Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande
spørsmål åt miljøstatsråden:
I samband med jordbruksoppgjeret
1995/96 slutta Stortinget, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg
til ein merknad om at vernereglane for rovvilt burde vurderast om dei vart
praktiserte for strengt da tapet av bufe syntest for stort. Vidare at det
burde vurderast å byggje opp ein meir desentralisert og samla
forvaltningsmodell.
Kva har statsråden gjort for å
etterkome ynskja frå Stortinget?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Sett i
relasjon til intensjonene i rovviltmeldinga, er jeg enig i at tapet av bufe
som skyldes rovdyr i enkelte områder, synes å være for stort. Det er
nettopp på denne bakgrunn det årlig brukes store ressurser for å
minimalisere skadene. En rekke forebyggende tiltak er utprøvd, og vi er nå
i samarbeid med landbruksmyndighetene i ferd med å evaluere disse med hensyn
til en sterkere satsing på de tiltakene som har vist seg å ha størst
skadereduserende effekt.
Hva angår en mer desentralisert
forvaltningsmodell, vil jeg vise til at enkelte avgjørelser allerede i dag
tas på fylkesnivå. Dette gjelder f.eks. fastsetting av jaktkvoter på gaupe
og iverksetting av betingete fellingstillatelser på bjørn og jerv. I
tillegg er det etablert rådgivende kontaktutvalg i rovviltfylkene, med
representasjon fra næringsorganisasjonene. Utvalgene har en viktig funksjon
med hensyn til prioritering av forebyggende tiltak, og er dessuten trukket
aktivt med i den pågående utarbeidelsen av forvaltningsplaner for
kjerneområdene. Noen ytterligere desentralisering av forvaltningsmyndighet
i forhold til de store rovdyra anser jeg ikke for aktuelt, sett i lys av de
internasjonale og nasjonale forpliktelser vi har påtatt oss for å bevare
disse artene i norsk fauna. Bjørn, jerv og ulv er som kjent totalfredet,
men for bjørn og jerv kan det åpnes for lisensjakt hvis skadeomfanget
tilsier det og bestandene tåler det. Lisensjakt på jerv er således
iverksatt de siste årene. Gaupa er gjenstand for en forvaltning som gir
anledning til å respondere på økte bestander og økt skadeomfang med økte
jaktkvoter, noe årets kvotefastsettelse er et eksempel på.
Jeg vil benytte anledningen til å
understreke at løsninger på problemet med rovviltskader må søkes i nært
samarbeid med landbruksmyndighetene og næringen selv. At problemkomplekset
er sammensatt, kan jeg illustrere med et eksempel fra hr. Berges eget
hjemfylke, Oppland. I den delen av Lesja som er kjerneområde for jerv, øker
sauetallet i gjennomsnitt med 7-8 % pr. år. Økningen representerer et
antall sau større enn det som ble omsøkt erstattet som rovvilttap i 1995.
Når samtlige midler øremerket tidlig sanking av sau returneres fylkesmannen
ubrukt, er det åpenbart ikke bare vernereglene man bør foreta en gjennomgang
av. Jeg vil imidlertid presisere at Miljøverndepartementet har et godt
samarbeid med Landbruksdepartementet når det gjelder rovviltpolitikken; ikke
minst gjelder dette arbeidet med neste stortingsmelding, der tiltak og
virkemiddelbruk for å få ned rovviltskadene vil bli nærmere utredet, og som
da Stortinget får diskutere og treffe de nødvendige beslutninger om.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret, men eg fekk ikkje svar på om noko er gjort ut frå dei synspunkta
som Stortinget gav i sine merknader.
Det er godt å høyre at miljøstatsråden
tykkjer at tapet av bufe er stort. Det var ein av grunnane til at
spørsmålet om rovviltforvaltinga og vurderinga av denne i samband med
innstillinga til jordbruksavtala våren 1995 vart teke opp. Jordbruket føler
at deira interesser får for lite gjennomslag i vurderinga av
rovviltforvaltinga. Har ikkje statsråden i det heile teke omsyn til dei
merknadene som stortingsfleirtalet stod bak da jordbruksoppgjeret vart
behandla våren 1995 når det gjeld å take meir omsyn til bufeet i arbeidet
med rovviltforvaltinga? Har merknader av så stor politisk tyngd ingen ting å
seie for statsråden?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg
forholder meg til de vedtak som Stortinget har gjort, og de føringer som
Stortinget har lagt i forbindelse med behandlingen av rovviltmeldingen, der
linjene for praktiseringen av rovviltforvaltningen ble trukket opp.
Som jeg redegjorde for i mitt første
svar, er det de sentrale vernemyndighetene som fastsetter f.eks. betingede
fellingstillatelser på jerv og bjørn, mens selve avgjørelsen om når
fellingstillatelse skal iverksettes, er delegert til fylket.
Miljøverndepartementet har hatt møter
med Bondelaget og med Norsk sau- og geitalslag for nettopp å diskutere hvem
som skal ta avgjørelsen om når det skal skytes. Jeg har hevdet og kommer
fortsatt til å hevde at det er de politiske forvaltningsorganer som skal
treffe den beslutningen, uten at det i og for seg har vært nevnt spesielt.
Jeg kan ikke overlate den beslutningsmyndigheten til en lokal komite
bestående av medlemmer fra Norsk sau- og geitalslag og Bondelaget. Da tror
jeg ikke det går lang tid før vi får alvorlige problemer med
rovviltforvaltningen i Norge.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret. Ut frå det svaret som vart gjeve, forstår eg at merknadene som vart
gjorde av Stortinget da det fatta sine vedtak, ikkje har noko å seie for
statsråden.
Eg har eit tilleggsspørsmål:
Statsråden viste i sitt innlegg til at arbeidet med neste stortingsmelding
var i gang. Har statsråden sett noka tidsramme for når ein reknar med å få
fremma meldinga for Stortinget?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Planen er
at meldingen skal foreligge i høst, antakelig litt sent på høsten, men
iallfall slik at Stortinget kan starte behandlingen av den i høst. Arbeidet
har kommet i gang, og jeg tror det blir en grundigere og mer omfattende
melding enn den forrige, noe som jeg tror er helt nødvendig for å få belyst
alle sider ved disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte.