Eva R Finstad (H):
Jeg skal få lov å
stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Handlingsplan for opprydning av
deponier for spesialavfall konkluderer med at den farligste forurensningen
skulle være fjernet innen 1995. Ifølge Bergens Tidende 15. januar 1996 er
lite utrettet på dette området.
Hva er status for dette arbeidet?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
SFT la i
1992 fram en handlingsplan for miljøvernmyndighetenes arbeid med forurenset
grunn og deponier med spesialavfall. I planen ble det anslått at det var
nødvendig med tiltak på i alt 450 forurensede lokaliteter. Av disse ble 120
lokaliteter ansett å være potensielt farlige og prioritert for nærmere
undersøkelser. Intensjonen i planen var å iverksette undersøkelser og
eventuelt tiltak på disse innen 1995. Pr. dags dato er dette gjort på 115
av de 120. 27 saker er avsluttet, mens 88 saker er i undersøkelses- og
tiltaksfasen. Jeg synes derfor at vi har kommet ganske langt i dette
arbeidet. Når vi ikke har kommet helt i mål, skyldes det en rekke forhold.
Vi har måttet omprioritere arbeidet
underveis. Nye saker har dukket opp og lavere prioriterte saker har blitt
aktualisert i forbindelse med at arealer omprioriteres og byggeaktiviteter
skal påbegynnes. Slike saker må prioriteres både av helse- og miljøhensyn,
fordi graving i forurensede masser kan medføre fare for helseskader og
alvorlig forurensningsspredning. De aller fleste « gamle synder » representerer
først og fremst en fare når arealene som er forurenset, blir gravd opp.
Etter forvaltningsloven har også myndighetene en plikt til å behandle og
avgjøre søknader innen rimelig tid. Eksempler på saker som har krevd stor
innsats fra SFT, er opprydding på Gardermoen, Fornebu, Filipstad her i Oslo,
Haakonsvern i Bergen og gassverktomtene i Arendal og i Oslo.
Videre er arbeidet på dette området
svært vanskelig og sammensatt. Sakene krever betydelige utredninger av
grunnforhold og mulige tiltak. Selve tiltaksfasen tar også betydelig tid.
Gjennomføringen av de grunnleggende prinsippene i forurensningsloven om at
forurenseren skal rydde opp, sikre området og finansiere nødvendige tiltak,
kompliserer og forsinker arbeidet ytterligere.
Stortinget er holdt løpende orientert
om arbeidet gjennom Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner, senest i
proposisjonen for 1996. Her blir det også orientert om at gjennomføringen
av handlingsplanen er forsinket. Stortinget hadde ingen merknader til
dette.
Jeg vil til slutt nevne at vi i vårt
arbeid også legger betydelig vekt på å forhindre at « nye synder » oppstår.
Sentralt i denne sammenheng er SFTs kontroll- og konsesjonssystem.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg har full forståelse for at en del opprydding kan
ta lengre tid og koste mer enn det man har beregnet.
Jeg stiller meg imidlertid litt
spørrende til det som statsråden her sier om at han har orientert Stortinget
om at handlingsplanen er forsinket. Han sier dette også i et innlegg i
Bergens Tidende den 22. januar. Det man kan lese ut av St.prp.nr.1
(1995-1996), er under « Mål ». Det står:
Faren
for alvorlige forurensningsproblemer som følge av miljøgifter i grunnen og sedimenter
og av tidligere feildisponeringer av spesialavfall skal reduseres til et minimum
innen år 2000 ... De konkrete resultatmålene ... for disse forurensningsproblemene
er vist i resultatmåltabellen.
Videre står der at man fortsetter
handlingsprogram
for « gamle synder ». Med « gamle synder » menes deponier med spesialavfall,
forurenset grunn, gruver og forurensede sedimenter
Det står ingenting om at
handlingsplanen er forsinket. Mitt spørsmål er da: I budsjettproposisjonen
er det andre tall enn de statsråden nå bruker. I proposisjonen står det:
Undersøkelser
eller tiltak igangsatt på ca 240 områder. Tiltak er avsluttet på 43 områder.
Jeg vil gjerne be om en forklaring på
hvorfor tallene ikke rimer, og spør også hvor statsråden har orientert om at
handlingsplanen er forsinket.
Presidenten: Presidenten må minne om
at kommentarer og tilleggsspørsmål skal ligge innenfor 1 minutt.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg har
ikke noen direkte henvisning til side og spalte, men i St.prp.nr.1
(1995-1996) under dette temaet står det:
| « Når
det gjelder forurenset grunn og deponier med spesialavfall ..., |
| er en del områder opprioritert
av forurensningsmyndighetene fordi endringer i arealbruk har gjort dette nødvendig.
Tidsplanen for opprydding i prioriterte områder er derfor blitt forsinket. »
|
Jeg mener dermed at jeg har orientert
Stortinget. Dette dreier seg jo, som jeg nevnte i mitt første innlegg, ikke
om noen betydelige forsinkelser. Vi har fått gjort en del ting av det som
vi måtte gjøre på grunn av de store utbyggingsprosjektene som også
Stortinget har vedtatt.
Når det gjelder tallene det er
referert til her, er det ikke mulig for meg her og nå å gå nærmere inn på
dem. Det får man i tilfelle finne andre måter å klare opp på. Det skulle
for så vidt være mulig.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker igjen
for svaret.
De tallene som står i
budsjettproposisjonen, burde det kunne være mulig å forholde seg til, og der
står det at tiltak « er avsluttet på 43 områder » og « igangsatt på ca 240
områder ». Jeg vil bare gjenta at det rimer ikke med det miljøvernministeren
her gir opp.
Men det er også sagt i et innlegg fra
miljøvernministeren at det allerede ved presentasjonen av planen i
budsjettproposisjonen for 1993 ble fastslått at områder med
arealbrukskonflikter vil bli prioritert. Og i forhold til det som er under
diskusjon, vil jeg da referere til St.prp.nr.1 (1991-1993), der det står:
For
å nå miljømålet på dette området, anbefaler handlingsplanen at man prioriterer
opprydding på områder hvor forurensning med spesialavfall eller miljøgifter kan
medføre helsefare, akutt forurensning eller alvorlig langsiktig forurensning.
Og videre sies det:
Det
foreslås også å prioritere områder hvor grunnforurensning eller mistanke om slik
forurensning medfører alvorlige, eksisterende arealbrukskonflikter.
Det står altså « også », ikke « bare ».
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg må
tilstå at dette blir litt vanskelig etter hvert. Jeg må henvise til mitt
første innlegg hvor jeg sier at vi har prioritert de områdene som var ansett
å være potensielt farlige. Det var « 120 lokaliteter », og av disse har vi
undersøkt « 115 ». « 27 saker er avsluttet, mens 88 saker er i undersøkelses- og
tiltaksfasen. » Men for å få absolutt samsvar med Stortingets oppfatning av
denne situasjonen vil vi på en mer omfattende og grundig måte i
budsjettproposisjonen for neste år få med alle tabeller og alle nøyaktige
tall for hvor denne saken da står hen, slik at Stortinget i detalj skal bli
orientert. Og jeg kommer jo når som helst til stortingskomiteen og redegjør
for dette, hvis det er et ønske om det.