Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren lyder slik:

Vil statsråden syta for at Antirasistisk Senter, som utfører eit viktig arbeid, får oppretthalda aktiviteten sin i 1996 på 1995-nivå?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er helt enig med representanten Magnhild Meltveit Kleppa i at Antirasistisk Senter, i likhet med flere andre landsdekkende innvandrerorganisasjoner, gjør en viktig innsats i arbeidet for å motvirke rasisme og diskriminering og for å fremme samarbeid og forståelse mellom grupper med ulik bakgrunn.

For 1996 har Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget 1 450.000 kr i driftsstøtte til Antirasistisk Senter. Det utgjør ca 30 % av den samlede bevilgningen som er fordelt til landsdekkende innvandrerorganisasjoner i inneværende år, og er 50.000 kr mer enn det Stortinget øremerket i driftstilskudd til Antirasistisk Senter for 1995. Med dette er Antirasistisk Senter den organisasjonen som mottar mest i driftsstøtte av samtlige landsdekkende innvandrerorganisasjoner i 1996. Dette har vært tilfellet også i de foregående år.

Aktiviteten ved Antirasistisk Senter vil i 1996 kunne videreføres på det nivået som organisasjonen hadde økonomisk grunnlag for i 1995. Senteret har imidlertid de siste par årene holdt et aktivitetsnivå som har ligget utover de rammer organisasjonen har hatt økonomisk fundament til. Hvis ikke Antirasistisk Senter ser seg i stand til å finansiere sin virksomhet på annen måte enn ved statlig driftsstøtte, vil det derfor være nødvendig for senteret å redusere sin virksomhet innenfor enkelte områder i 1996. Jeg understreker imidlertid at dette ikke er et resultat av at departementet har redusert den ordinære driftsstøtten til senteret fra 1995 til 1996.

Nivået på driftsstøtten til Antirasistisk Senter må ses i sammenheng med støtten til andre organisasjoner på flyktning- og innvandrerfeltet. Dersom den ordinære driftsbevilgningen til senteret skulle økes med mer enn 50.000 kr fra 1995 til 1996, måtte dette gå på bekostning av støtten til andre landsdekkende innvandrerorganisasjoner og/eller støtten til holdningsskapende opplysningsarbeid. Det har etter hvert blitt etablert flere organisasjoner som etter min oppfatning utfører et svært viktig arbeid innenfor mange av de samme satsingsområdene som Antirasistisk Senter har prioritert, og som det også er viktig for departementet å støtte økonomisk. Det gjelder for eksempel organisasjoner som Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering, NOAS, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og det såkalte MIRA-senteret.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Bakgrunnen for spørsmålet mitt er eit oppslag i Arbeiderbladet den 9. februar 1996, der det går fram at den statlege stønaden til Antirasistisk Senter vil medføra at senteret for 1996 må redusera bemanninga. Ved nærmare undersøkingar omkring dette viste det seg at det her faktisk er snakk om ein reduksjon frå fem til to og eit halvt årsverk. Går vi inn på andre område som det blei gjeve stønad til, er det slik at « Ungdomskampanjen mot rasisme », opphavleg i regi av Europarådet, til saman fekk 10,1 mill. kr i 1993 og 1994, og det er sagt at mykje av det arbeidet vil bli vidareført gjennom eit nettverk omkring Antirasistisk Senter. Ville det ikkje då vera rimeleg å auka tilskotet, slik at dei òg kunne auka bemanninga ved dette senteret?

Statsråd Gunnar Berge: Ja, nå er det altså to ting som skjer. For det første er dette den organisasjonen som får mest støtte relativt sett, og for det andre så får de også en økning fra 1995 til 1996. Det de ikke får, er en videreføring av den ekstraordinære støtten som de fikk for å sanere gamle underskudd, og som gikk langt utover det de egentlig hadde budsjett for. Og det skulle jo bare mangle at en organisasjon kan gå langt utover sine budsjetter på utgiftssiden og så bare komme og levere regningen til staten! Hva slags moral er det? Såpass må en kunne ta dem i skole.

Men la meg også - helt uavhengig av det som har stått i avisen - si at vi har hatt fornuftige samtaler med Antirasistisk Senter om dette, og de er fullt ut innforstått, slik jeg har oppfattet det, med de tiltak som det har vært nødvendig å sette i verk for å få balanse mellom utgifter og inntekter. Og det er jo ellers sånn i andre sammenhenger at også Stortinget er opptatt av at de pengene som bevilges til organisasjoner, blir forsvarlig forvaltet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Lat meg fyrst streka under at eg er heilt einig i at midlane skal forvaltast forsvarleg, og eg er veldig glad for at Kommunaldepartementet har gått inn og medverka til ei betre økonomistyring. Departementet hadde òg midlar fordi stortingsfleirtalet - utanom Arbeidarpartiet - løyvde 5 mill. kr ekstra til antirasistisk arbeid i 1995. Ser vi noko nærare på Antirasistisk Senter, blei det etablert i 1978. Dei har kunnskap, erfaring og eit eineståande nettverk, og dei er ei plattform overfor både skular, organisasjonar og enkeltpersonar. Kampen mot rasisme og framandfrykt må intensiverast. I budsjettet for 1996 har statsråden løyvt 3 mill. kr til Europarådet sin ungdomskampanje. Har statsråden gått nøye inn i korleis midlane blir brukte der? Meiner han at Antirasistisk Senter har ei nøkkelrolle i kampen mot rasisme og framandfrykt i Noreg?

Statsråd Gunnar Berge: Ja, det er ingen tvil om at Antirasistisk Senter spiller en nøkkelrolle i kampen mot rasisme og fremmedfiendtlighet i vårt eget land, men de spiller ikke en slik nøkkelrolle at de kan overskride sine budsjetter uten at det får noen konsekvenser. Det tror jeg også organisasjonen sjøl er innforstått med. Hvis denne organisasjonen skulle få mer innenfor den totalbevilgningen som nå gis, ville det gått ut over andre tiltak som også er veldig viktige innenfor det samme området. Alt i alt tror jeg dette er en løsning som saken i stort er tjent med, og som også på sikt tjener Antirasistisk Senter.