Annelise Høegh (H):
Jeg skal så få
stille følgende spørsmål til helseministeren:
Helseministeren er blitt lansert som
en « reformkost » som vil stoppe den store avgangen av leger fra offentlige
sykehus og få en mer rasjonell sykehusstruktur.
Betyr dette at statsråden vil
oppfordre sykehusene til å la helsepersonell benytte lokaler og utstyr til
privat virksomhet på fritiden, og gå inn for en nasjonal sykehusplan, slik
Høyre foreslo under behandlingen av helsemeldingen?
Statsråd Gudmund Hernes:
Å sikre et
likeverdig helsetilbud uansett hvor pasientene bor i landet og hvilken
sosial situasjon de er i, er et hovedmål for Arbeiderpartiets helsepolitikk.
Dette forutsetter et tilstrekkelig antall fagpersonale innen de ulike
helsetjenestene. En rekke legespesialiststillinger er ubesatt i sykehusene,
og dette kan sette det likeverdige helsetilbudet i fare.
Jeg vurderer derfor en rekke tiltak
for å sikre at helsepersonalets kapasitet og sykehusenes utstyr blir
utnyttet best mulig. Å la personalet utnytte lokaler og utstyr til privat
virksomhet i fritiden, og fordelene og ulempene ved det, er ett av
alternativene som blir vurdert, inklusiv å la leger bruke offentlige lokaler
og utstyr til privat praksis.
Det foregår også noen forsøk både i
Rogaland og Kongsberg som jeg vil se nærmere på i den forbindelse.
I oppfølgingen av helsemeldingen er nå
det såkalte Hellandsvik-utvalget i arbeid for å se på ulike styringsformer
for sykehusene. Innstillingen vil foreligge i midten av mars, og vil
deretter bli sendt ut på høring.
De regionale helseplanene som var
omtalt i helsemeldingen, er under ferdigstillelse.
Med utgangspunkt i forslag fremkommet
i disse arbeidene vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til
tiltak for å oppnå en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og når det
gjelder styring av sykehusene.
Annelise Høegh (H):
Vi er blitt vant
til å være fornøyd med lite, så jeg vil takke for dette svaret og si at det
iallfall var noe mer oppmuntrende enn de forrige.
Jeg synes det er interessant å se
tilbake på hvordan statsråden er blitt omtalt. Og Dagbladet skrev i sin
leder den 23. desember i fjor:
Når
Gudmund Hernes tar over som helseminister, betyr det at statsminister Gro Harlem
Brundtland ser behovet for reformer innen denne viktige og ressurskrevende sektoren.
Det kan trenges.
Men ved behandlingen av helsemeldingen
i fjor avviste Arbeiderpartiet, anført av Thorbjørn Jagland og Werner
Christie, grunnleggende reformer som ble foreslått. Er det da slik at
statsministeren og den nye helseministeren ser annerledes på behovet for
reformer i helsesektoren enn det Thorbjørn Jagland og Werner Christie
gjorde? Og kan vi med utgangspunkt i det relativt positive svar som ble
gitt, forvente en ny helsemelding fra den nye statsråden, slik at vi kan ta
fatt i problemene på nytt og kanskje gi dem en bedre løsning enn til i dag?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg tror ikke
det er noen uenighet i Arbeiderpartiet om behovet for reformer for
helsesektoren. Jeg tror også at det må legges til at det at det trengs
reformer i helsesektoren, ikke er identisk med at de reformer som trengs, er
de reformer som Høyre har foreslått.
Når det gjelder akkurat det tiltak som
her nevnes, er ordningen prøvd før. Den hadde da en del uheldige
bivirkninger, og spørsmålet er: Kan man modifisere det opplegg som tidligere
var brukt, eller finne en annen modell for bruk av lokaler og utstyr ved
offentlige sykehus, som ikke får de vridningsvirkninger som vi tidligere har
sett? Det er først hvis svaret på dette er positivt, at man kan gå inn på
ordningen. Men det er - slik jeg også har vært inne på i et tidligere
spørsmål i dag - ikke så enkelt. Det er kanskje en av de viktigste av alle
sosialdemokratiske lærdommer at det ikke alltid er så enkelt med enkle
reformer, slik jeg også forsøkte å gjøre oppmerksom på i svaret til hr
Petersen.
Annelise Høegh (H):
Jeg vil først få
bemerke at det er grunn til å presisere at når Arbeiderpartiet stadig prøver
å gjøre synet på og ønsket om å ha en likeverdig helsepolitikk uavhengig av
hvor man bor og hvilken sosial stilling man har, som et særkjenne for
Arbeiderpartiets helsepolitikk, er det en tilsnikelse som savner grunnlag i
virkeligheten. Dette er en felles politikk for samtlige norske partier.
Den står nedfelt i helsemeldingen, og den er uttrykt av samtlige partier.
Så det står vi felles om. Det er derfor jeg også tror at det er litt for
lettvint bare med et flir å si at alle tanker som er tenkt av Høyre, kan
avvises fordi de er tenkt av Høyre. Vi har faktisk stor støtte for det
vesentligste av våre nye forslag til forbedring i det offentlige
helsevesenet i faglige organisasjoner og i personellets og pasientenes
organisasjoner. Vi har ikke funnet på alt selv, men vi har lyttet til
andre.
Jeg hadde håpet og trodd at det også
var det helseministeren nå var i gang med. (Presidenten klubber.) Derfor vil
jeg si som den kloke mannen sa, at den politiker som ikke tror på mirakler,
han er ingen realist -
Presidenten: Presidenten gjør
oppmerksom på at taletiden er ute!
Annelise Høegh (H):
- så jeg håper
ennå.
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg har aldri
påstått at Høyre ikke ønsker et likeverdig helsetilbud. Men hvis jeg skal
sitere et tidligere medlem av Høyre, Lars Roar Langslet, sa han at det
første krav til virkemiddel er at det faktisk virker. Når man skal vurdere
virkemidler i helsesektoren, er det ikke nok å ønske seg likeverdighet. Man
må også ta i bruk de virkemidler som faktisk fører til det, og man må sørge
for at valget av virkemidler ikke er slik at hensikten undergraves via de
indirekte virkninger. Det er nettopp for å skaffe meg oversikt over hva de
mulige konsekvenser av andre ordninger kan være, at jeg bruker så pass mye
tid på å se på både hva behovene i helsesektoren er, og hva mulige reformer
kan være. Da vil det ikke bli tale om å legge frem en ny helsemelding, men
derimot er det på tale å komme med en redegjørelse for Stortinget. Og det
er selvsagt noe jeg vil gjøre med glede.