjøareal på
egentlig ikke er riktig i henhold til nåværende regler. Men man kan gjøre
det på frivillig basis. Det må vi se på når vi får denne saken som skal
påklages til departementet. Hvorvidt dette også skal ha oppsettende
virkning ved at man skal kunne stoppe nåværende avgiftsinnkreving, eller
ikke, må vi se nærmere på i henhold til lovgrunnlag og hvilken praksis vi
her har. Jeg kan ikke gi noe eksakt svar på det nå.
Lars Sponheim (V):
Igjen takk for
svaret. Siden dette er et saksområde som ikke ofte blir diskutert eller
omtalt fra denne talerstolen, kunne det vært interessant å avslutte med å be
om en liten refleksjon fra statsråden knyttet til dette saksfeltet. Er vi
ikke inne på en prinsipielt ny måte å tenke på hvis vårt felleseie her skal
belegges med en kvadratmeterpris for bruk av dypt vann?
Det er jo slik i vårt gjennomregulerte
samfunn, som både statsråden og jeg tror er nødvendig, at det er godt å ha
en slags frihetslommer hvor det er lov å gjøre noe som det ellers ikke er
lov til. Sjøen er - sikkert for statsråden som for meg - en slik
frihetslomme. Og det gjør at det er et eller annet i oss som reagerer når
man går inn og skal begynne å legge en avgift på dette som vi føler vi eier.
Dette er jo vår felles allmenning. Allemannsretten gjelder, ja den gjelder
mer enn noe annet fordi vi er i en situasjon hvor det ikke er noen
grunneier, men hvor vi eier i fellesskap.
Har statsråden litt av den samme
ryggmargsfølelsen som meg av at vi er inne i et litt farlig farvann - for å
bruke det uttrykket - når vi begynner å tenke arealskattlegging på denne
måten?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Representanten Sponheim trakk nesten opp til en grunnleggende filosofisk
debatt omkring frihet og ansvar og statlig styring og enkeltmenneskets
mulighet til å kunne forme sitt liv og benytte en fri allmenning. Jeg tror
vi i basis har samme grunnleggende holdning til at vi bør ha et
allmenningsprinsipp som gjør at enkeltmennesker skal kunne utnytte
allmenningen uten nødvendigvis å måtte være avhengig av å betale en avgift
der det ikke er nødvendig av hensyn til fellesskapet.
Etter mitt syn er kysten, som vi bor
nær og har bodd nær i tusener av år, et slik felles velferdsgode som vi bør
prøve å unngå å belegge med avgifter, unntatt når det dreier seg om
nødvendig losplikt og sikkerhet og det å hindre miljøfare, og når det dreier
seg om at noen må legge til rette for at det skal være havner som
allmennheten skal kunne bruke, og som ingen ellers ville betalt for.