Stortinget - Møte onsdag den 21. februar 1996

Dato: 21.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren, som svarer på vegne av helseministeren:

En omfattende undersøkelse viser at bare en av 42 leger, en politimann, ingen sykepleier eller brannmann greide seg tilfredsstillende i en uventet test av ferdigheter om livredning. Overlevelsesmulighetene ved hjertestans kan bli sterkt redusert hvis behandlende personell ikke har grunnleggende ferdigheter i gjenopplivning.

Vil statsråden bidra til at livreddende førstehjelp vektlegges under utdanningen og ved kursvirksomhet?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det gis i dag undervisning i førstehjelp ved grunnutdanningen i medisin- og sykepleiestudiet, slik at helsepersonell skal ha de nødvendige ferdigheter i livredning. Denne opplæring blir også ivaretatt i nye studieplaner. I forslaget til ny rammeplan for sykepleiere presiseres at sykepleiere skal ha opplæring i praktiske førstehjelpsøvelser. Det planlegges også en styrking av førstehjelpsopplæringen i den nye studieplanen ved grunnutdanningen i medisin ved Universitetet i Oslo. Helsemyndighetene sikrer i dag at helsepersonell får den nødvendige grunnopplæring gjennom arbeidet med studieplaner og offentlig godkjenning av helsepersonell.

Jeg vil imidlertid ikke underslå at kunnskap og ferdigheter i hjerte- og lungeredning kan bli bedre hos norsk helsepersonell.

I undersøkelsen som det vises til, er det pekt på at nye standard retningslinjer ved respirasjons- eller sirkulasjonssvikt ikke er godt nok kjent. Det største problemet med ferdigheter innen hjerte- og lungeredning er imidlertid at de færreste får anledning til å teste sine kunnskaper i praksis og vedlikeholde disse gjennom realistiske situasjoner. Dette feltet krever derfor stadig repetisjon av tidligere lærdom.

Helsepersonell bør til enhver tid ta ansvar for å vedlikeholde sine kunnskaper i livredning - dette går også fram av de yrkesetiske retningslinjene for helsepersonell. Det er imidlertid den enkelte arbeidsgiver innenfor helsesektoren som først og fremst bør sikre at helsepersonell får nødvendig oppdatering og vedlikehold av ferdigheter i førstehjelp. Dette krever at f.eks. sykehusene tar ansvar for å gjennomføre slike oppdateringskurs. Noen sykehus følger opp dette, mens innsatsen bør bedres andre steder. Jeg vil derfor ta opp med kommunene og fylkeskommunene viktigheten av at arbeidsgiverne i helsesektoren ivaretar vedlikehold av disse ferdighetene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og den positive vinklingen hun hadde på det. Det viser at denne undersøkelsen har vært på sin plass.

Den oppsiktsvekkende konklusjonen i denne omfattende undersøkelsen, publisert i Den norske lægeforenings tidsskrift, har opprørt mange. Nøkkelpersonell som skal hjelpe mennesker i akutte situasjoner, som ved hjertestans, har ikke den nødvendige kompetanse som er helt avgjørende for å mestre en gjenopplivningssituasjon, og det kan bli meget skjebnesvangert.

Jeg er enig med statsråden i at personellet selv plikter å kunne håndtere sin arbeidssituasjon i slike viktige situasjoner. En av forklaringene på at de ikke gjør det, kan være at 50 % av deltakerne i undersøkelsen mener at de selv hadde de nødvendige kunnskapene. Men når dette praktisk skulle prøves, var det bare 1 % som kunne utføre det i realiteten.

Nå viser det seg bl.a. i Nederland, hvor man er kommet lenger på dette området, at man må utføre gjenopplivningsprøver for dem som jobber i faget, hver sjette måned. (Presidenten klubber.) Mener statsråden det vil være fornuftig å gjennomføre regelmessig trening såpass ofte også her i Norge for å få en fullgod utdannelse på dette området?

Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om tilmålt taletid.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det største problemet innenfor lunge- og hjerteredning er å få testet og vedlikeholdt sine kunnskaper og ferdigheter i praksis. Det er viktig at helse- og redningspersonell får regelmessig trening for å vedlikeholde og forbedre sine kunnskaper i livredning.

Muligheten for suksess ved gjenopplivning av pasienter med hjertestans bygger imidlertid på flere faktorer. Disse faktorene er tidlig varsling, det at lekfolk foretar riktig behandling, og at korrigering av hjerterytmen skjer raskt. Det vil derfor være viktig også å sikre befolkningen og ambulansepersonell god opplæring om livredning. Utbygging av medisinsk nødtelefon og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler er et viktig ledd i dette.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det kom også fram i denne undersøkelsen at to tredjedeler av deltakerne hadde hatt bruk for kunnskaper i livreddende førstehjelp i en arbeidssituasjon, men det var samtidig manifestert at de aller fleste av dem ikke kunne gjøre dette tilfredsstillende. Dette har blitt slått stort opp i mediene, og jeg håper jo at det initiativ og de tiltakene som statsråden nå ønsker å få satt i verk, vil bidra til at man kan gjenopprette tilliten til redningspersonellet når det gjelder gjenoppliving.