Stortinget - Møte onsdag den 15. november 1995

Dato: 15.11.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Jan Simonsen (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Et flertall i både det amerikanske Senatet og Representantenes hus har vedtatt å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Israels hovedstad, Jerusalem.

Vil utenriksministeren sørge for at Norge følger USAs forbilde og gir det jødiske folk et moralsk håndslag gjennom å flytte den norske ambassaden til Jerusalem?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jerusalems status er et av de vanskeligste spørsmål i fredsprosessen, og spørsmålet om byens status har vært gjenstand for en rekke FN-vedtak. Norge støtter Sikkerhetsrådsresolusjon 476 som bekrefter Jerusalems internasjonale status, og som slår fast at Israel ikke ensidig kan endre byens status.

Etter norsk syn kan Jerusalems endelige status bare avgjøres i forbindelse med en helhetsløsning av Midtøsten-konflikten. Israel og PLO har i Oslo-avtalen blitt enige om at endelig status for Jerusalem skal avgjøres i forhandlingene om permanent status som vil starte i løpet av 1996. I påvente av en slik løsning går vi fra norsk side mot ethvert ensidig skritt for å endre byens status. Slike ensidige skritt kan bare bidra til å vanskeliggjøre fredsprosessen.

Jan Simonsen (Frp): Uansett Jerusalems status, så er Jerusalem i dag Israels hovedstad. Utenriksministeren vet sikkert like godt som undertegnede at det ikke finnes noen seriøse israelske politikere som i dag er villig til å dele Jerusalem på nytt, og at alle seriøse israelske politikere, inkludert statsminister Peres, går inn for at Jerusalem i fortsettelsen skal være hel, udelelig og Israels hovedstad. Uansett Jerusalems status er det jo praksis at Norge har sin ambassade i et lands hovedstad. Hvordan kan utenriksministeren mene at man bidrar positivt til en fredsprosess gjennom en trakassering av den ene parten i konflikten?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Hadde ansvarlige israelske myndigheter vært av den oppfatning at Norge drev trakassering av Israel, hadde vi sikkert fått høre det. Som representanten må vite, er forholdet det aller beste. Det er i dag kun Costa Rica og El Salvador som har ambassader i Jerusalem, alle andre vestlige land og de aller fleste andre land har sine ambassader i Tel Aviv og har ikke gitt signaler om at ambassadene skal flyttes til Jerusalem. Det amerikanske kongressvedtaket er selvfølgelig retningsgivende for den amerikanske administrasjons håndtering av det spørsmålet, men det er alminnelig kjent at det var et vedtak som ikke ble truffet etter invitasjon fra den amerikanske regjering, som har fulgt og følger fredsprosessen like nøye som oss.

Jan Simonsen (Frp): Også da undertegnede stilte et lignende spørsmål til utenriksministeren for et par år siden, henviste utenriksministeren til at bare Costa Rica og El Salvador har sine ambassader i Jerusalem. Nå har altså de folkevalgte i kanskje verdens mektigste nasjon vedtatt at ambassaden for deres land bør flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem. Det er ganske utrolig at utenriksministeren ikke da ser at det har skjedd en vesentlig endring av hans argumentasjon, og at utenriksministerens tidligere argumenter nå er blitt vesentlig svekket.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Nå er det ikke slik at det er vedtak i den amerikanske Kongressen som er retningsgivende for norsk utenrikspolitikk. Det er mulig representanten mener det burde vært sånn, men sånn er det ikke, og slik kommer det selvsagt aldri til å bli. Det gjenstår å se hvordan presidenten vil håndtere situasjonen i og med kongressvedtaket. Han vil sannsynligvis sanksjonere vedtaket, men han kan deretter gjøre aktiv bruk av utsettelsesmuligheten som ligger innenfor hans beføyelser og fullmakter. Han kan, under henvisning til nasjonale sikkerhetsinteresser, faktisk gå inn for en utsettelse av en flytting av ambassaden, og han kan gjøre det et ubegrenset antall ganger om han finner det tilrådelig og nødvendig.