Eirin Faldet (A):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Hovedregelen i dagens dagpengelov er
at studenter og skoleelever ikke har rett til dagpenger når de er opptatt
med skolegang eller studier. Dette har medført at fremmedspråklige som
arbeider om kvelden og tar norskopplæring på dagtid, ikke har
dagpengerettigheter dersom de mister arbeidet og samtidig fortsetter sin
norskopplæring.
Vil departementet endre lovverket slik
at en grunnleggende norskopplæring for fremmedspråklige lar seg kombinere
med dagpengerettigheter?
Statsråd Gunnar Berge:
Formålet med
dagpengeordningen er å gi inntektssikring ved arbeidsledighet i den tid den
arbeidsledige søker om nytt arbeid. Et av de viktigste vilkårene for rett
til dagpenger er følgelig at en må være reell arbeidssøker. I dette
begrepet ligger bl.a. at stønadsmottaker må være klar til å ta arbeid, være
disponibel for arbeidsmarkedet og sjøl aktivt søke arbeid.
De som er under utdanning eller
opplæring, er trolig ikke like aktive arbeidssøkere som andre
stønadsmottakere. Før utdanningen eller opplæringen er fullført, må den
generelt antas å gi redusert motivasjon for å ta arbeid.
Ordinær utdanning skal ikke kunne
finansieres av dagpengeordningen. En slik finansiering ville stride mot
dagpengeordningens intensjon samt medføre en urimelig forskjellsbehandling
mellom personer som mottar arbeidsledighetstrygd under utdanning fordi de
har tjent opp rett til dagpenger, og personer som må finansiere utdanning
eller opplæring gjennom lån eller egenfinansiering.
På denne bakgrunn er hovedregelen at
studenter og skoleelever ikke anses som disponible for arbeidsmarkedet eller
som reelle arbeidssøkere så lenge de er under utdanning eller opplæring.
Denne gruppen har derfor ikke rett til dagpenger.
Det er imidlertid positivt at ledige
på egen hånd bedrer sin kompetanse slik at de blir mer attraktive på
arbeidsmarkedet - f.eks. at innvandrere bedrer sine norskkunnskaper. Derfor
er regelverket for dagpenger slik at arbeidssøker har visse muligheter til å
ta utdanning eller opplæring og samtidig beholde dagpengene.
Dagpengeregelverket åpner for muligheten til bl.a. å følge kurs i
arbeidsmarkedsetatens regi, ta utdanning på dagtid under tre måneder, delta
på helgekurs på dagtid samt å ta utdanning på kveldstid når
undervisningsopplegget er tilrettelagt for dette. Innenfor disse rammene
kan fremmedspråklige i dag kombinere opplæring i norsk med å motta
dagpenger. Jeg ser det ikke som aktuelt å utvide adgangen til å kombinere
dagpenger og utdanning ytterligere.
Eirin Faldet (A):
Dette svaret fikk
meg ikke akkurat til å ta bølgen.
Jeg vil presisere at intensjonen med
spørsmålet var å påpeke at grunnleggende norskopplæring ikke bør sidestilles
med annen utdanning. Ett av de mange problemer innvandrere møter når det
gjelder integrering i vårt samfunn, er jo språkproblemet Jeg mener at
norskopplæring for fremmedspråklige ikke er et vanlig skoletilbud. Det gir
ingen formell kompetanse og gir heller ikke rett til studielån. Likevel er
norskkunnskaper tvingende nødvendig for arbeidssøkere i dag. Vi har unntak
i vårt lovverk på en rekke områder når viktige samfunnsforhold og hensynet
til utsatte grupper taler for dette. Jeg spør: Kan statsråden være enig i
at norskopplæring for fremmedspråklige er et slikt område?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg er
selvfølgelig helt enig i at norskopplæring for innvandrere er helt
avgjørende for å lykkes i integreringsprosessen, og ikke minst for
muligheten til senere å få seg fast arbeid bl.a. På den annen side må dette
hensynet avveies og ses i sammenheng med de regler og retningslinjer en er
nødt til å ha når det gjelder dagpenger, og som Stortinget ikke minst har
vært veldig opptatt av at vi skal følge veldig strengt. Men regelverket er
ikke så stivbent at det ikke er muligheter for en viss fleksibilitet, og det
går an å bruke vett og forstand også på dette området. Og jeg tror at hvis
man gjør det, kan man finne praktiske og fornuftige løsninger som vil være
tilfredsstillende i de aller fleste tilfeller, og jeg er innstilt på at
arbeidsmarkedsetaten her skal utvise nødvendig konduite i behandlingen av
enkeltsaker, men altså innenfor rammen av det regelverk som gjelder.