Astrid Marie Nistad (A):
Eg vil spørje
fiskeriministeren om følgjande:
Med utgangspunkt i ein open database i
Fiskeridirektoratet tenkt til forskingsføremål er det gjennom fleire oppslag
i media stilt spørsmålsteikn ved kontrollen med etablerte kvotar i norske
fiskeri.
Kva er bakgrunnen for dette, og kva
vil fiskeriministeren føreta seg i høve til saka?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Fiskeridirektoratet sin forskingsdatabase er etablert for statistikk- og
forskingsføremål. Det er gjeve melding om at forskingsdatabasen ikkje skal
og heller ikkje kan brukast til kontroll av om eit fartøy har brote
reguleringsforskriftene. Databasen er anonymisert for å oppfylle
konsesjonsvilkåra frå Datatilsynet.
I databasen er det presentert
fangstdata frå to kjelder:
- Sluttsetel,
som vert skriven ut ved landing av fangst og syner data for landa og innvegen
fangst.
- Fangstdagbok,
som vert skriven etter kvart under fiske og er basert på tilrekna fangst.
Databasen legg til rette for kopling
mellom data frå desse to kjeldene.
Det er fleire tusen fartøy i
databasen. Data er ikkje kvalitetssikra for kvart fartøy. Derfor vil
alminneleg varsemd tilseie at data ikkje skal brukast på fartøynivå i
tilfelle som har juridiske og økonomiske konsekvensar for fartøyet, utan at
dei elektronisk overførte data er kontrollerte mot grunndata og fartøyeigar
har fått lagt fram for seg materialet som konklusjonen bygger på.
Sjølv om alle data i
forskingsdatabasen skulle vere korrekte på fartøynivå, ville det ut frå data
i databasen vere svært vanskeleg å finne ut om eit fartøy har brote ei
regulering. Dette fordi
- databasen
ikkje inneheld opplysningar om tillaten kvote
- databasen
ikkje inneheld utrekning av tillaten bifangst for det enkelte fartøy
- databasen
ikkje inneheld informasjon om at fartøyet har tatt del i forskingstokt eller
forsøksfiske
- databasen
ikkje inneheld informasjon om overføring av kvote, godkjenning av leigefartøy,
reiarkvotar m.v.
Alt dette er informasjon som må vere
kjend om ein skal kunne vurdere om eit fartøy har brote gjeldande
regulering.
Brukarar av databasen som har sagt at
dei har kome over brot på reguleringsforskriftene, synest ikkje å ha vore
klåre over at viktig informasjon har mangla i denne basen. Dette har kome
fram i samband med at fleire tilfelle er undersøkte av Fiskeridepartementet
etter oppmoding frå stortingsrepresentant Reidar Johansen. Desse
granskingane har vist at dei registrerte fangstdata ikkje gjev grunnlag for
å seie at fiskefartøy har brote reguleringsforskriftene.
Eg vonar at vi no får ro omkring
forskingsdatabasen, og at den vert brukt til det den er eigna til, nemleg
statistikk- og forskingsføremål, og at den ikkje vert brukt til å så tvil om
kvotekontrollen vår.
Kontrollen er i dag god, men eg vil
likevel styrkje den ytterlegare. Dette skal skje gjennom effektivisering av
Kontrollverket og Kystvakta, ved å bygge ut kontrollordningane og ved at det
vert innført strengare straffereaksjonar. Bruk av ny teknologi og betre
standardisering av data og meldingsformat vil gjere kvalitetssikringa av
fangstdata endå betre og enklare.
Astrid Marie Nistad (A):
Eg takkar
statsråden for eit godt og grundig gjennomarbeidd svar. Eg er glad for at
han stadfesta at forskingsdatabasen ikkje skal og ikkje kan brukast til
kontroll av om eit fartøy har brote reguleringsforskriftene. Dette er
viktig for den enkelte fiskar, ja for heile næringa. Eg er òg glad for at
statsråden vil styrkje all den gode kontrollen vi har, ved å effektivisere
Kystvakta og Kontrollverket - ikkje berre for kontrollen sin del, men mest
for å ha truverde hos andre partar og land i forhold til våre disposisjonar
i høve ressursane i havet. Eg forstår svaret slik at desse tiltaka vil
verte sette i verk straks.