Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til sosialministeren, som svarer på vegne av
helseministeren:
En omfattende undersøkelse viser at
bare en av 42 leger, en politimann, ingen sykepleier eller brannmann greide
seg tilfredsstillende i en uventet test av ferdigheter om livredning.
Overlevelsesmulighetene ved hjertestans kan bli sterkt redusert hvis
behandlende personell ikke har grunnleggende ferdigheter i gjenopplivning.
Vil statsråden bidra til at
livreddende førstehjelp vektlegges under utdanningen og ved
kursvirksomhet?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det gis i
dag undervisning i førstehjelp ved grunnutdanningen i medisin- og
sykepleiestudiet, slik at helsepersonell skal ha de nødvendige ferdigheter i
livredning. Denne opplæring blir også ivaretatt i nye studieplaner. I
forslaget til ny rammeplan for sykepleiere presiseres at sykepleiere skal ha
opplæring i praktiske førstehjelpsøvelser. Det planlegges også en styrking
av førstehjelpsopplæringen i den nye studieplanen ved grunnutdanningen i
medisin ved Universitetet i Oslo. Helsemyndighetene sikrer i dag at
helsepersonell får den nødvendige grunnopplæring gjennom arbeidet med
studieplaner og offentlig godkjenning av helsepersonell.
Jeg vil imidlertid ikke underslå at
kunnskap og ferdigheter i hjerte- og lungeredning kan bli bedre hos norsk
helsepersonell.
I undersøkelsen som det vises til, er
det pekt på at nye standard retningslinjer ved respirasjons- eller
sirkulasjonssvikt ikke er godt nok kjent. Det største problemet med
ferdigheter innen hjerte- og lungeredning er imidlertid at de færreste får
anledning til å teste sine kunnskaper i praksis og vedlikeholde disse
gjennom realistiske situasjoner. Dette feltet krever derfor stadig
repetisjon av tidligere lærdom.
Helsepersonell bør til enhver tid ta
ansvar for å vedlikeholde sine kunnskaper i livredning - dette går også fram
av de yrkesetiske retningslinjene for helsepersonell. Det er imidlertid den
enkelte arbeidsgiver innenfor helsesektoren som først og fremst bør sikre at
helsepersonell får nødvendig oppdatering og vedlikehold av ferdigheter i
førstehjelp. Dette krever at f.eks. sykehusene tar ansvar for å gjennomføre
slike oppdateringskurs. Noen sykehus følger opp dette, mens innsatsen bør
bedres andre steder. Jeg vil derfor ta opp med kommunene og fylkeskommunene
viktigheten av at arbeidsgiverne i helsesektoren ivaretar vedlikehold av
disse ferdighetene.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og den positive vinklingen hun hadde på det. Det
viser at denne undersøkelsen har vært på sin plass.
Den oppsiktsvekkende konklusjonen i
denne omfattende undersøkelsen, publisert i Den norske lægeforenings
tidsskrift, har opprørt mange. Nøkkelpersonell som skal hjelpe mennesker i
akutte situasjoner, som ved hjertestans, har ikke den nødvendige kompetanse
som er helt avgjørende for å mestre en gjenopplivningssituasjon, og det kan
bli meget skjebnesvangert.
Jeg er enig med statsråden i at
personellet selv plikter å kunne håndtere sin arbeidssituasjon i slike
viktige situasjoner. En av forklaringene på at de ikke gjør det, kan være
at 50 % av deltakerne i undersøkelsen mener at de selv hadde de nødvendige
kunnskapene. Men når dette praktisk skulle prøves, var det bare 1 % som
kunne utføre det i realiteten.
Nå viser det seg bl.a. i Nederland,
hvor man er kommet lenger på dette området, at man må utføre
gjenopplivningsprøver for dem som jobber i faget, hver sjette måned.
(Presidenten klubber.) Mener statsråden det vil være fornuftig å gjennomføre
regelmessig trening såpass ofte også her i Norge for å få en fullgod
utdannelse på dette området?
Presidenten: Presidenten finner grunn
til å minne om tilmålt taletid.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det
største problemet innenfor lunge- og hjerteredning er å få testet og
vedlikeholdt sine kunnskaper og ferdigheter i praksis. Det er viktig at
helse- og redningspersonell får regelmessig trening for å vedlikeholde og
forbedre sine kunnskaper i livredning.
Muligheten for suksess ved
gjenopplivning av pasienter med hjertestans bygger imidlertid på flere
faktorer. Disse faktorene er tidlig varsling, det at lekfolk foretar riktig
behandling, og at korrigering av hjerterytmen skjer raskt. Det vil derfor
være viktig også å sikre befolkningen og ambulansepersonell god opplæring om
livredning. Utbygging av medisinsk nødtelefon og akuttmedisinske
kommunikasjonssentraler er et viktig ledd i dette.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Det kom også fram i denne
undersøkelsen at to tredjedeler av deltakerne hadde hatt bruk for kunnskaper
i livreddende førstehjelp i en arbeidssituasjon, men det var samtidig
manifestert at de aller fleste av dem ikke kunne gjøre dette
tilfredsstillende. Dette har blitt slått stort opp i mediene, og jeg håper
jo at det initiativ og de tiltakene som statsråden nå ønsker å få satt i
verk, vil bidra til at man kan gjenopprette tilliten til redningspersonellet
når det gjelder gjenoppliving.