Hallgrim Berg (H):
Eg skal få lov til
å stilla følgjande spørsmål til den vyrde kulturministeren:
Noreg har eit stort potensial som
opptaksland for utanlandsk film- og fjernsynsproduksjon. Natur, klima,
bygningsmiljø, osv. kan gjennom målretta presentasjon føra til etterspurnad
av lokalitetar, tekniske produksjonstenester, m.m.
Vil departementet ta initiativ til å
utvikla eit handlingsprogram og maknadsføra konseptet, slik at det kan bli
skapt ei audiovisuell eksportnæring?
Statsråd Åse Kleveland:
Det er neppe
nødvendig for meg å påpeke at jeg ville hilse velkommen en økt bruk av Norge
som opptaksland for utenlandske film- og fjernsynsproduksjoner. Vi har
flere meget gode eksempler på at utenlandske filmprodusenter har benyttet
Norge som opptaksland, og vi har enda flere eksempler på at utenlandske
fjernsynsproduksjoner og reklamefilmer tas opp her i landet.
Vi har, som representanten Berg sier,
norsk natur, klima og bygningsmiljø - og jeg vil også tilføye kompetanse -
som gjør Norge attraktivt som opptaksland. Men hvis vi sammenligner oss med
andre land som i større grad har klart å tiltrekke seg utenlandske film- og
TV-produsenter, finner vi nok at de ofte har andre konkurransefortrinn som
veier tungt for den internasjonale filmindustrien. For eksempel spiller
språk - og ikke minst det samlede kostnadsnivå - en viktig rolle når mange
utenlandske filmprodusenter velger f.eks. Irland som opptakssted. Den økte
aktiviteten i norsk filmbransje de senere årene har bidratt - og kan også i
fremtiden bidra - til at Norge etter hvert i økende grad brukes som
opptakssted for utenlandske produksjoner fordi norske filmprodusenter i
stadig større grad deltar i co-produksjoner med produsenter fra andre land.
Norges deltakelse i nordiske og europeiske filmfond og audiovisuelle
programmer vil også kunne bidra til denne utviklingen. Som representanten
Berg påpeker, vil dette profilere Norge og markedsføre norske varer og
tjenester i utlandet.
Noe handlingsprogram for denne
eksporten ser jeg ikke at det er naturlig for Kulturdepartementet å gå inn i
nå. Det er viktig å understreke at markedsføring av Norge på denne måten er
oppgaver som ikke minst sorterer under eksportmyndighetene og
Utenriksdepartementet, og som også derfor bør vurderes av disse instanser.
Hallgrim Berg (H):
Eg takkar
statsråden for svaret. Me er samde om at det ligg godt til rette for at
Noreg skal kunna bli eit opptaksland som på denne måten kan utvikla
arbeidsplassar, ikkje minst når det gjeld ny økonomisk aktivitet i område av
landet som treng det, og som har den naturen, dei miljøa, det klimaet, dei
sesongane og det lyset og mørket som trengst for å laga viktige element i
filmproduksjon.
Eg er litt skuffa når statsråden seier
at dette ikkje er noka naturleg oppgåve for Kulturdepartementet. Eg meiner
sjølvsagt ikkje at Kulturdepartementet åleine skal utvikla eit
handlingsprogram for denne audiovisuelle eksportnæringa, men for å få fart
på sjølve ideen og utvikla konseptet synest eg det ville vera naturleg at
Kulturdepartementet tok initiativet til eit sammøte med kanskje andre
departement, NORTRA og filmbransjen. Eg vil spørja statsråden om ho kunne
tenkja seg å vera den som spelte ballen i gang?
Statsråd Åse Kleveland:
På dette
direkte spørsmålet kan jeg si at jeg godt kan tenke meg å sende denne ideen
over til Utenriksdepartementet og be dem - sammen med de tilliggende
herligheter - å vurdere en idé som dette. Da dette er et såpass stort
område - og likevel et såpass perifert område - for Kulturdepartementet, ber
jeg om forståelse for at jeg ikke kan stå her og si at dette vil bli gitt
høyeste prioritet. Det går også på det at hvis dette skulle bli et
handlingsprogram under Kulturdepartementet, er det i så tilfelle noe som må
finansieres av Kulturdepartementet, og da sannsynligvis innenfor de
audiovisuelle midlene. Dem ønsker vi å prioritere først og fremst til en
norsk audiovisuell produksjon som vi forhåpentligvis kan få eksportert.
Hallgrim Berg (H):
Eg er takksam for
alle oppfølgingar i denne viktige og gode saka. Det er fint at
Kulturdepartementet kan senda ideen med påteikning over til
Utanriksdepartementet, men eg ville nok setja pris på at departementet
kanskje også deltok i ein runde på to-tre møte saman med bransjen og kanskje
andre departement for å få denne ideen skikkeleg i gang.
Eg vil òg minna om at dette ikkje er
ein særidé frå Høgre. I budsjettinnstillinga før jul var også Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti med på desse ideane, og det var heller ikkje nokon
andre som dissenterte. Eg har difor tolka det slik at det faktisk er eit
fleirtal i Stortinget - i alle fall er det ikkje uttrykt noko fleirtal mot -
for å utvikla desse ideane om Noreg som audiovisuell eksportnasjon vidare.
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg er klar
over at det var et mindretallsforslag når det gjaldt denne saken, men jeg
vil også minne om at det var Høyre som i forbindelse med statsbudsjettet for
1996 fremmet forslag om å redusere bevilgningene til tilskuddsordningene til
norsk filmproduksjon med 20 mill. kr. Heldigvis fikk man ikke flertall for
det, men jeg ser det litt som et tankekors at man på den ene siden er så
opptatt av at vi skal bruke penger for å få utenlandske selskaper til å
komme hit for å lage film, samtidig som man ønsker å redusere norsk
filmproduksjon.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på
dagens kart ferdigbehandlet.