Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Av de 46 studentene med godkjent preklinisk eksamen fra utlandet som søkte om suppleringsopptak ved Universitetet i Oslo, er visstnok bare to tatt opp. Ved Universitetet i Bergen tar de ikke opp noen, fordi de ikke har « tradisjon » for suppleringsopptak til tross for frafall i kullene. Stortinget har vedtatt å øke medisinerutdanningen med 75 plasser.

Synes ikke statsråden det på denne bakgrunn er fornuftig omgående å ta opp så mange utenlandsstudenter som mulig i den kliniske del av studiet?

Statsråd Reidar Sandal: Universitetet i Oslo har sidan Aker/Lørenskog-planen blei sett i verk, hatt ei ordning med opptak til ledige studieplassar i den kliniske delen av medisinstudiet. Aker/Lørenskog-planen tok som kjent sikte på å skaffe studieplassar her heime i hovudsak for norske studentar som var ferdige med den prekliniske delen av studiet i utlandet. Denne ordninga blei avskaffa i 1980-åra. Universitetet har likevel halde fram med å kunngjere eit suppleringsopptak til eventuelle ledige studieplassar. Det melder seg sjølvsagt mange søkjarar til få ledige plassar - om det blir nokre i det heile. 46 søkjarar til to ledige plassar, slik representanten Annelise Høegh viser til, er nok rett typisk.

Universitetet i Bergen har ei anna ordning. For det første opererer universitetet med ei viss overbooking i starten av studiet i og med at ein ikkje har loddtrekking mellom dei studentane som konkurrerer på den lågaste poengsummen for inntak. Alle med same poengsum blir tekne opp endå om ein går utover det fastsette opptakstalet på 120 studentar. Ein har derfor noko å gå på om det skulle bli eit visst fråfall i studiet dei første åra. Når så studentane kjem til den kliniske delen av studiet, må kullet av omsyn til undervisninga på klinikkane delast i to. Ein halvdel av kullet startar den kliniske utdanninga i januar månad, medan den andre halvdelen først får ein valfri termin før dei kan ta til med den kliniske delen i august månad.

Universitetet i Bergen har opplyst at dei ikkje har ledige studieplassar i år. Rett nok var det berre 50 studentar som starta på klinikkdelen i januar, men det skuldast at fleire studentar av ulike grunnar har søkt om og fått utsett starten til hausten. I august vil det derfor bli 70 studentar som tek til på denne delen av studiet. På årsbasis vil det dermed ikkje vere ledige studieplassar. Dersom eit årskull skulle komme under opptakstalet på 120, vil Universitetet i Bergen òg ha eit suppleringsopptak.

Når det gjeld spørsmålet om å auke opptaket til medisinarutdanninga på bakgrunn av det vedtaket Stortinget har gjort i denne samanhengen, viser eg til det svaret eg har gjeve til representanten Hilde Frafjord Johnson tidlegare i dag. Eg kan leggje til at ikkje noko universitet har gjort framlegg om å auke opptaket berre til den kliniske delen av studiet.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må begynne med et spørsmål. Statsråden sa til slutt:

Eg kan leggje til at ikkje noko universitet har gjort framlegg om å auke opptaket berre til den kliniske delen av studiet.

Hvorfor ikke det? Det synes jeg statsråden burde stilt seg spørsmål om. Det er jo vitterlig slik at det er den prekliniske delen som er den mest kostbare, som er den mest ressurskrevende. Her har vi en rekke studenter som søker etter å ha avlagt preklinisk eksamen. De har dokumentert at de er gode nok til å bli leger. Det burde da være billigere og enklere å få dem inn i den kliniske delen av studiet. Spørsmålet er om statsråden har stilt seg spørsmålet: Hva er det fakultetene er ute etter her? Er de ute etter å gjøre det som er mulig, eller er de bare ute etter å gjøre det som er vedtatt? Jeg synes ikke det er så viktig hva slags vedtak de har for hvor mange studenter de kan ta opp - om det er 165 i Oslo eller 120 i Bergen - dersom det faktisk er mulig å få utdannet flere leger til en lavere kostnad raskere enn med det taket de har satt seg. Så jeg må spørre: Har ikke statsråden syn for at man ikke skal ta for god fisk det universitetene og fakultetene svarer, men faktisk må undersøke om det ikke er mulig å ta opp flere som søker fra utlandet?

Statsråd Reidar Sandal: I eit tidlegare svar i spørjetimen i dag har eg peika på at departementet har skrive til dei ulike universiteta og bedt om opplysningar om kor mange medisinstudentar dei kan ta imot utover det som er situasjonen i dag. Bakgrunnen for det er det vedtaket som Stortinget gjorde seinhaustes i samband med budsjettbehandlinga for inneverande år.

Eg sa òg tidlegare i dag at departementet no arbeider aktivt med å få oversikt, slik at vi kan gje ei avklaring på dette spørsmålet snarast mogeleg. Vi må òg kjenne dei økonomiske konsekvensane av dette, og derfor må vi ha den oversikta før vi kan dra den endelege konklusjonen.

Når det gjeld det spørsmålet som representanten Annelise Høegh stiller, vil departementet sjølvsagt gå aktivt inn i saka og stille kritiske spørsmål til universiteta i det høvet.

Annelise Høegh (H): Jeg takker igjen for svaret, men jeg hadde ærlig talt håpet at statsråden hadde vært i stand til å stille kritiske spørsmål på bakgrunn av det spørsmålet jeg nå stilte. Han har kanskje ikke vært klar over at det var mulig, og derfor kan vi kanskje nå håpe at det blir mulig, for det virker relativt merkelig, synes jeg, når statsråden i sitt første svar til meg viser til at de ved Universitetet i Bergen ikke tar opp flere fordi de tar opp flere til høsten. Altså: Hvis de har muligheter for å ta opp 70 studenter i den kliniske delen til høsten, hvorfor skulle de ikke da ha muligheter til å ta flere enn 50 på våren? Det er noe som ikke stemmer her.

Jeg har dessverre den mistanke at fakultetene ikke er så opptatt av, som jeg sa, hva som er mulig; de bare viser til hva som er vedtatt. Her har man altså en mulighet for å gjøre mer enn det Stortinget faktisk har pålagt statsråden og fakultetene, ved å ta opp flere nå som er ferdige med den dyreste delen av studiet, nemlig den prekliniske delen.

Jeg håper at statsråden vil se på dette som to ulike spørsmål, for det er det egentlig. Derfor har da også Hilde Frafjord Johnson og jeg stilt hvert vårt spørsmål. Det ene er om hva Stortinget har vedtatt, det andre er om hva som det er mulig å gjøre innenfor de rammene vi allerede har.

Statsråd Reidar Sandal: Representanten Høegh sa at fakulteta ikkje er opptekne av kva som er mogeleg å få til. Som ansvarleg statsråd merka eg meg synspunktet, men eg kan ikkje i utgangspunktet leggje til grunn ei slik holdning. Det må gjerast undersøkingar før eg torer å skrive under på ein slik påstand. Er det sakleg grunnlag for den påstanden som representanten Høegh sette fram, vil vi gå inn i saka på det grunnlaget, men eg vil ikkje ha det utgangspunktet.

Når det gjeld den konkrete saka som representanten Høegh stilte spørsmål om, har eg tidlegare gjeve uttrykk for at vi no arbeider med å komme fram til ei avklaring. Eg sa òg i svar på spørsmål frå representanten Frafjord Johnson tidlegare i dag at eg ikkje vil drive saksbehandling frå denne talarstolen. Det vil vi gjere på eit skikkeleg grunnlag i departementet, og vi tar sikte på å konkludere ganske raskt.