Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 1996

Dato: 28.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 15

John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Hva er Statens helsetilsyns faglige begrunnelse for prinsipielt å si nei til å gi amfetaminpreparatet Ritalin til voksne hyperaktive som har fått diagnosen MBD?

Statsråd Gudmund Hernes: Bruken av sentralstimulerende legemidler hos voksne med hyperkinetiske forstyrrelser er omstridt, og Statens helsetilsyn har oppnevnt en egen faggruppe som skal gi råd om forskrivning av slike legemidler. Voksne med hyperkinetiske forstyrrelser kan ha sammensatte atferdsforstyrrelser og problemer med sosial fungering, for noen også stoffmisbruk og kriminalitet. Tiltak vil derfor, også for voksne, være sammensatte og omfattende, og inkludere sosiale, pedagogiske og medisinske tiltak som er tilpasset den enkelte. Det er imidlertid ønskelig at effekten av behandling med Ritalin hos pasienter som først i voksen alder får diagnosen hyperkinetisk atferdssyndrom, kan dokumenteres like godt som det kreves for å oppnå godkjenning av bruk av andre legemidler. Helsetilsynet anser i dag dokumentasjonen for bruk av Ritalin i behandling av hyperkinetisk atferdssyndrom som mangelfull. Behandlingen av voksne pasienter anses fremdeles som utprøvende, og vil derfor bare tillates innenfor rammen av vitenskapelige kliniske utprøvinger.

Myndigheter og behandlingsapparatet har imidlertid behov for større kunnskaper på feltet. Som ledd i det videre arbeid har Statens Helsetilsyn derfor besluttet at det skal gjøres en ny og oppdaterende gjennomgang av den vitenskapelige dokumentasjonen med henblikk på effekt av Ritalin hos voksne. Gjennomgangen forventes ferdig før sommeren 1996.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Spørsmålet om å tillate amfetaminpreparatet Ritalin til voksne MBD-pasienter omfatter kun en meget liten gruppe, selv om tallene er noe usikre. Mange av disse har imidlertid en livssituasjon som er uhyre vanskelig og komplisert, og som skaper utrygghet i familie og nærmiljø. Ritalin synes foreløpig å være det eneste middel som kan stabilisere disse pasientene, gi en brukbar livskvalitet og hindre bruk av andre rusmidler. Ritalin er, som kjent, et anerkjent medikament for behandling av barn med denne diagnose.

Er det ikke bedre og mer humant å tillate Ritalin for voksne, selv om det er en viss tilvenningsfare, når dette kan forhindre alvorlig selvdestruksjon, rus og kriminalitet?

Statsråd Gudmund Hernes: Det kløyvende begrep i representantens innlegg var ordet « synes », at det « synes » å ha en stabiliserende virkning, men det betyr ikke at det vites å ha en slik virkning. Det er nettopp for å bringe dette på det rene at Helsetilsynet her vil foreta en vitenskapelig dokumentasjon. Når denne forventes å være ferdigstilt før sommeren, vil jeg også tro at konklusjonene kan trekkes såpass raskt at eventuelle belastninger for de berørte pasienter vil være overkommelige - spesielt når man tar hensyn til at dette preparatet kan ha ugunstige bivirkninger, som også må vurderes før den endelige konklusjonen trekkes.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret og gjør oppmerksom på at Helsetilsynet er i gang med å utrede spørsmålet.

Mitt siste tilleggsspørsmål til helseministeren er: Vil helseministeren medvirke til at man kan etablere et prøveprosjekt med Ritalin for disse pasientene, hvis man rent dokumentasjonsmessig ikke kan påstå at virkningen er så god som noen vil mene den er? Det ville være en fordel. Et slikt prosjekt kunne ha tilsyn av en fylkeslege i det distriktet prosjektet måtte bli etablert.

Statsråd Gudmund Hernes: Det forslag som representanten her fremmer, er interessant, men jeg tror ikke at jeg her på stående fot bør ta standpunkt til et forskningsprosjekt. Jeg er heller ikke sikker på om jeg med det ansvarsområde jeg har, bør gå inn på et slikt detaljeringsnivå. Men jeg går ut fra at et av de elementer som vil inngå i konklusjonen fra Helsetilsynet, vil være spørsmålet om - hvis man nå har utilstrekkelig kunnskap - hvordan man eventuelt skal skaffe seg mer kunnskap. Og da taler vi om et prosjekt med utprøving av medisinen og dens virkninger.